Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Nostradamus: Profetier skaper fremdeles oppstyr

Skal man tro de dystre profetiene, har menneskeheten mer i vente, for Nostradamus' kryptiske ordspill spår om kriser og katastrofer helt frem til år 3797. Mer enn fire århundrer etter sin død vekker Nostradamus fremdeles undring.

Welcome Collection

Lyset blafret svakt i det trange kvistrommet. På gulvet og bordet lå stabler med bøker om astrologi, medisin og alkymi.

Ved siden av dem sto en trefot i messing, og midt i det hele satt den lang-skjeggete Michel de Nostradame og skriblet ned spådommene sine med blekk.

Ifølge den franske spåmannen selv var det i slike omgivelser han satt i timevis om nettene og studerte planetenes posisjoner og produserte spådommer.

Fra sitt beskjedne hjem i Salon-de-Provence i Sør-Frankrike fortalte han gjennom kryptiske ordspill om begivenheter flere tusen år inn i fremtiden og skrev blant annet de 942 firelinjede versene som har sikret ham udødelighet.

Versene ble samlet i verket «Profetiene», som er så berømt i dag.

Her skal han angivelig ha forutsagt alt fra kong Henrik 2.s død i 1559 til atombomben over Hiro­shima i 1945 og angrepet på World Trade Center i New York 11. september 2001.

Hvem var Nostradamus?

Nostradamus ble født i pestens Europa

Den siden så berømte spåmannen ble født som Michel de Nostredame 14. desember 1503 i St-Rémy-de-Provence i Frankrike.

Omkring 44 år senere skulle de Nostredame bli til det latinskklingende synonymet Nostradamus, men ikke noe tydet på en spesielt stor fremtid for den nyfødte i 1503.

Samme år som han kom til verden, krysset Columbus Atlanteren for fjerde gang, og på universitetet i Erfurt i Tyskland skulle den unge Martin Luther opp til eksamen.

Samtidig feide svartedauden, pesten, over Europa og sendte 75 millioner mennesker i graven uten at noen kunne forklare hvorfor. Overtroen blomstret, og inkvisisjonen dømte alle kjettere nådeløst.

Historikerne vet ikke mye om oppveksten til Nostradamus, men det man vet, er at han var sønn av en kjøpmann og av jødisk avstamming.

Middelalderens mange antisemitter var ikke sene om å gi jødene skylden for svartedauden. Ikke minst i Frankrike, der jødedommen offisielt hadde blitt forbudt i 1394, jaktet de kristne på jødene.

For de forfulgte var den nærliggende løsningen å konvertere til kristendommen, noe også Nostradamus’ besteforeldre valgte å gjøre.

Den unge Nostradamus gikk i skole hos sin oldefar, som var svært opptatt av astrologi.

Sannsynligvis har nysgjerrig­heten på planetenes kraft allerede spiret i hodet på Nostradamus både i skoletimene og på turene gjennom de romerske ruinene i området i selskap med oldefaren.

Jean Aimé de Chavigny, som var sekretæren til Nostradamus de siste årene før han døde, skrev i en kort biografi om spåmannen at oldefaren både ga ham det såkalte astrolabiet­ til å beregne stjernenes posisjon og smaken
på «de himmelske vitenskapene».

Nostradamus var omreisende kvakksalver

Mye tyder på at Nostradamus tidlig valgte å følge i oldefarens fotspor.

Noen historikere antar at han allerede som 15-åring ble skrevet inn på universitetet i Avignon for å studere medisin – en vitenskap som på 1500-tallet i stor grad baserte seg på astrologi – men måtte stoppe da pesten stengte universitetet i 1520.

Andre forskere mener at franskmannen først startet studiene på et senere tidspunkt. Ut fra Nostradamus’ egne notater vet vi at han gjennom åtte år i ungdommen tilbrakte tiden på landeveiene i Sør-Europa som omreisende kvakksalver.

«Etter å ha tilbrakt en stor del av mine ungdomsår ... innenfor farmasi og med å lære å forstå de medisinske urtene, dro jeg gjennom en rekke land fra 1521 til 1529, hele tiden på leting etter forståelse og kunnskap om kildene og opprinnelsen til planter og andre medisinske urter. En utforskning av medisinens ytterste grenser», skrev han.

Som mange av middelalderens forhatte jøder vandret han rundt i Europa med miksturer av urter og mineraler som ifølge Nostradamus’ egne ord kunne kurere så forskjellige lidelser som hårtap, potens­problemer og gallestein.

