Nostradamus: Profetier skaper fremdeles oppstyr

Nostradamus ble født i pestens Europa

Den siden så berømte spåmannen ble født som Michel de Nostredame 14. desember 1503 i St-Rémy-de-Provence i Frankrike.

Omkring 44 år senere skulle de Nostredame bli til det latinskklingende synonymet Nostradamus, men ikke noe tydet på en spesielt stor fremtid for den nyfødte i 1503.

Samme år som han kom til verden, krysset Columbus Atlanteren for fjerde gang, og på universitetet i Erfurt i Tyskland skulle den unge Martin Luther opp til eksamen.

Samtidig feide svartedauden, pesten, over Europa og sendte 75 millioner mennesker i graven uten at noen kunne forklare hvorfor. Overtroen blomstret, og inkvisisjonen dømte alle kjettere nådeløst.

Historikerne vet ikke mye om oppveksten til Nostradamus, men det man vet, er at han var sønn av en kjøpmann og av jødisk avstamming.

Middelalderens mange antisemitter var ikke sene om å gi jødene skylden for svartedauden. Ikke minst i Frankrike, der jødedommen offisielt hadde blitt forbudt i 1394, jaktet de kristne på jødene.

For de forfulgte var den nærliggende løsningen å konvertere til kristendommen, noe også Nostradamus’ besteforeldre valgte å gjøre.

Den unge Nostradamus gikk i skole hos sin oldefar, som var svært opptatt av astrologi.

Sannsynligvis har nysgjerrig­heten på planetenes kraft allerede spiret i hodet på Nostradamus både i skoletimene og på turene gjennom de romerske ruinene i området i selskap med oldefaren.

Jean Aimé de Chavigny, som var sekretæren til Nostradamus de siste årene før han døde, skrev i en kort biografi om spåmannen at oldefaren både ga ham det såkalte astrolabiet­ til å beregne stjernenes posisjon og smaken
på «de himmelske vitenskapene».

Nostradamus var omreisende kvakksalver

Mye tyder på at Nostradamus tidlig valgte å følge i oldefarens fotspor.

Noen historikere antar at han allerede som 15-åring ble skrevet inn på universitetet i Avignon for å studere medisin – en vitenskap som på 1500-tallet i stor grad baserte seg på astrologi – men måtte stoppe da pesten stengte universitetet i 1520.

Andre forskere mener at franskmannen først startet studiene på et senere tidspunkt. Ut fra Nostradamus’ egne notater vet vi at han gjennom åtte år i ungdommen tilbrakte tiden på landeveiene i Sør-Europa som omreisende kvakksalver.

«Etter å ha tilbrakt en stor del av mine ungdomsår ... innenfor farmasi og med å lære å forstå de medisinske urtene, dro jeg gjennom en rekke land fra 1521 til 1529, hele tiden på leting etter forståelse og kunnskap om kildene og opprinnelsen til planter og andre medisinske urter. En utforskning av medisinens ytterste grenser», skrev han.

Som mange av middelalderens forhatte jøder vandret han rundt i Europa med miksturer av urter og mineraler som ifølge Nostradamus’ egne ord kunne kurere så forskjellige lidelser som hårtap, potens­problemer og gallestein.

Nostradamus ble utlært som medisiner

Fra de gamle registrene ved universitetet i Montpellier vet vi at Nostradamus ble innskrevet ved det medisinske fakultet i 1529.

Kvakksalveren kom til en høyt ansett læreanstalt der kirkens forbud mot dis­seksjon av lik ikke gjaldt, men på tross av universitetets tilsynelatende naturvitenskapelige tilnærming til helse, fylte overtro stadig mye av legegjerningen.

Astrologi sto sentralt i undervisningen, og mange undervisere mente at hver eneste del av kroppen ble styrt av bestemte stjernetegn.

Sirkler og horoskop var like viktige som kniv og kokende vann når lidelser skulle kureres.

Derfor var det ikke uvanlig at leger også benyttet seg av spådommer, og at middelalderens europeere tok horoskop for like god fisk som medisinske råd.

Nøyaktig når Nostradamus avsluttet studiene sine, er det ingen som vet med sikkerhet.

Dokumenter tyder på at han kanskje ble kastet ut fra skolen. Men han fikk i hvert fall lisens til å praktisere medisin, og slo seg deretter ned i den sørfranske byen Agen.

I Agen giftet Nostradamus seg og fikk etter hvert to barn, men familien bukket etter kort tid under for pesten, som igjen hadde blusset opp.

