Situasjonens alvor tatt i betraktning vil De kanskje finne det ønskelig å opprett-holde permanent og nær kontakt mellom regjeringen og den gruppen av fysikere som arbeider med kjedereaksjoner her i Amerika. En mulig måte å gripe dette an på kunne være å utnevne en person som De stoler på og som kanskje kunne påta seg vervet uoffisielt. Personens oppgaver ville være som følger:
a) Å ta kontakt med regjeringens forskjellige avdelinger, holde dem orientert om utviklingen og legge frem anbefalinger om nye tiltak. Problemet med å sikre de nødvendige forsyninger av grunnstoffet uran til De forente stater krever særlig oppmerksomhet.
b) Å fremskynde arbeidet, som for øyeblikket foregår innenfor rammene av det budsjettet som gjelder universitetenes laboratorier, ved å sørge for å skaffe flere midler hvis det er behov for det. Midlene kan eventuelt komme fra privatpersoner som er villige til å bidra til saken, eller gjennom samarbeid med industriens laboratorier, som er i besittelse av det nødvendige utstyret.
Tyskland har stoppet salget av uran fra de tsjekkoslovakiske gruvene som landet nå har overtatt. At Tyskland allerede har foretatt denne handlingen bør kanskje ses på bakgrunn av at den tyske viseutenriksministeren von Weizsäcker er tilknyttet Kaiser Wilhelm-instituttet i Berlin. Her arbeider forskerne nettopp nå med å reprodusere amerikanske vitenskapsmenns resultater med hensyn til forskning på uran.
Med vennlig hilsen
A. Einstein
Brev 2
Princeton, USA, 25. mars 1945
Sir
Jeg skriver til Dem for å introdusere dr. L. Szilard, som foreslår å sende Dem sine overveielser og anbefalinger.
Spesielle omstendigheter som jeg vil komme nærmere inn på senere får meg til å handle slik – på tross av at jeg ikke kjenner til innholdet av de overveielsene og anbefalingene som dr. Szilard foreslår å sende til Dem.
Sommeren 1939 gjorde dr. Szilard meg delaktig i sine tanker og synspunkter med hensyn til urans potensielle betydning til forsvarsformål. Han var svært urolig ved tanken på de mulighetene som dette åpnet for – og ivrig etter å sikre seg at De forente staters regjering via hans rådgivning skulle bli kjent med farene så snart som mulig.
Da jeg har kjent dr. Szilard lenge, både hans vitenskapelige arbeid og personlig, har jeg stor tillit til hans dømmekraft. Det er på basis av denne dømmekraften – så vel som min egen – at jeg tok meg den frihet å henvende meg til Dem i forbindelse med dette emnet.
De svarte på mitt brev, som var datert den 2. august 1939, ved å utnevne en komité med dr. Briggs som formann og innledet derved regjeringens aktiviteter innenfor dette feltet.
Kravet om fortrolighet, som dr. Szilard nå arbeider under, tillater ham ikke å gi meg opplysninger om sitt arbeid. Imidlertid forstår jeg at den utilstrekkelige kontakten mellom vitenskapsfolkene som utfører dette arbeid og medlemmene av Deres regjering som er ansvarlig for arbeidet, bekymrer ham.
Omstendighetene tatt i betraktning anser jeg det for å være min plikt å introdusere dr. Szilard for Dem. Samtidig uttrykker jeg håpet om at De vil ta Dem tid til å gi hans presentasjon av saken Deres personlige oppmerksomhet.
Etterskrift
Einsteins brev nådde aldri Roosevelt. Han avgikk ved døden den 12. april 1945. Manhattan-prosjektet, arbeidet med å lage en amerikansk atombombe som Einstein med sitt brev hadde vært med på å sette i gang, var da nesten fullført. Den 6. august 1945 eksploderte den første atombomben over den japanske byen Hiroshima.