Musikkjournalist Bård Ose er akkurat i gang med å skrive sin andre bok om The Rolling Stones. Han mener at rockebandets ville liv og utstrakte dopbruk i høy grad var med på å forme og prege musikken.
HISTORIE: Stjal skandalene og den ville livsstilen oppmerksomhet fra musikken, eller bidro det til Stones’ suksess?
Bård Ose: «Både-og. Men det er ingen tvil om at det var med på å gjøre bandet notorisk kjent utenfor fankretser. De ble en del av et sosialt lag som var forbeholdt kunstnere og politikere, og det var med på å inspirere bandet musikalsk. Brian Jones utvidet sitt musikalske univers med eksotiske instrumenter, og sangskriverparet Jagger/Richards begynte å lage mer sosialpolitiske tekster.»
Bård Ose har skrevet bøker om The Rolling Stones og The Beatles. Sammen med Finn Tokvam står han bak radioprogrammet P.I.L.S. – Populærmusikk ispedd litt sladder – på NRK.
HISTORIE: Hvilken betydning fikk stoffene for bandets kreativitet på 1960-tallet?
Bård Ose: «Det er dessverre ingen tvil om at bruken av narkotiske stoffer hadde en gunstig innvirkning på musikken – særlig i årene 1965–1975. ’Dessverre’ fordi det jo er en periode der stoffmisbruket ofte overskygget musikken. Jeg intervjuet Keith Richards i 2010, og da fortalte han at han ikke helt forsto hvor han fikk alle de gode ideene fra i den perioden da han brukte mest dop. Men han understreket at musikken alltid var det viktigste, og det var den som holdt ham oppe.»
HISTORIE: Gjorde gruppens image som slemme gutter det vanskelig for dem å bryte ut av denne doppregede verdenen?
Bård Ose: «Brian Jones var det av medlemmene som hadde vanskeligst for å komme bort fra imaget, og han kom også fra en litt finere familie. Keith Richards var likeglad, for han var uansett den fødte opprøreren. Mick Jagger var langt mer profesjonell fra starten av og var den som lyktes med å konsentrere seg om både karriere, fremtoning og musikk. Han lot aldri narkotiske stoffer styre livet sitt, men klarte å finne en balanse mellom det lovlige og det uanstendige.»