Tapet av kona og de to spedbarna fikk avgjørende betydning for hans videre liv.

Nostradamus fant opp piller mot pest

Nostradamus begynte igjen å vandre på landeveiene – sannsynligvis for å kjempe mot pesten som hadde tatt fra ham familien.

Han satte kursen for Narbonne, Toulouse og Bordeaux og opplevde overalt hvordan den store pesten krøp inn i hjemmene til folk. Markedene var stengt, og kirkene hadde låst dørene.

I de stinkende gatene hostet menn, kvinner og barn blod mens de vred seg i smerte.

Ingen, heller ikke Nostradamus, forsto hvordan pesten rammet og spredte seg, men han var svært opptatt av å finne et botemiddel mot den.

Under reisene sine samlet han tålmodig rosenknopper som han knuste i en marmormorter sammen med blant annet nellik og aloe.

Pulveret ble blandet med sagflis, presset og solgt som mirakelmedisin mot den fæle pesten.

«Det finnes ikke noe annet medikament som beskytter bedre mot pesten enn denne oppskriften. Alle som tar den, blir beskyttet», skrev han om pillen.

I 1547 giftet den nå erfarne kvakksalveren seg for andre gang, og paret slo seg ned i byen Salon-de-Provence.

Nostradamus forfattet bok om syltetøy

I Salon fordypet Nostradamus seg i astrologien. Ved å beregne planetenes posisjoner ut fra astrologiske tabeller og hvordan planetene ville påvirke begivenhetene, spådde han dag for dag om sol- og måneformørkelser, lykketreff og tragedier.

Fra 1549 samlet han hvert år sine forutsigelser i en årbok, en almanakk der han kunne fortelle om de viktigste begivenhetene det kommende året.

Almanakken var delt opp i et astronomisk avsnitt, en kalender over årets dager og et avsluttende kapittel med forutsigelser som kan sammenlignes med horoskopene som også kan finnes i dagens aviser og ukeblader.

Selv om almanakker allerede var svært utbredt i middelalderen, ble Nostradamus’ utgaver svært raskt populære.

I det overtroiske Frankrike varte det ikke lenge før spåmannen Nostradamus var godt kjent over hele landet.

Astrologen begynte også å skrive andre bøker. For eksempel ga han i 1552 ut «Avhandling om kosmetikk og syltetøy» med oppskrifter på alt fra parfymer til marmelader, inspirert fra reisene sine.

Men ifølge Nostradamus kunne man hente informasjon om mer enn sylting og været i kommende år.

Gjennom sammenligninger av planetenes tidligere og fremtidige posisjoner mente han å kunne beregne begivenheter så langt frem som til år 3797.

Vers åpner for fortolkninger

I mai 1555 ga han ut det første bindet av verket som har gjort ham til et mysterium den dag i dag: «Profetiene».

Boken besto av de første 353 av i alt 942 profetier utformet som såkalte quatrainer, det vil si vers på fire linjer som tegner de dystre konturene av tørke, sult, maktsyke herskere, oversvømmelser og krig.

Men versene var og er fremdeles ikke umiddelbart lette å tyde. Selv snakket Nostradamus om «tåker i stedet for klare profetier». Han henviser med vilje ikke til spesifikke årstall, og det er ingen kronologi i forutsigelsene.

Språket i versene veksler stadig mellom fransk, latin, gresk og provencalsk. Ordspillene er også maskert med anagrammer – for eksempel blir Paris til Rapis – og ofte utelater han både ord og setninger.

De uklare spådommene har blitt tolket og overfortolket i det uendelige. Et typisk eksempel på en beviselig overfortolkning er verset:

«Frihet kommer ikke igjen/En stolt skurkeaktig svart (en) vil besette/Når saken om broen blir åpnet/Venezias republikk foruroliget av Hister».

Ordet Hister er blitt tolket som Hitler, og quatrainen derfor som en forutsigelse av nazistenes invasjon av Europa.

Men Hister er egentlig middelalderens betegnelse på elven Donau – og spådommen er heller et forsøk på å forutsi hunernes tilbakekomst til Europa.

I skriftene sine unngikk Nostradamus også nøye formuleringer som kunne skape problemer for ham selv i forhold til makthaverne eller kirken.

Selv om arbeidet på kvistværelset kunne lede tankene over på det okkulte, insisterte han offisielt på at profetiene hans kom direkte fra Gud.

Hvis han falt i unåde hos den katolske kirken, kunne det koste ham livet. For å gardere seg ytterligere dedikerte Nostradamus verkene sine til betydningsfulle personer, blant annet de franske kongelige.

I dag omtaler historikere de tåkete formuleringene som et smart, gjennomtenkt trekk fra Nostradamus.

Det er nettopp disse gåtefulle ordspillene som ­gjør at det blir helt umulig å vurdere de profetis­ke evnene til Nostradamus og stille ham til ansvar for falskneri.

Profetiene kan passe inn i sammenhengen leseren vil ha dem til å passe inn i.

Alle seriøse forskere er enige om at den franske spåmannen ikke har hatt spesielle evner, men heller en snirklete penn.

Kongehuset sendte bud etter Nostradamus

På tross av de åpenlyst vage formuleringene – eller kanskje nettopp derfor – gikk ryktet om Nostradamus’ nærmest uhyggelig synske evner raskt i landsbyene i Sør-Frankrike.

Og det gikk ikke lang tid før også kongehuset begynte å interessere seg for den kortvokste og kraftige jøden som hadde evner til å se inn i fremtiden.

I 1555 mottok Nostradamus en invitasjon fra kong Henrik 2. Han ville se den nå 52 år gamle legen ved hoffet i Paris.

Årsaken var at Nostradamus hadde skrevet en rekke vers i den nyeste almanakken sin der han advarte om en fare for kongehuset.

«Kongen bør passe på seg selv og sørge for at en eller flere personer ikke fortsetter å drive med det som jeg ikke våger å skrive noe om». Slik hadde han formulert seg om situasjonen slik han så den.

Den 80 mil lange reisen fra Provence til Paris som Nostradamus ga seg ut på, var preget av bekymringer. Henrik 2. var kjent for å gjøre kort prosess med kjettere, og spåmannen fryktet at kongen ville kappe hodet av ham.

Men slik skulle det ikke gå. Historikerne mener at dronning Katarina av Medici, som var svært opptatt av astrologi og overnaturlige hendelser, falt for spåmannens talenter. Men hva makt­haverne og spåmannen snakket om, forteller ikke kildene noe om.

Etter at han kom tilbake fra hovedstaden, fortsatte Nostradamus sine forutsigelser. Og fordi de kongelige hadde søkt råd fra ham, banket det nå kunder på døren hans fra alle sam­funns­lag som ville ha ham til å spå om fremtiden. Han ble bedt om å lage horoskoper og gi råd om gunstige forretningsmulig­heter.

Selv prester oppsøkte nå Nostradamus – selv om spådommene hans ikke ubetinget var godkjent av kirken.

Profetiene slo ikke alltid til. En del av kundene hans klaget over de kryptiske formuleringene og også over den uleselige håndskriften til Nostradamus.

Ikke minst kollegene hans innenfor astrologien, som selv skrev almanakker, var ganske så skarpe i sin kritikk av ham.

De anklaget ham både for å være unøyaktig i sine beregninger og for å overfortolke ­resultatene sine.

Nostradamus forutsa kongens død

«Profetiene» spredte seg i Europa og hadde på slutten av 1550-tallet blitt oversatt til blant annet italiensk og engelsk.

Og da mange trodde Nostradamus hadde nådd toppen av sin popularitet, gikk en dyster forutsigelse fra «Profetiene» i oppfyllelse.

I 1559 hadde kong Henrik 2. arrangert en ridderturnering i anledning datterens bryllup, og i den avgjørende tvekampen sto kongen overfor den unge kaptein Gabriel av Montgomery.

Duellantene var pansret i rustning fra topp til tå og begge hadde en løve på skjoldet.

Hestene drønnet mot hverandre på kampplassen, og da rytternes lanser møttes, knakk lansen til kapteinen og boret seg gjennom Henrik 2.s visir av gull på hjelmen.

En splint fra lansen gikk opp i øyet hans, og en annen inn i halsen. Splinten i øyet beveget seg så videre opp i hjernen, og etter ti dagers sykeleie døde kongen.

Mer enn fire århundrer etter sin død fascinerer Nostradamus stadig. Tilsynelatende har franskmannen forutsagt alt fra sin konges død, via Hitlers invasjon av Polen til angrepet på World Trade Center.

Siden Nostradamus' død i 1567 er hans verk "Profetiene" blitt hentet frem og studert igjen i krisetider og ved katastrofer, og særlig disse fem spådommene har vakt oppsikt: