10 historiske berømtheter fra Oxford Universitet
Elite-universitetets fine haller har i nesten 1000 år klekket ut en lang rekke historiske personer, men Oxfords klokeste hoder var i en klasse for seg.
De berømte karakterene fra J.R.R. Tolkiens Ringenes Herre har en særlig tilknytning til Oxford Universitet, noe du kan lære mer om i punkt 10.
1. Forfatter ga medstudenter juling
«De to store vendepunktene i livet mitt», skrev den irske forfatteren Oscar Wilde (1854-1900) noen år før sin død «var da min far sendte meg til Oxford og da samfunnet sendte meg i fengsel».
Oxford University fikk avgjørende betydning for Wildes liv, for det var her han møtte sin fremtidige elsker, lord Alfred Douglas. Forfatteren ble i 1898 dømt til to års fengsel for det homofile forholdet.
Tross samtidens strengt viktorianske normer la Wilde aldri skjul på sin flamboyante livsstil. I løpet av studietiden i Oxford dekorerte han rommet med påfuglfjær og blomster og tiltrakk stor oppmerksomhet med sitt lange hår.
Til Wildes hell var han tettbygd og kunne forsvare seg mot bant annet fire medstudenter som en dag prøvde å rasere rommet hans. Wilde sparket den ene ned trappene, slo luften ut av den andre og bar de siste to ut.
Wilde fikk en prestisjetung pris i Oxford for diktene sine og gikk ut med toppkarakterer.
«Veilederne mine var lamslått», skrev han til en venn. «Den uskikkelige gutten besto med glans!»
Med sitt lange hår og sin overdådige klesstil vakte Oscar Wilde stor oppmerksomhet i Oxford.
2. Opprørsk tenker ble utlært på Oxford
John Locke (1632-1704) tok en medisinsk utdannelse ved universitetet i Oxford, men studietiden her skulle legge grunnlaget for et ettermæle som en av de mest berømte og innflytelsesrike britiske filosofene.
Locke dro i 1683 i eksil i Nederland da han ble mistenkt for å delta i et komplott mot kong Charles 2.
Ingenting tyder på at Locke var en del av opprøret, men han la ikke skjul på at han sympatiserte med bakmennene. En av de grunnleggende tesene i Lockes teorier er nettopp at folket har rett til å avsette sine makthavere.
Filosofens politiske tanker fikk senere stor betydning for blant annet den amerikanske forfatningen.
3. Økonomisk geni hengte ut skolen sin
Adam Smith (1723-1790) står som en av historiens mest betydningsfulle økonomiske tenkere.
Han viste seg tidlig som et uhyre intelligent barn og ble tatt opp på universitetet allerede som 14-åring.
Smith var imidlertid ikke synderlig imponert over nivået. «De fleste som underviser i Oxford gidder ikke engang å late som at de underviser», skrev han om årene som student her.
4. Kjøpte seg til ære
Rupert Murdoch (1931-) studerte blant annet politikk og økonomi ved Oxford før han dro hjem til Australia. Her overtok han familiens avishus og utviklet det til et verdensomspennende medieimperium.
I 1990 donerte han en stor sum penger til Oxford og fikk blant annet opprettet et professorat i sitt navn, noe som møtte en del kritikk etter en skandale om telefonavlyttinger som brøt ut i 2011.
Ifølge magasinet Forbes er Murdoch verdens 109.-rikeste.
5. Bibel-oversettelse førte til kjetterbål
William Tyndale (ca. 1493-1536) ble kjent som en av de ledende skikkelsene i 1500-tallets protestantiske reformasjon. Han var dypt inspirert av den tyske munken Martin Luther og oversatte Bibelen direkte fra hebraiske og greske originaltekster til engelsk, slik at selv «gutten som driver plogen» kunne forstå den. Kirken så på William Tyndales oversettelser som kjetteri og fikk ham arrestert i 1535.
Han ble dømt til kveling og brenning på bålet. Men Tyndales bestrebelser var ikke forgjeves, for cirka 90 prosent av den berømte King James-bibelen består av hans oversatte tekster.
Som en hyllest til den berømte eleven har Tyndales gamle institusjon Hertford College fått installert et glassmaleri-portrett av ham.
6. Historiker kom araberne til hjelp
T.E. Lawrence (1888-1935) studerte historie ved Oxford og fikk blant annet toppkarakter for en avhandling om ridderborger i Syria.
Lawrence hadde god kjennskap til Midtøsten og ble under første verdenskrig utpekt av den britiske hæren for å organisere et arabisk opprør mot de osmanske styrkene.
Etter krigen ga «Lawrence of Arabia» ut en fargerik selvbiografi som gjorde ham kjent over hele verden.
7. Oxford snudde ryggen til Thatcher
Margaret Thatcher (1925-2013) er bare én av i alt 26 britiske statsministre som er uteksaminert fra Oxford. Thatchers søknad til kjemistudiet ble i første omgang avvist, men da en annen kandidat plutselig trakk seg, fikk hun plassen i 1943. Det endte med at hun tok en bachelorgrad.
