Gucci-film er verdens dyreste såpeopera

*House of Gucci* er tro mot historien om det spektakulære leiemordet på moteskaperen Maurizio Gucci, men det overdrevne dramaet og grusomme aksenter gjør det vanskelig å ta filmen alvorlig.

*House of Gucci* er tro mot historien om det spektakulære leiemordet på moteskaperen Maurizio Gucci, men det overdrevne dramaet og grusomme aksenter gjør det vanskelig å ta filmen alvorlig.

Pictorial Press Ltd/Imageselect

Den 27. mars 1995 går Maurizio Gucci opp trappene til kontoret sitt i Milano. Han er et av de mest fremtredende medlemmene av familieimperiet bak motehuset Gucci, men da han tar det tredje trinnet, blir han skutt i ryggen tre ganger. Idet den 46 år gamle designmogulen synker sammen, blir han truffet av et siste skudd i hodet.

Hele Italia er rystet over drapet, som raskt blir betegnet som et leiemord. Bare Maurizio Guccis ekskone Patrizia Reggiani puster lettet ut da hun hører om drapet.

«Jeg var virkelig glad, for alle problemene mine var borte», sier Reggiani mange år senere.

Video: Se traileren til House of Gucci.

Men snart dukker det opp nye problemer for ekskonen, som hadde betalt fire medskyldige 415 000 dollar for å få Maurizio Gucci ryddet av veien. Hun blir pågrepet i 1998 og ender opp med å sone 18 års fengsel. Ved løslatelsen spør en journalist henne hvorfor hun ikke skjøt eksmannen selv. Hun svarer kjølig: «Jeg ser ikke så godt.»

I den nye storfilmen House of Gucci, som kan ses på Amazon Prime, undersøker regissør Ridley Scott hva som går forut for det sensasjonelle drapet i den rike og dypt dysfunksjonelle familien.

© Entertainment Pictures/Imageselect

Filmen: Paolo Gucci er en talentløs tåpe

Paolo Gucci er sønn av Guccis toppsjef Aldo Gucci, men er Gucci-familiens svarte får. Hans tåpelige fremferd overgås bare av hans talentløse motekolleksjoner, som hånes av de andre familiemedlemmene.

© Terry Fincher/Getty Images

Fakta: Guccis svarte får gjorde suksess

Paolo Gucci var en outsider i motefamilien og ble sparket ut av bedriften i 1980. Men den sportskolleksjonen som blir latterliggjort i filmen, ble faktisk en ganske stor suksess. Han skapte også Guccis ikoniske logo.

Gucci-familien er rasende på skildringen

I 1970 møter Patrizia den unge Maurizio Gucci på en fest i Milano. Den vakre golddiggeren ser sitt snitt til å slå kloa i et medlem av den rike motefamilien, og hun klatrer med rakettfart på den sosiale rangstigen.

Derfra utfolder filmen seg som en italiensk såpeopera med alt hva hjertet kan begjære av maktkamp, griskhet, sex, svik og drap. Handlingen kan virke for saftig til å være sann, men filmen er utrolig nok ikke langt fra den virkelige historien om Guccis fall fra catwalken – selv om det er tatt noen friheter og flere familiemedlemmer er utelatt.

© SF Studio/Metro-Goldwyn-Mayer/Ritzau Scanpix

Filmen: Spåkone avslører Gucci-arvingens utroskap

Patrizia søker råd hos en TV-spåkone ved navn Pina. I et syn ser Pina Maurizio i seng med en annen kvinne. Episoden blir startskuddet for Patrizias morderiske hevntokt.

© Independent Photo Agency Srl/Imageselect

Fakta: Spåkone fikk ikke syner om utroskap

Spåkonen Pina fikk aldri noe syn om Maurizio Guccis utroskap. Men som filmen viser, var det faktisk gjennom spåkonen at Patrizia hyret en leiemorder til å drepe sin mann.

Gucci-familien var ikke spesielt begeistret for å få sitt skitne designertøy hengt ut til tørk i all offentlighet, og da House of Gucci hadde premiere, tok medlemmene sterkt avstand fra filmen. De beskyldte bl.a. regissøren for å «stjele en families identitet for å tjene penger» og skrev i et åpent brev:

«Familiens renomme fortjener ikke å bli svertet ved å iscenesette en skandale som er usann, og som ikke er rettferdig mot hovedpersonene.»

Brevet kom imidlertid ikke med mange eksempler på hvor filmen er usann – ut over at familien Gucci mener den skildres for kritisk, og at Patrizia Reggiani fremstilles som et offer. Men i virkeligheten fremstår ingen av filmens hovedpersoner som spesielt sympatiske, og handlingen holder seg i det store og hele til virkeligheten.

Det kan f.eks. virke sjokkerende da Maurizio Gucci forlater sin kone ved å dra på forretningsreise og aldri komme tilbake, eller beskyldningene om at han skulle ha forfalsket underskriften på sin fars testament, men begge er tatt ut av historiebøkene.

© House of Gucci/HBO

Filmen: Maurizio Gucci blir drept i Roma

I filmens klimaks sykler Maurizio Gucci glad gjennom Romas gater. På vei opp trappen til kontorbygget blir han skutt fire ganger av leiemorderen som ekskonen Patrizia har hyret.

© Ciao/Backgrid/Ritzau Scanpix

Fakta: Motemogul blir drept i Milano

Maurizio Gucci ble ikke drept i Roma, men på vei opp til kontoret sitt i Milano. Han ble ganske riktig skutt fire ganger – det siste skuddet traff ham imidlertid ikke i magen, som på filmen, men i tinningen.

House of Gucci er et melodrama i begrepets ytterste forstand. Spesielt Jared Leto som Paolo Gucci er så sterkt karikert at han minner mer om dukken fra Dolmio-reklamen enn et virkelig menneske av kjøtt og blod.

Filmens kostymer er både fantastisk flotte og periodekorrekte, men seeren kommer sjelden helt inn under den glitrende fasaden. Det hjelper heller ikke at samtlige av filmens stort sett amerikanske skuespillere forsøker seg med forskjellige varianter av en italiensk aksent, hvor f.eks. Lady Gaga som Patrizia Reggiani i stedet ender opp med å høres ut som en russisk turist.

Video: Hør Patrizia Reggiani i filmen kontra i virkeligheten.

Stilen hemmer filmen

Med et budsjett på 75 millioner dollar føles House of Gucci som verdens dyreste såpeopera. De enorme summene brukt på kostymer og lokaliteter kan ses på skjermen, og historien om Gucci-familien, som endte med et spektakulært drap, er rasende interessant.

Men til tross for et plott som er rimelig tro mot virkeligheten, gjør den karikerte stilen dessverre at seerne aldri får lov til å glemme at de ser en dramatisert skildring.