1. “Til den sterkeste”
Aleksander den store var en av historiens største hærførere, som i en alder av 25 år hadde erobret et enormt rike som strakte seg fra Makedonia i vest til nåtidens Pakistan i øst.
De seneste erobringene feiret Aleksander med en stor fest i 323 f.Kr., men kort tid etter ble han rammet av voldsom feber. Etter ti dagers sykdom, muligens malaria, døde den store hærføreren den 10. juni. På dødsleiet var han omgitt av sine mest fremtredende generaler, kalt diadokene som spurte hvem hans enorme rike skulle gå til. Hærføreren svarte unnvikende: "Til den sterkeste!"
Denne bysten skildrer Aleksander den store kort før han utåndet. Dette er en kopi av den opprinnelige bysten fra 200-tallet f.Kr.
Aleksander kan imidlertid også ha sagt “Til Kraterus!” – det var navnet på en av hans sterkeste generaler. På gammelgresk ligner ordene mye på hverandre, og den avkreftede kongen har muligens mumlet, eller også ble han bevisst misforstått av de andre ærgjerrige generalene.
Uansett førte ordene – og generalenes ambisjoner – til en 40 år lang borgerkrig der det enorme imperiet ble splittet i flere deler. Den viktigste arvtakeren til Aleksander ble Selevkos 1. Han vant kontrollen over et stort område som bl.a. dekket dagens Iran og Irak, og skapte selevkideriket her.
Arkimedes' liv er rikt beskrevet i antikken, men kildene stammer primært fra etter oppfinnerens død.
2. “Ikke rør mine sirkler!”
Greske Arkimedes var en av antikkens største matematikere og oppfinnere. Da romerne beleiret hans hjemby Syrakus i 212 f.Kr., ble maskinene hans til og med brukt mot invasjonsstyrken.
Til tross for Arkimedes' oppfinnsomhet falt den sicilianske storbyen. De romerske soldatene hadde fått uttrykkelig ordre om å ta den berømte grekeren til fange, ikke å drepe ham, men Arkimedes nektet å bli med. Oppfinneren holdt på å løse den matematiske gåten til sirkler og utbrøt: "Ikke rør mine sirkler!"
Til slutt mistet en soldat tålmodigheten og stakk ned 75-åringen.
Det er fortsatt usikkert om Vilhelm 2s død var et uhell eller overlagt drap.
3. “Skyt, Walter, skyt, i djevelens navn!”
Vilhelm 2 styrte England fra 1087-1100. Regimet hans var blodig, og kongen fikk kallenavnet Vilhelm den røde fordi han beordret at hans fetter skulle få øynene og testiklene skåret av etter et mislykket kuppforsøk.
Kongens regime endte brått den 1. august 1100, da han var på jakt med adelsmannen Walter Tirel. De to fikk øye på en hjort, og Vilhelm ropte: "Skyt, Walter, skyt i djevelens navn!"
Adelsmannen traff ikke hjorten, men var så uheldig at pilen hans i stedet havnet i kongens bryst.
Samtidens prester mente at dødsfallet var Guds dom over en brutal hersker. Men historikerne tviler sterkt på den tolkningen. Walter Tirel var kjent for sine fremragende evner som skytter, så det kan ha vært overlagt drap.
Nostradamus baserte sine forutsigelser på historisk presedens og ville derfor ikke kalles profet.
4. “I morgen, ved soloppgang, vil jeg ikke lenger være her.”
Michel de Nostredame, bedre kjent som Nostradamus, er berømt for sine 942 kryptisk formulerte profetier. Deres riktighet er det fortsatt delte meninger om, men én av spådommene hans gikk i hvert fall i oppfyllelse.
- juli 1566 erklærte Nostradamus til sin sekretær: "I morgen, ved soloppgang, vil jeg ikke lenger være her!"
Neste morgen ble spåmannen funnet død ved siden av sengen sin. 62-åringen hadde slitt med gikt gjennom hele livet, og det ble ødemer (væskeansamlinger i kroppen) som endte med å ta livet av ham.
Etter Tycho Brahes død brukte hans elev Johannes Kepler sin læremesters målinger til å revolusjonere astronomien.
5. “Måtte jeg ikke ha levd forgjeves”
Om kvelden den 13. oktober 1601 kunne den 54 år gamle danske astronomen Tycho Brahe plutselig ikke late vannet. Flere døgn med smerter fulgte, og på sin siste natt i live uttalte Brahe gang på gang i febervillelse: “Måtte jeg ikke ha levd forgjeves.”
Frykten ble gjort til skamme da Brahes assistent Johannes Kepler 26 år senere publiserte "De rudolfinske tabellene" – Keplers epokegjørende lover for planetenes baner, som var basert på Brahes observasjoner.
I 2010 viste en undersøkelse av skjelettet til Tycho Brahe at han døde av en urinveisinfeksjon.
Ned Kelly kjempet i en tung metallrustning som beskyttet mot rifleskudd. Politiet pågrep ham ved å skyte ham i beina.
6. “Sånn er livet”
Som sønn av en irsk straffange ble Ned Kelly foreldreløs da han var bare tolv år gammel, og han fulgte raskt i farens fotspor og tjente til livets opphold som omstreifende røver i den australske bushen. Kelly var en torn i øyet på de britiske kolonimyndighetene, men etter to år som lovløs ble han pågrepet i 1880 og dømt til døden for drapet på en politimester.
På vei til galgen den 11. november 1880 hørte en journalist fra avisen Melbourne Herald angivelig en innforstått Kelly si: "Sånn er livet."
Selv om Kelly døde som en kriminell, gjorde hans opprør og dristighet ham til et australsk nasjonalsymbol.
