Historiens største personligheter skjulte stygge sannheter

Winston Churchill gikk i bresjen i kampen mot nazismens raseteorier, men viste selv en dyp forakt for andre folkeslag. Blant annet uttalte Churchill i 1937 til en britisk kommisjon: «Jeg godtar ikke at noen urett er begått mot Amerikas indianere eller Australias svarte, bare fordi en sterkere og mer høytstående rase har tatt deres plass».

Som ung soldat ble Churchill utstasjonert i India. Her opparbeidet han seg en stor forakt for landets befolkning. I en samtale med Leo Amery, statssekretær for India, utbrøt Churchill ifølge Amery: «Jeg hater indere. De er et dyrisk folk med en dyrisk religion».

Churchill var heller ikke begeistret for islam og skrev i en av sine bøker: «Hvilke forbannelser muhamedanismen kaster over sine tilhengere! Ut over det fanatiske vanviddet, som er like farlig for et menneske som rabies for en hund, har vi den skrekkelige, fatalistiske apatien. Resultatet er tydelig i mange land».

Som 36-åring valgte den indiske lederen Mahatma Gandhi å leve i sølibat. Men han mistet ikke interessen for kjønnslivet – tvert imot.

Han snakket om sex, skrev om sex, og etter en stund begynte han å dele seng med nakne, unge jenter. Ifølge Gandhi var formålet å få kontroll over seksualdriften. «Den som holder på sine livgivende væsker, oppnår sterkere krefter», erklærte Gandhi, som lenge hadde sin 19 år gamle grandniese Manu som sengepartner. Senere delte han også seng med 16-årige Abha, som var gift med hans grandnevø. I et brev til Manus far forklarte Gandhi at han sov med Manu for å «korrigere sovestillingen hennes».

Tanken om selvkontroll er utbredt i hinduismen, men Gandhis atferd var så oppsiktsvekkende at Indias statsminister Jawaharlal Nehru omtalte den som «unormal og unaturlig». Gandhis tolk beskyldte ham for å utnytte kvinnene, og enkelte medlemmer av staben hans sa opp på grunn av Gandhis sovevaner.

Teologen og borgerrettsforkjemperen Martin Luther King overså tilsynelatende det sjuende bud: Du skal ikke stjele. Store deler av bøkene, talene, prekenene og doktoravhandlingen hans var nemlig tatt fra andre.

I 1987 begynte Stanford University, som hadde fått donert avdøde Kings personlige dokumenter, å finne beviser på plagiering.

Universitetet dekket over jukset helt til avisen Sunday Telegraph to år senere brakte en artikkel om saken. Universitetet måtte nå innrømme at «jo lenger King kom i sin akademiske karriere, desto større ble tendensen til å låne uten å oppgi tydelig kilde. Plagieringen i avhandlingen hans ser derfor ut til å være resultatet av denne langvarige praksisen».

Etter hvert viste det seg blant annet at også deler av Kings debutbok og hans berømte tale «I Have A Dream», ikke var sugd av eget bryst. Boston University, der King hadde studert, bestemte at Kings doktorgrad ikke skulle fratas ham posthumt, fordi King tross alt hadde ytt «et intelligent bidrag til forskningen».

I 1933 ble Adolf Hitler valgt til tysk rikskansler. En viktig brikke i politikken hans var å slå hardt ned på forbrytelser, men bare de færreste visste at Hitler selv ikke hadde betalt skatt siden 1925.

I den perioden hadde Hitler tjent blant annet 1,2 millioner riksmark på boken «Mein Kampf» – tilsvarende 250 årslønner for en lærer.

Da Hitler kom til makten, skyldte han over 400 000 riksmark i ubetalte skatter og avgifter – ca. 30 millioner kroner i dag. Da Hitler ble diktator, mottok han et brev fra skattemyndighetene med et forslag om at rikskanslerens skattegjeld skulle slettes. Hitlers sekretær skrev tilbake: «Herr Hitler godtar Deres forslag».

I 1775 ble George Washington utnevnt til øverstkommanderende for USAs væpnede styrker. Han takket nei til å motta en gasje – for ham var det lønn nok å få lede fedrelandet sitt i uavhengighetskampen mot Storbritannia, erklærte han. Det eneste han ba om var å få dekket eventuelle utgifter.

USAs regjering godtok forslaget, og med ett begynte Washingtons utgifter å stige. For eksempel brukte han mer enn 6000 dollar – cirka 500 000 nåtidskroner – på brennevin bare fra september 1775 til mars 1776. I løpet av de åtte årene på posten hadde Washington utgifter for cirka 25 millioner kroner.

Da Washington etter krigen ble valgt som USAs første president i 1789, foreslo han nok en gang å få dekket utgiftene sine. Men USAs regjering hadde lært av sine feil og tilbød nå George Washington en fast årlig lønn.

I sine memoarer avslører Maos livlege gjennom 22 år, Li Zhisui, at Kinas kommunistiske leder hadde en forferdelig hygiene. Ifølge legen levde Mao etter mottoet om at en ordentlig mann bare vasket seg tre ganger: når han ble født, giftet seg og ble begravd.

Denne holdningen satte sitt tydelige preg på Maos fremtoning og oppførsel. For eksempel kunne han under viktige politiske møter plutselig trekke ned buksene og klø seg lenge og vel i skrittet på grunn av lus og skabb.

Bedre sto det ikke til med Maos tannpleie. Han børstet aldri tennene, men skylte i stedet munnen med grønn te og spiste deretter tebladene. Resultatet var at tennene med årene fikk en kraftig brungrønn farge. At Mao røykte opptil 80 sigaretter om dagen, gjorde ikke saken bedre. Ifølge Li rant det grønt puss fra Maos gummer da legen under en undersøkelse kom borti dem.

Li forteller at han oppfordret Mao til å være mer påpasselig med tann-hygienen, men den store lederen avfeide ham med ordene: «Pusser en tiger tennene, kanskje?» Maos halvråtne tenner kan muligens forklares med at «tigeren» var livredd tannleger.

Storbritannias dronning Victoria foraktet sine ni barn – og hun tok ikke fem øre for si det:

«Jeg har ingen varme følelser for dem. Et stygt barn er motbydelig, og selv de peneste av dem er skrekkelige uten klær med sine store kropper, korte lemmer og de forferdelige, froskelignende bevegelsene», fortalte Victoria.

Dronningen foraktet særlig sin eldste sønn, Edvard. Ifølge landets utenriksminister, lord Clarendon, var Victorias avsky overfor sønnen «nærmest en besettelse hos henne. Hun ble opprørt når hun snakket om ham, og svært irritert hvis han var til stede i rommet».

Forakten førte til at Victoria ga Edvard skylden for ektemannen Alberts død. Prins Albert døde av tyfus i 1861, men Victoria mente at årsaken var sjokket etter en av Edvards kjærlighetsskandaler.

«Tenk hvis jeg skulle dø neste vinter! Jeg skjelver ved tanken. Selv om han forbedrer seg aldri så mye, vil han aldri bli skikket til stillingen», skrev Victoria om utsikten til at Edvard skulle overta tronen.

Den katolske nonnen mottok store summer fra lyssky personer, men barna på barnehjemmet hennes måtte leve under forferdelige forhold.

Den katolske nonnen Mor Teresa mottok gjerne penger fra lyssky personer til sitt veldedighetsarbeid. For eksempel var nonnen på god fot med diktatorene François og Jean-Claude Duvalier, som førte et sant terrorregime på Haiti. Hun mottok også penger fra storsvindleren Charles Keating, som i 1980-årene sto bak en gigantisk finansskandale i USA.

Ifølge Mor Teresa gikk pengene til fattige i Kolkata (tidligere Calcutta, red.). Blant annet påsto hun at hun mettet 9000 sultne og underviste 5000 barn – de reelle tallene var henholdsvis 150 og 100. De som besøkte Mor Teresas barnehjem, ble sjokkert. En journalist avdekket at barna ble grovt forsømt og levde under dypt uhygieniske forhold.

Ifølge en nonne på et av barnehjemmene hadde Mor Teresas kontor i New York 50 millioner dollar på en konto, mens de frivillige medarbeiderne i Kolkata måtte gjenbruke sprøyter.

På spørsmålet om hvordan de fattige kan gjøre verden til et bedre sted, svarte Mor Teresa: «De burde smile mer».