Nostradamus ble utlært som medisiner

Fra de gamle registrene ved universitetet i Montpellier vet vi at Nostradamus ble innskrevet ved det medisinske fakultet i 1529.

Kvakksalveren kom til en høyt ansett læreanstalt der kirkens forbud mot dis­seksjon av lik ikke gjaldt, men på tross av universitetets tilsynelatende naturvitenskapelige tilnærming til helse, fylte overtro stadig mye av legegjerningen.

Astrologi sto sentralt i undervisningen, og mange undervisere mente at hver eneste del av kroppen ble styrt av bestemte stjernetegn.

Sirkler og horoskop var like viktige som kniv og kokende vann når lidelser skulle kureres.

Derfor var det ikke uvanlig at leger også benyttet seg av spådommer, og at middelalderens europeere tok horoskop for like god fisk som medisinske råd.

Nøyaktig når Nostradamus avsluttet studiene sine, er det ingen som vet med sikkerhet.

Dokumenter tyder på at han kanskje ble kastet ut fra skolen. Men han fikk i hvert fall lisens til å praktisere medisin, og slo seg deretter ned i den sørfranske byen Agen.

I Agen giftet Nostradamus seg og fikk etter hvert to barn, men familien bukket etter kort tid under for pesten, som igjen hadde blusset opp.

Tapet av kona og de to spedbarna fikk avgjørende betydning for hans videre liv.

© Getty Images

Trykkpressen spredte Nostradamus’ budskap

Da Nostradamus fikk trykt sine første almanakker på 1550-tallet, hadde Gutenbergs trykkpresse ca. 100 års utvikling bak seg.

Oppfinnelsen fikk avgjørende betydning for Nostradamus’ karriere fordi den gjorde kalenderne og horoskopene hans lett tilgjengelig blant en bred skare av lesere.

Trykkerier var fremdeles forholdsvis sjeldne i Europa på Nostradamus’ tid, og derfor måtte spåmannen sende sine almanakker med kurér fra hjembyen Salon til Lyon for å få dem utgitt.

Nostradamus' oppfinnelser

Nostradamus fant opp piller mot pest

Nostradamus begynte igjen å vandre på landeveiene – sannsynligvis for å kjempe mot pesten som hadde tatt fra ham familien.

Han satte kursen for Narbonne, Toulouse og Bordeaux og opplevde overalt hvordan den store pesten krøp inn i hjemmene til folk. Markedene var stengt, og kirkene hadde låst dørene.

I de stinkende gatene hostet menn, kvinner og barn blod mens de vred seg i smerte.

Ingen, heller ikke Nostradamus, forsto hvordan pesten rammet og spredte seg, men han var svært opptatt av å finne et botemiddel mot den.

Under reisene sine samlet han tålmodig rosenknopper som han knuste i en marmormorter sammen med blant annet nellik og aloe.

Pulveret ble blandet med sagflis, presset og solgt som mirakelmedisin mot den fæle pesten.

«Det finnes ikke noe annet medikament som beskytter bedre mot pesten enn denne oppskriften. Alle som tar den, blir beskyttet», skrev han om pillen.

I 1547 giftet den nå erfarne kvakksalveren seg for andre gang, og paret slo seg ned i byen Salon-de-Provence.

Nostradamus forfattet bok om syltetøy

I Salon fordypet Nostradamus seg i astrologien. Ved å beregne planetenes posisjoner ut fra astrologiske tabeller og hvordan planetene ville påvirke begivenhetene, spådde han dag for dag om sol- og måneformørkelser, lykketreff og tragedier.

Fra 1549 samlet han hvert år sine forutsigelser i en årbok, en almanakk der han kunne fortelle om de viktigste begivenhetene det kommende året.

Almanakken var delt opp i et astronomisk avsnitt, en kalender over årets dager og et avsluttende kapittel med forutsigelser som kan sammenlignes med horoskopene som også kan finnes i dagens aviser og ukeblader.

Selv om almanakker allerede var svært utbredt i middelalderen, ble Nostradamus’ utgaver svært raskt populære.

I det overtroiske Frankrike varte det ikke lenge før spåmannen Nostradamus var godt kjent over hele landet.

Astrologen begynte også å skrive andre bøker. For eksempel ga han i 1552 ut «Avhandling om kosmetikk og syltetøy» med oppskrifter på alt fra parfymer til marmelader, inspirert fra reisene sine.