Da Marie Antoinette ble ført til skafottet i 1793, hadde det siste året i fangenskap tæret kraftig på helsen hennes.
7. “Unnskyld meg monsieur, det var ikke med vilje”
Sommeren 1789 rullet revolusjonen over Frankrike, og etter tre år besluttet Nasjonalforsamlingen – landets nye ledende organ – å avskaffe monarkiet. Det forhenværende kongeparet, Ludvig 16 og Marie Antoinette, ble fengslet og anklaget for forræderi.
Fengslingen tok hardt på den 38 år gamle dronningen, som hadde levd blant samfunnseliten hele livet. En svekket, syk og gråhåret Marie Antoinette møtte opp under rettssaken hvor hun ble dømt til døden for kontrarevolusjonær virksomhet og høyforræderi mot revolusjonen. Bevisene var imidlertid svake, og dronningen endte opp som syndebukk.
Om morgen den 17. oktober 1793 ble den dømte dronningen ført til skafottet. På tross av sin skjebne holdt Marie Antoinette på sine manerer til det siste. Da hun kom til å tråkke bøddelen på tærne, fikk hun stammet frem: “Unnskyld meg monsieur, det var ikke med vilje.
Kort etter mistet dronningen hodet i giljotinen.
Rundt 17 000 ble henrettet i giljotinen under den franske revolusjonen.
Flere avskjedsord fra giljotinen
8. “Én mann har jeg drept for å redde hundretusener”
Charlotte Corday, som myrdet den revolusjonære lederen Jean-Paul Marat.
9. “Vis folket hodet mitt. Det er verdt å se”
Georges Danton, en av revolusjonens ledere. Han endte selv i giljotinen da han ble upopulær hos de nye revolusjonslederne.
Med mer enn 30 000 døde og sårede var slaget ved Spotsylvania Court House et av de blodigste under den amerikanske borgerkrigen.
10. “De vil ikke kunne treffe en elefant der oppe fra”
Nordstatsgeneralen John Sedgwick var respektert av både venner og fiender, og han var kjent for å ha et godt kameratskap med soldatene sine, som kjærlig kalte ham for “Uncle John”.
Men den 50 år gamle generalen møtte sitt endelikt den 9. mai i 1864 under slaget ved Spotsylvania Court House, hvor han hadde som oppgave å teste sørstatenes flanke. Da Sedgwick så at mennene hans hadde gått i dekning for sørstatenes skarpskyttere som lå om lag 900 m unna, hadde han imidlertid kun hån til overs.
Sedgwick beveget seg gjennom det åpne terrenget og sa: "Menn som dukker seg for noen få kuler? Jeg skammer meg over dere. De vil ikke kunne treffe en elefant der oppe fra.”
Noen sekunder senere boret en kule seg inn i hodet på generalen like under venstre øye.
Sedgwick var den høyest rangerte unionssoldaten som falt under den amerikanske borgerkrigen.
Rodgers ble henrettet av fem frivillige som hver fikk utlevert en rifle og ble avlønnet med 75 dollar.
11. “Mitt siste ønske … en skuddsikker vest”
James W. Rodgers jobbet som sikkerhetsvakt ved en urangruve i Utah da han i 1957 skjøt og drepte sin kollega. Rodgers forsvarte seg i retten og sa at han var sinnssyk i gjerningsøyeblikket fordi han led av syfilis. Det viste seg imidlertid at de to mennene hadde hatt en voldsom krangel om den beste måten å vedlikeholde en gravemaskin på.
Rodgers ble dømt til døden og valgte at den skulle fullbyrdes ved skyting. 30. mars 1960 ble han ført til henrettelsen og bemerket frimodig: "Mitt siste ønske ... en skuddsikker vest."
Ønsket ble ikke oppfylt, men Rodgers ble henrettet som den siste i USA før høyesterett avskaffet dødsstraffen. Den ble imidlertid gjeninnført i 1976.
Churchill brækkede hoften i 1962. Herefter havde den 87-årig meget svært ved at gå.
12. “Jeg er lei av det hele”
Winston Churchill er kjent som Storbritannias ukuelige statsminister som sikret den britiske kampviljen mot nazistene, men han vant også Nobels litteraturpris og ble utnevnt til æresborger av USA.
Selv da han måtte gå av som statsminister etter andre verdenskrig, fortsatte statsmannen som utrettelig leder av det konservative partiet, og han ble statsminister igjen i 1951-55. Deretter begynte den tidligere statssjefen å trekke seg fra offentligheten. Churchills helse var sterkt nedadgående, ikke minst etter at et slag i 1953 gjorde ham delvis lam i den ene siden.
Churchill fortsatte som politiker helt til 1964 - i en alder av 89 år - men beveget seg sjelden utenfor hjemmet og var plaget av demens. Da han fikk sitt fjerde slag i 1965, var det klart at Churchill ikke hadde lenge igjen. Han fikk stammet frem:
"Jeg er lei av det hele" til familien sin. Så gikk han inn i koma og våknet aldri igjen.
Karl Marx døde som en fattig mann og rakk aldri å se sine ideer vinne utbredelse i hele verden.
13. “Siste ord er for idioter som ikke har sagt nok.”
Den tyske filosofen og forfatteren Karl Marx hadde viet sitt liv til å utmeisle den kommunistiske ideologien og spre den. Til tross for et utall utgitte artikler og bøker tilbrakte Marx imidlertid sine siste år som en syk, fattig og ilter gammel mann.
Da den 64 år gamle filosofen i 1883 lå på dødsleiet med kronisk bronkitt, spurte hans husholderske om han hadde noen siste ord, men Marx snerret bare irritert:
“Siste ord er for idioter som ikke har sagt nok.”
Etter Marx' død vokste interessen for kommunismen, og hans tanker fikk enorm betydning for hele verden.