Etter sigende var Margaret Thatcher mer stolt av å bli den første britiske statsministeren med en naturvitenskapelig bakgrunn enn å bli første kvinnelige statsminister.
Thatcher var stolt av fortiden som Oxford-student, men ble svært upopulær hos både universitetets studenter og forelesere.
Årsaken var hennes svært hardhendte økonomiske politikk, som i 1980-årene kuttet drastisk ned på budsjettene til undervisning og forskning.
Som eneste Oxford-utdannede britiske statsminister etter andre verdenskrig ble hun ikke utnevnt til æresdoktor fordi ansatte og studenter stemte imot.
Allerede i studietiden kastet Thatcher seg ut i politikken og ble formann for Oxfords konservative studentforening.
8. Britene skulle regjere verden
Den unge prestesønnen Cecil John Rhodes (1853-1902) hadde én stor drøm: å studere ved Oxford. Men begynnende tuberkulose tvang den senere forretningsmannen, politikeren og imperialisten til den britiske kolonien Sør-Afrika allerede som 16-åring. Mens han her kjempet for å etablere seg som farmeier og diamantjeger, holdt Cecil liv i drømmen. Og i 1873 hadde den unge mannen tjent så godt på diamanthandel at han kunne dra til England og omsider skrive seg inn på Oriel College i Oxford.
Under studietiden ble Rhodes særlig inspirert av forfatteren John Ruskins foredrag om den britiske imperialismens storhet. Ifølge Ruskin hadde Storbritannia som stormakt plikt til å erobre og sivilisere resten av verden.
Ideen om britisk storhet vant gjenklang hos Rhodes, og etter studiene dro han tilbake til Afrika. Her brukte han det meste av livet på å bygge ut både det britiske imperiet og den såkalte angelsaksiske rasens innflytelse i Afrika.
«Jeg er overbevist om at vi er den edleste rasen i verden, og jo mer av kloden vi inntar, desto bedre vil det være for menneskeheten», skrev Rhodes. Ifølge enkelte kilder var han så giret på prosjektet at han planla å stifte en hemmelig organisasjon – inspirert av frimurerne – som skulle underlegge hele verden et britisk styre.
Også universitetet i Oxford spilte en fremtredende rolle i Cecil Rhodes' ambisjoner om verdensherredømme.
Blant annet skrev han inn i testamentet etableringen av et Rhodes-legat, som skulle gi unge, talentfulle utlendinger muligheten til å studere ved Oxford. Håpet var at de dermed ville bli skolert til å tjene imperiets interesser best mulig.
«Uansett hvor du ser», skrev Rhodes, «vil det sitte en Oxford-mann i toppen av treet over alle andre».
Rhodes var særlig oppsatt på å sende amerikanske unge på Oxford, slik at han kunne skape en gruppe «filosof-konger».
Disse elitestudentene skulle sørge for at Nord-Amerika igjen sluttet seg til det britiske imperiet.
For Rhodes gikk økonomiske og imperialistiske ambisjoner hånd i hånd. Han oppnådde både å bli rik og etablere nye britiske kolonier.
9. Geni vendte Oxford ryggen
Stephen Hawking (1942-) fikk Oxford inn med morsmelken. Foreldrene hadde begge studert ved Oxford, og i hjemmet ble maten ofte spist i stillhet fordi alle leste ved bordet.
Den lynende intelligente Stephen begynte å studere fysikk og kjemi på Oxford allerede som 17-åring, men satt stort sett og kjedet seg fordi undervisningen var «latterlig enkel».
Hawking besto med toppkarakter i 1962, men til foreldrenes irritasjon fortsatte han utdanningsløpet og senere karrieren hos Oxfords rival, universitetet i Cambridge.
Her spesialiserte han seg innenfor blant annet svarte hull og skapte seg et navn som en av verdens ledende fysikere.
10. Gollum ble født på universitetet
J.R.R. Tolkien (1892-1973) – forfatteren av de populære bøkene i Ringenes herre-serien – er en av Oxfords mest kjente elever. Studiene hans kretset rundt språk og litteratur, og Tolkien besto i 1915 med høyeste karakter.
Kort etter ble han innkalt som soldat og sendt i skyttergravene i Frankrike. I motsetning til mange av sine venner og medstudenter overlevde Tolkien, selv om nesten hele bataljonen hans ble utradert.
Krigens redsler gjorde dypt inntrykk på den unge mannen og ga inspirasjon til flere av bøkene hans, har Tolkien avslørt.
Få år etter krigen returnerte han til Oxford som professor i angelsaksisk, og nettopp i denne periode skrev Tolkien klassikerne Hobbiten og de to første bindene av Ringenes herre.
Samtidig var han dypt begravd i egne studier av blant annet gammelengelsk, germansk og norrøn mytologi, der han fant inspirasjon til flere av sine berømte fantasifigurer.
Tolkien forlot først Oxford da han ble pensjonert i 1959.
Oxford Universitet har vært rugekasse for et utall av det britiske imperiets elite, og du kan bli med bak universitetets historiske fasade, der det lurer mørke kapitler spekket med brutale mord og blodige oppgjør, akkurat her.