Musikere var et yndet motiv, for eksempel på mosaikker.

© British Museum & Shutterstock

Historiske toner: Slik spilte man musikk

Musikantenes rolle i samfunnet har skiftet en del gjennom historien. De gamle romerne ga ikke musikere den anerkjennelsen de ønsket, men i middelalderen ble de nærmest betraktet som kongelige.

Romerne betraktet ikke musikere som kunstnere

Musikk spilte en fremtredende rolle i stort sett alle deler av det romerske samfunnet. Sang og spill akkompagnerte livets fester fra bryllup til begravelse, og var også en fast bestanddel i religiøse og verdslige leker og festivaler.

Ved ofringer tjente musikken til å ære gudene og til å holde onde krefter borte. Gladiatorkamper ble dessuten ofte ledsaget av orgel, tuba og andre blåseinstrumenter. Musikk hørte også med til danseforestillinger og skuespill.

Evnen til å spille og synge var høyt verdsatt i Roma, og musikken ble støttet av byens ledende menn, så som keiserne Augustus og Nero, som selv spilte lyre.

Romernes instrumenter lignet dem vi kjenner i dag. Tromme og fløyte var populært, og det samme var tuba og andre blåsere, som kunne høres i folkemengden.

Fordel: Musikk holdt humøret oppe hos romerne. Musikk var bra for moralen og bidro til å styrke samholdet blant borgerne i Roma.

Ulempe: Sang og musikk ble aldri riktig fint. Romerne så musikk som underholdning. Musikere ble derfor ikke sett på som ekte kunstnere.

I middelalderen hadde kongelige egne musikanter

Harpespill var et fast innslag ved sammenkomster på middelalderens skotske og irske slott. Konger og stormenn satte sin ære i å ha sine egne musikanter som bodde på slottet.

De kongelige musikerne nøt stor anseelse og mange privilegier. Harpens popularitet skyldtes den lette, eteriske klangen, som passet godt til både sang og diktopplesning.

Den fine, karakteristiske klangen kom fra rammen, som var skåret ut av et enkelt stykke piletre. Harpestrengene var laget av messing.

Harpespill foregikk med neglene.

© Thomas Pennant/National Library of Wales

På 1700-tallet kunne alle bli musikere

Selv folk uten den minste kjennskap til toner og noter kunne nå bli musikanter. Med et håndorgel trengte musikeren nemlig bare å dreie på et håndtak for å spille de vakreste melodier.

Musikken var kodet inn i en trommel ved hjelp av et system av tapper, der hver tapp svarte til en tone. Hver enkelt trommel spilte bare én melodi, og tromlene var dyre, så orgelspiller- ens repertoar begrenset seg gjerne til svært få musikkstykker.

Tykkelsen på trommelen kom an på hvor langt musikkstykket var.

© Shutterstock