Da Ukraina ble selvstendig i 1991 etter Sovjetunionens sammenbrudd, håpet innbyggerne i landet at det samtidig markerte slutten på 1200 år med gjentatte invasjoner og konstant uro.
Tilbake på 800-tallet var Ukrainas hovedstad, Kyiv, sentrum i Europas største stat, Kyivriket. Det enorme riket strakte seg over det vi i dag kjenner som Ukraina, Russland og Hviterussland.
Etter at Kyivriket ble invadert av Den gylne horde på 1100-tallet, fulgte et utall invasjoner og endringer av landegrenser.
Først på begynnelsen av 1900-tallet begynte vår tids ukrainske folkeidentitet å ta form for alvor, og i forbindelse med den russiske revolusjonen og avslutningen på første verdenskrig oppsto det for første gang en selvstendig ukrainsk stat.
Uavhengigheten ble imidlertid kortvarig, for i 1922 ble landet oppslukt av Sovjetunionen.
Omskiftelig historie skaper fortsatt konflikter
Selv om ukrainerne håpet det motsatte i 1991, gir landets turbulente historie fortsatt opphav til politiske spenninger. Ukrainas uavhengighet har vært en torn i øyet på spesielt Russlands president Vladimir Putin, som gjentatte ganger har omtalt Russland som «Ukrainas moderland», og på den bakgrunn annekterte den ukrainske halvøya Krim i 2014.
Det problematiske forholdet mellom de to landene kulminerte i februar 2022 med en russisk invasjon av Ukraina.
Les også:
Her brukte den russiske presidenten Ukrainas og Russlands felles historie som argument for å gå til krig da han annonserte invasjonen i en tale til nasjonen. Han omtalte Ukraina som en kunstig stat som egentlig er en del av Russland.
Les også: Ukrainsk og russisk – hva er forskjellen?
«Det moderne Ukraina er helt og holdent skapt av Russland», sa han.
Det meste av verden var imidlertid uenig i denne tolkningen, og bl.a. EU og USA innførte derfor tøffe økonomiske sanksjoner mot Russland som svar på Putins invasjon.