Men ifølge Nostradamus kunne man hente informasjon om mer enn sylting og været i kommende år.

Gjennom sammenligninger av planetenes tidligere og fremtidige posisjoner mente han å kunne beregne begivenheter så langt frem som til år 3797.

Etter ektefellens død utnevnte dronningen Nostradamus til hoffastronom.

© Alonso de Mendoza/Florence Museum

Dronning søkte gode råd

Katarina Medici hadde hang til overtro og var stor fan av Nostradamus.

Den franske dronningen Katarina av Medici fikk avgjørende innflytelse på Nostradamus’ karriere da hun gjorde ham til hoffprofet i 1559.

Hun ble født i Firenze 13. april 1519, giftet seg med Henrik 2. av Frankrike og fødte tre av landets senere konger.

I motsetning til sin mann var hun svært opptatt av astrologi, og med stor iver leste hun Nostradamus’ almanakk fra 1555, der han skrev om kongefamiliens skjebne, og hun ble raskt en av hans største beund­rere.

Etter Henrik 2.s død i 1559 ble parets sønn utnevnt til konge, men reelt sett regjerte Katarina i bakgrunnen til sin død 5. januar 1589.

Nostradamus og profetiene

Vers åpner for fortolkninger

I mai 1555 ga han ut det første bindet av verket som har gjort ham til et mysterium den dag i dag: «Profetiene».

Boken besto av de første 353 av i alt 942 profetier utformet som såkalte quatrainer, det vil si vers på fire linjer som tegner de dystre konturene av tørke, sult, maktsyke herskere, oversvømmelser og krig.

Men versene var og er fremdeles ikke umiddelbart lette å tyde. Selv snakket Nostradamus om «tåker i stedet for klare profetier». Han henviser med vilje ikke til spesifikke årstall, og det er ingen kronologi i forutsigelsene.

Språket i versene veksler stadig mellom fransk, latin, gresk og provencalsk. Ordspillene er også maskert med anagrammer – for eksempel blir Paris til Rapis – og ofte utelater han både ord og setninger.

De uklare spådommene har blitt tolket og overfortolket i det uendelige. Et typisk eksempel på en beviselig overfortolkning er verset:

«Frihet kommer ikke igjen/En stolt skurkeaktig svart (en) vil besette/Når saken om broen blir åpnet/Venezias republikk foruroliget av Hister».

Ordet Hister er blitt tolket som Hitler, og quatrainen derfor som en forutsigelse av nazistenes invasjon av Europa.

Men Hister er egentlig middelalderens betegnelse på elven Donau – og spådommen er heller et forsøk på å forutsi hunernes tilbakekomst til Europa.

I skriftene sine unngikk Nostradamus også nøye formuleringer som kunne skape problemer for ham selv i forhold til makthaverne eller kirken.

Selv om arbeidet på kvistværelset kunne lede tankene over på det okkulte, insisterte han offisielt på at profetiene hans kom direkte fra Gud.

Hvis han falt i unåde hos den katolske kirken, kunne det koste ham livet. For å gardere seg ytterligere dedikerte Nostradamus verkene sine til betydningsfulle personer, blant annet de franske kongelige.

I dag omtaler historikere de tåkete formuleringene som et smart, gjennomtenkt trekk fra Nostradamus.

Det er nettopp disse gåtefulle ordspillene som ­gjør at det blir helt umulig å vurdere de profetis­ke evnene til Nostradamus og stille ham til ansvar for falskneri.

Profetiene kan passe inn i sammenhengen leseren vil ha dem til å passe inn i.

Alle seriøse forskere er enige om at den franske spåmannen ikke har hatt spesielle evner, men heller en snirklete penn.

942 forutsigelser fra «Profetiene» er bevart. Verket utkom i 1555-1558.

© Getty Images

Nostradamus og kongehuset

Kongehuset sendte bud etter Nostradamus

På tross av de åpenlyst vage formuleringene – eller kanskje nettopp derfor – gikk ryktet om Nostradamus’ nærmest uhyggelig synske evner raskt i landsbyene i Sør-Frankrike.

Og det gikk ikke lang tid før også kongehuset begynte å interessere seg for den kortvokste og kraftige jøden som hadde evner til å se inn i fremtiden.

I 1555 mottok Nostradamus en invitasjon fra kong Henrik 2. Han ville se den nå 52 år gamle legen ved hoffet i Paris.

