I 1950-årene skapte pin-up-modellene mote blant husmødre med høye hæler.

© Mary Evans

Høye hæler: Fra krigerstøvler til syndig stilett

Høye hæler blir vanlig i Vest-Europa på begynnelsen av 1600-tallet, da som praktisk herremote som gjør det lettere å holde foten i stigbøylen. Snart faller også kvinnene for de høye hælene, og siden har moteindustrien holdt seg i høyden.

I 1598 drar de to engelske brødrene Anthony og Robert Shirley til Persia for å trene den mektige sjah Abbas' hær til det forestående opprøret mot det osmanske riket.

Alliansen mellom Persia og Vest-Europa styrkes i disse årene, og en bølge av fascinasjon for det eksotiske Østen skyller inn over Europa.

Da de feterte eventyrerne Anthony og Robert vender hjem i høyhælte persiske ridestøvler, skaper de øyeblikkelig mote.

Dessuten gjør hælene det lettere å ri, og de beskytter adelsmennenes fine klær mot støv og søle i gatene. Over­klassens kvinner begynner også å bruke hæler. Kvinnene er allerede vant til å være i høyden.

De har gått med «styltesko» med platåsåler for å markere sin sosiale status helt siden 1400-tallet.

Men i takt med at de lavere sosiale klasser også har begynt å bruke styltesko, har adelskvinnene følt at de har vært nødt til å øke høyden på stylteskoene så mye – noen ganger til over en halv meter – at de nå er umulige å bevege seg rundt i.

De høye hælene kommer derfor som en kjærkommen avløser.

Etter hvert som de lavere klassene også begynner bruke hæler, gjentar historien seg: Overklassen øker hælhøyden.

Midt på 1600-tallet har hælene blitt så høye at de er umulige å arbeide i, og dermed forbeholdt overklassen.

1600-tallet: Persiskekrigeres høye hæler skaper mote i Vest-Europa.

© Polfoto/Corbis

Høyhælte til hoffet

De høye hælene blir ikke bare et symbol på klasse, men også på makt.

I 1670-årene utsteder Frankrikes konge, Solkongen Ludvig 14., et dekret om at bare aristokrater med adgang til hoffet får bruke sko med røde hæler.

Frankrike kommer dermed, som så mange ganger siden, til å diktere moten. De røde hælene brer seg nemlig som en farsott til resten av Europa.

Mennenes hæler skiller seg ut ved å være robuste og firkantede, mens kvinnenes er høyere og mer grasiøse.

Etter hvert som opplysningstidens dyrkelse av det naturlige, frie individet vinner innpass, blir hælene i økende grad betraktet som et uttrykk for irrasjonell kvinnelighet.

Fra 1730 forsvinner hælene helt fra mennenes fottøy, og resten av århundret møter de motbør. Under den franske revolusjon blir hælen et symbol på aristokratiets late livsstil – ikke minst da Marie-Antoinette i 1793 går til skafottet iført hæler.

Rå mannfolk og syndige kvinner

På 1800-tallet begynner amerikanske cowboyer å gå med høye hæler. I likhet
med Persias krigere bruker de hælene til å sikre seg solid fotfeste i stigbøylene.

Århundret er også kjennetegnet ved at den økende industrialiseringen sikrer billigere forbruksvarer.

Fra midten av 1800-tallet dukker varemagasiner opp i Vest-Europas storbyer. Her går kvinnene på kafé og i butikker, ikke minst for å shoppe sko, som nå fås i mange prisklasser.

I samme periode blir de høye hælene satt i en ny sammenheng, i og med fremveksten av det erotiske fotografiet, der kvinnene poserer i hæler.

Amerikanske cowboyer tar i bruk høyhælte støvler.

© Shutterstock

Alt er lov i trange tider

Forbindelsen mellom erotikk og hæler er kommet for å bli.

Da første verdenskrig og spanskesyken reduserer tallet på menn i gifteklar alder, økes konkurransen om de gode ektemennene.

I kampens hete får hælene et oppsving, samtidig som moten blir mer utfordrende.

I 1940-årene må kvinnene igjen sende sine menn i krigen og trekke i arbeidsklær på fabrikkene, og hælhøyden krymper på hjemmefronten.

De høye hælene har til gjengjeld gode dager i felten, der fotografier av pinup-modeller på skyhøye hæler er særdeles populære.

Da krigen er over og mennene vender hjem, blir pinup-modellenes sexy påkledning mote, og tidens kvinner kler seg i korsett, strutteskjørt og høyhælte sko til hverdags.

De hjemvendte soldatene og konene deres flytter i enebolig i forstedene, og idealkvinnen blir nå husmoren som kombinerer det praktiske med det erotiske, og utfører sine huslige plikter iført høyhælte sko.

Det er imidlertid først på begynnelsen av 1950-tallet at de spisse stilettene blir en realitet.

Da er det omsider blitt mulig å masseprodusere hæler med en forsterkning i hælen – oftest laget av stål – som både er tynn og samtidig sterk nok til å bære en kvinnekropp.

Menn i hæler

På 1960-tallet får mennene igjen øynene opp for høye hæler. Dette vekker stor oppsikt – ikke minst takket være tenåringsidolene The Beatles, som tar verden med storm iført høyhælte støvler.

Med 68-ernes seksuelle revolusjon og unisex-moten blir de høyhælte, robuste støvlene enda mer populære blant menn.

Outrerte, militærlignende støvler med gigantiske hæler blir et varemerke for 1970-tallets glamrock-stjerner.

På 80-tallet kryr det av kortklipte karrierekvinner i bredskuldrede blazere og skyhøye stiletthæler på arbeidsmarkedet.

Hælene symboliserer fortsatt både sex og makt i 1990-årene og på 2000-tallet.

Til skoprodusentenes store glede gjør tv-serier som «Sex and the City» et skap fullt av høyhælte sko til et symbol på den moderne, bevisste og uavhengige kvinnen.