Den newzealandske haka dekker en rekke danser som landets opprinnelige maori-befolkning fremførte under forskjellige sosiale begivenheter.
Den mest berømte er en krigsdans hvis formål var å samle våpendragerne og skremme fienden før kampen.
Under denne haka utfører krigerne en lang rekke bevegelser for å vise fysisk styrke og gi inntrykk av en skremmende fremtoning.
Krigerne vil derfor bl.a. foreta store armbevegelser, gjøre grimaser, stampe i jorden og rulle med øynene.
Europeerne fikk sjokk
Da europeerne begynte å ankomme New Zealand sist på 1700-tallet, ble de uforberedte nyankomne sjokkert over maorienes voldsomme dansebevegelser.
“Krigsdansen består av forskjellige former for vridning av lemmene (...) Kort sagt blir intet utelatt som kan fremstille den menneskelige kroppen som skremmende og deformert”, skrev den engelske naturalisten Joseph Banks i 1769.
Kristne forsøkte forgjeves å stoppe dansen
Kristne misjonærer ankom New Zealand noen årtier senere og forsøkte iherdig å få bukt med den hedenske haka – bl.a. ved å presentere maoriene for salmesang.
Forsøket var fruktesløst.
Nå for tiden blir haka hovedsakelig fremført i form av en oppvisning.
Dansen er spesielt populær blant sportsfolk og er et fast innslag når New Zealands rugbylandslag spiller kamper.