Årsaken var at Nostradamus hadde skrevet en rekke vers i den nyeste almanakken sin der han advarte om en fare for kongehuset.

«Kongen bør passe på seg selv og sørge for at en eller flere personer ikke fortsetter å drive med det som jeg ikke våger å skrive noe om». Slik hadde han formulert seg om situasjonen slik han så den.

Den 80 mil lange reisen fra Provence til Paris som Nostradamus ga seg ut på, var preget av bekymringer. Henrik 2. var kjent for å gjøre kort prosess med kjettere, og spåmannen fryktet at kongen ville kappe hodet av ham.

Men slik skulle det ikke gå. Historikerne mener at dronning Katarina av Medici, som var svært opptatt av astrologi og overnaturlige hendelser, falt for spåmannens talenter. Men hva makt­haverne og spåmannen snakket om, forteller ikke kildene noe om.

Etter at han kom tilbake fra hovedstaden, fortsatte Nostradamus sine forutsigelser. Og fordi de kongelige hadde søkt råd fra ham, banket det nå kunder på døren hans fra alle sam­funns­lag som ville ha ham til å spå om fremtiden. Han ble bedt om å lage horoskoper og gi råd om gunstige forretningsmulig­heter.

Selv prester oppsøkte nå Nostradamus – selv om spådommene hans ikke ubetinget var godkjent av kirken.

Profetiene slo ikke alltid til. En del av kundene hans klaget over de kryptiske formuleringene og også over den uleselige håndskriften til Nostradamus.

Ikke minst kollegene hans innenfor astrologien, som selv skrev almanakker, var ganske så skarpe i sin kritikk av ham.

De anklaget ham både for å være unøyaktig i sine beregninger og for å overfortolke ­resultatene sine.

Nostradamus forutsa kongens død

«Profetiene» spredte seg i Europa og hadde på slutten av 1550-tallet blitt oversatt til blant annet italiensk og engelsk.

Og da mange trodde Nostradamus hadde nådd toppen av sin popularitet, gikk en dyster forutsigelse fra «Profetiene» i oppfyllelse.

I 1559 hadde kong Henrik 2. arrangert en ridderturnering i anledning datterens bryllup, og i den avgjørende tvekampen sto kongen overfor den unge kaptein Gabriel av Montgomery.

Duellantene var pansret i rustning fra topp til tå og begge hadde en løve på skjoldet.

Hestene drønnet mot hverandre på kampplassen, og da rytternes lanser møttes, knakk lansen til kapteinen og boret seg gjennom Henrik 2.s visir av gull på hjelmen.

En splint fra lansen gikk opp i øyet hans, og en annen inn i halsen. Splinten i øyet beveget seg så videre opp i hjernen, og etter ti dagers sykeleie døde kongen.

«Den unge løven vil overvinne den gamle. På kampplassen i en enestående tvekamp. I et gullbur vil han gjennombore øynene hans. To sår i ett, deretter vil han dø en fryktelig død».
Nostradamus’ profeti om Henrik 2.s skjebne.

Henrik 2.s død etter en ridderduell i 1559 førte til at Nostradamus fikk ryktet som spåmann.

© AKG-Images

Ikke minst dronning Katarina syntes å se en skremmende nøyaktig sammenheng mellom ulykken og spådommene i quatrain 35 i «Profetiene»:

«Den unge løven vil overvinne den gamle/På kampplassen i en enestående tvekamp/I et gullbur vil han gjennombore øynene hans/To sår i ett, deretter vil han dø en fryktelig død».

Verset fikk vidtrekkende betydning for Nostradamus etter kongens død.

Han ble tidens mest respekterte profet, og almanakkene hans solgte i store opplag til de nå overbevis­te franskmennene og også til engelskmenn.

Nostradamus hadde blitt så berømt at det til og med begynte å komme ut forfalskninger av almanakkene hans.

Nostradamus ble utnevnt til hoffastrolog

Helt siden dronning Katarinas første møte med Nostradamus hadde hun lyttet til hans spådommer, og etter kongens død var hennes tiltro til spåmannen total.

I løpet av 1560-tallet utnevnte hun ham til kongelig hoffastrolog og rådgiver.

Kongehuset sendte bud etter ham når de kongelige ville at han skulle spå fremtiden deres, og når de ønsket å få laget horoskop.

Blant annet tydet han i 1564 planetene for Rudolf, erkehertug av Østerrike og sønn av den romerske kongen Maximilian.

