Fra antikken og frem til renessansen fikk krigshelter ofte belønningen på slagmarken.

Hvor lenge har man delt ut medaljer?

Når ble det vanlig å hedre ledere og helter med medaljer?

Selv makedonerkongen Aleksander den store delte ut medaljer til sine offiserer, frender og vasaller omkring 330 f.Kr. Et gammelt skrift beskriver dem som «gylne knapper». I Roma delte både keiser, hær og marine ut en lang rekke dekorasjoner, for eksempel medaljer av gull, sølv og bronse. Både den enkelte legionæren og hele enheter kunne få hederstegn hvis de kjempet tappert.

Opp gjennom middelalderen hendte det at konger, adelige og religiøse overhoder delte ut medaljer. Men de kom for alvor på moten i renessansen, der lærde og kunstnere også begynte å hylle hverandre med premier.

Antall dekorasjoner økte kraftig under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. De ble delt inn i ordener, hederstegn og medaljer. Adelige, offiserer, statssjefer og senere forretningsfolk kunne opptas i ordener – brorskap inspirert av middelalderens ridderordener. Hederstegn ble gjerne tildelt for lang og tro tjeneste i militære eller sivile statsembeter, mens krigshelter fikk medaljer som belønning for innsatsen.