Chanel sydde seg ut av fattigdommen

Sang og dans var en blindgate

Gabrielle klarte aldri å forsone seg med sin beskjedne bakgrunn.

Hun skammet seg over å være født fattig og over at faren hadde gitt henne bort.

Som voksen skapte hun seg en ny og mer interessant fortid bygget på løgner.

Gabrielle vraket det gamle fornavnet og kalte seg i stedet for “Coco,” en dumdristig jente med en rik far i Amerika.

Hun lærte å sy – dels i en klosterskole i regionen Moulins, dels av en tante som hun hadde gjenopptatt kontakten med.

I startetn var syingen bare en måte å livnære seg selv på, for egentlig ville Coco være kunstner.

Men selv om den vakre og sjarmerende jenta var godt likt av bargjestene i Moulins og på kurstedet Vichy, hadde hun i grunnen ikke talent for sang og dans.

Rikmenn hjalp med det økonomiske

Heldigvis fantes det andre veier ut av det fattige provinslivet. Én gikk via menn.

Cocos første mannlige velgjører var den kommende offiseren Étienne Balsan, og med ham flyttet hun til hestegården Royallieu utenfor Paris.

Balsan gjorde karriere på veddeløpsbanene, og Coco ble selv en dyktig rytter.

Likevel fortsatte hun å sy for venner og bekjente.

Etter hvert begynte Coco å drømme om sin egen klesbutikk i Paris.

Muligheten kom takket være den velstående engelskmannen Arthur “Boy” Capel. Han ble hennes livs største kjærlighet og velgjører.

De lignet hverandre. Han var også en karrierebevisst forretnings­drivende. De levde sammen i over ti år, inntil han ble gift med en engelsk adelskvinne.

Coco var selv ganske omsvermet, vellykket og rik, men med sin enkle bakgrunn ble hun aldri riktig godtatt av den franske overklassen.

Butikken lå i Paris

I 1910 åpnet 27 år gamle Chanel – med økonomisk støtte fra “Boy” – sin første butikk på Rue Cambon i Paris, rett ved siden av hotell Ritz.

I skyggen av 1. verdenskrig kjempet mange kvinner for politisk likestilling, og Coco Chanel ble en foregangskvinne.

Kvinnenes økte frihet kunne ses på klærne. Kjolene ble f.eks. kortere, og plutselig kunne damene vise vristen.

Coco Chanel lanserte en kolleksjon med behagelige og utvungne klær inspirert av menns dresser og sjømannsklær.

Klærne var en suksess. At Coco ikke hadde greie på finere skreddersøm, spilte ikke noen rolle. Coco Chanel kjøpte seg til den kunnskapen hun hadde bruk for.

Klærne skapte hun ved å fortelle tilskjærerne og syerskene hvordan hun ville ha det.

Nøkkelen til suksessen var hennes mot og intuitive fornemmelse for tidens strømninger.

Forretningene gikk som smurt, og Coco Chanel åpnet et syatelier i kystbyen Deauville, der det bedre selskap kom for å bade og omgås hverandre.

Pengene fosset inn, og Chanel kunne betale tilbake alt hun hadde lånt av “Boy” og dessuten kjøpe sin første Rolls-Royce.

Snart hadde hun også en forretning i Biarritz – med det spanske kongehuset som trofaste kunder.

Hun var et unntak i en tid da de fleste kvinner passet hjem og familie.

Bilulykke førte til nye elskere

Julen 1919 skjedde det noe som skulle komme til å prege Coco Chanel resten av livet.

Arthur “Boy” Capel døde i en bilulykke. Selv om han hadde vært gift en stund, hadde de fremdeles hatt et forhold til hverandre.

Nå fulgte den ene prominente elskeren etter den andre i Coco Chanels liv.

Hun hadde bl.a. et forhold til komponisten Igor Stravinskij, og i 1923 innledet hun en romanse med Englands rikeste mann, hertugen av Westminster.

Kanskje hadde hun et håp om giftermål, men også hertugen valgte til slutt en kvinne fra sin egen samfunnsklasse som sin tredje kone.

I 1926 skapte Chanel motehistorie med “den lille sorte”, en enkel drakt helt i svart.

Motebladet Vogue kalte drakten “En Ford signert av Chanel.”

Svart, som før bare hadde vært en farge for sørgende og servitriser, ble nå tidens hotteste farge å gå kledd i.

Noen år senere ble Coco Chanel invitert til Hollywood for å designe klær for filmselskapet MGM.

Men oppgaven ble slett ikke noen suksess, for amerikanernes smak var fremdeles for tradisjonell for Chanels kreasjoner.

Coco kjøpte brødrenes taushet

Hele livet var Coco redd for at fortiden skulle innhente henne. Hun kjøpte seg til sine “underklassebrødres” taushet med penger, hus og biler.

Som arbeidsgiver var hun hard og uten medfølelse. Når de ansatte streiket for bedre forhold, påsto hun at de var utakknemlige.

Under den tyske okkupasjonen av Frankrike i 2. verdenskrig gikk det galt for Coco Chanel.

Hun innledet et forhold til en tysk offiser og gjorde et skjebnesvangert forsøk på å skaffe nazistene en gunstigere fred da krigen var nesten slutt.

Hun ble pågrepet etter befrielsen av Paris, men løslatt nesten med det samme. I noen år bodde Coco Chanel i Sveits – alltid redd for at alle detaljene fra den skumle affæren skulle bli kjent.

Mot alle odds gjorde Chanel comeback i 1953. Nå var tiden endelig moden for at amerikanske kvinner tok den franske designeren til seg.

Chanel-drakten med den korte jakken og det knelange skjørtet ble en klassiker.

Coco Chanel døde den 10. januar 1971. Hun sovnet stille inn i sin suite på hotell Ritz, der hun hadde bodd fra tid til annen i nesten 40 år.

Et par uker senere ble hennes aller siste kolleksjon vist frem for pariserne.