Dette er det eneste fullstendige horoskopet som har overlevd, og av notater kan historikerne se at det tok Nostradamus hele 14 måneder å lage det.

Han kartla prinsens fremtidige reiser, hvordan familien ville forgrene seg, hvordan ekteskapet ville bli, hvilke fiender som ville dukke opp, og hvilke kriger som skulle utkjempes.

Da han var blitt 62 år gammel, kunne Nostradamus kjenne sin egen død nærme seg, og han begynte å skrive testamente.

Formuen hans nærmet seg 3500 écus, noe som tilsvarer omtrent 5,5 millioner kroner i dag.

Da han døde 2. juli 1566, lå manuskriptet til almanakken for 1567 allerede klart til trykking.

Nazister øynet seier

Men selv døden var ikke nok til å stoppe hans popularitet og stadig voksende rykte som profet. Tvert imot.

Profetiene ble trykt igjen og igjen, og med Nostradamus’ kryptiske forutsigelser har det ikke vært vanskelig å finne likheter med begivenheter i de følgende århundrene.

Spesielt i krise­tider og i forbindelse med katastrofer blir «Profetiene» funnet frem og lest igjen.

I England var mange overbevist om at Nostradamus hadde varslet begivenheter som henrettelsen av Karl 1. i 1647 og brannen som raserte London i 1666.

I løpet av 1900-tallet vokste populariteten til Nostradamus enda mer.

Da Joseph Goebbels tilsynelatende kom frem til at den franske spåmannen hadde forutsagt Det tredje rikets storhet, fikk han straks trykt et propagandahefte som agiterte for at nazistenes seier sto skrevet i stjernene.

Heftet ble fordelt over hele Europa, og britene var raske med å svare. De konstruerte selv profetier i Nostradamus’ navn som viste at han ikke hadde forutsagt Det tredje rikets seier – men derimot Tysklands klare nederlag.

Og da tvillingtårnene i World Trade Center raste sammen 11. september 2001, eksploderte interessen for astrologens spådommer.

Og som så mange ganger før, ble versene til Nostradamus fordreid, forfalsket og til slutt på overbevisende måte tolket inn i sammenhengen.

Fem ville profetier fra Nostradamus

Mer enn fire århundrer etter sin død fascinerer Nostradamus stadig. Tilsynelatende har franskmannen forutsagt alt fra sin konges død, via Hitlers invasjon av Polen til angrepet på World Trade Center.

Siden Nostradamus' død i 1567 er hans verk "Profetiene" blitt hentet frem og studert igjen i krisetider og ved katastrofer, og særlig disse fem spådommene har vakt oppsikt:

© 360production

  • London-brannen (1666)

    “De rettferdiges blod vil bli krevd av London/brent av ildkuler/Den gamle katedralen skal falle», skrev Nostradamus bl.a. i vers 51. Spådommen ble sett som et bevis på hans synske evner da London, inkl. St. Paul’s Cathedral, brant ned i 1666.

  • Frihetsstatuen blir bygd (1886)

    Det store fartøyets nylig utvalgte beskytter/Vil se den klare flamme skinne i lang tid/Den vil være som en lampe for dette store området». Profetien lover tilsynelatende en storslagen skjebne for USA, der Frihetsstatuen løfter sin fakkel i New York.

  • Hitler angriper Polen (1939)

    «Frihet kommer ikke igjen/En stolt, skurkeaktig svart (en) vil okkupere det/Når saken om broen blir åpnet/Venezias republikk foruroliget av Hister». Men Hister var navnet på elven Donau.

  • Jordens undergang (1999)

    Jordens undergang har blitt tolket fra dette verset med et spesifikt årstall: «Året 1999, sju måneder/Fra himmelen kommer en stor terror­konge/ For å bringe den store kongen av mongolene tilbake til livet/Før og etter vil Mars reagere med hell».

  • Terrorangrepet 11. september (2001)

    «Himmelen vil brenne ved 45 grader/Ilden nærmer seg den store byen/Store spredte flammer springer opp med det samme». Viser kanskje enten til New Yorks plassering på ca. 45. breddegrad eller til vinkelen det andre flyet traff bygningen med.

Les også:

Religionshistorie

Heksebålene brant overalt i Europa

18 minutter
Film

Elizabeth – The Golden Age er ikke nøyaktig

2 minutter
Reformasjonen

Martin Luther var imot jøder og muslimer

2 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul