Andorras grenser har så utrolig det enn høres ikke rikket seg av flekken på 742 år.
Inntil 1278 kjempet biskopen av Urgell i Spania og greven av Foix i Frankrike innbitt om lilleputtstaten, men partene kom til slutt til enighet om at det var bedre å dele på makten.
Andorra fikk derfor en ganske unik ordning med to herskere – og den har holdt seg helt til vår tid, skjønt presidenten i Frankrike har overtatt tittelen “prins av Andorra” etter greven av Foix.
I flere århundrer skulle utsendinger fra Andorra hvert år sverge troskap til landets to makthavere – her er året 1925.
Frankrikes president er dermed verdens eneste folkevalgte monark.
Ettersom både greven og biskopen fryktet at motparten ville bryte pakten, besluttet de å demilitarisere fjellandet: Det skulle for alltid være nøytralt og aldri få en stående hær.
Som en kuriositet innebar avtalen også at innbyggerne i Andorra hvert år skulle betale fire skinker, 40 brød og litt vin i tributt. Tradisjonen holdt seg til 1993, da landet fikk sin nåværende forfatning.
Andorras unike styreform ble utfordret i 1934, da den russiske eventyreren Boris Skossyreff forsøkte å overta tronen og kunngjorde at han var Boris 1 av Andorra.
Russeren hadde betydelig politisk støtte i Andorra, men den spanske biskopen av Urgell var ikke imponert. Sammen med fire betjenter fikk han Skossyreff arrestert og kastet i fengsel.
Andorra fikk fastsatt sitt areal ved en traktat i 1278. Dermed er landets grenser Europas eldste.
Liechtenstein fikk sine nåværende grenser i 1434. Her ble Det tysk-romerske riket og de omliggende sveitsiske kantonene enige om en grenseoppgang.
San Marino fikk i 1463 tildelt området Serravalle så det ikke lenger bare besto av det italienske fjellet Monte Titano. Ingenting er endret siden.