Historisk lynkurs: Hvem var filosofen Konfutse?

Konfutse (551 f.Kr. - 479 f.Kr.): Liv og levnet

Født: Qufu i Kina

Studier: Musikk, bueskyting, kjøring med stridsvogn, kalligrafi, matematikk og religiøse ritualer

Yrke: Politisk tenker, filosof, bokholder og embetsmann

Mest kjente verk: «Analektene», en samling av Konfutses læresetninger, nedskrevet av filosofens disipler

Sivilstatus: Gift og far til tre

3 høydepunkter i Konfutses liv

• Filosofen var født inn i shi-klassen, sjiktet mellom aristokratiet og folket for øvrig. Konfutses status kunne for eksempel gi ham en god jobb som embetsmann i staten. 
  
  

• Utnevnelsen til byguvernør som 40-åring og senere en ministerpost, utgjorde de to høydepunktene i Konfutses karriere i staten Lu. Lojalitet og dyktighet sikret suksessen.
  
  

• Konfutse brukte list da han i 498 f.Kr. forhindret et kupp mot Lu-herskeren. Filosofen ble etter dette rost for sin diplomatiske kløkt, viten og menneskekunnskap.

...Og en nedtur

Skuffelsen var stor da Konfutse oppdaget at hertugen av Lu gladelig lot seg bestikke med raske hester og villige kvinner. Filosofen forlot sin post i bitterhet. 

Konfutse: De viktigste tankene

• Himmelen sørger for orden!
  Alt er styrt av en guddommelig kraft kalt Tian, kinesisk for himmelen. Tian sørger for naturens og universets orden og bestemmer alt som skjer.

  Tradisjoner, skikker og ritualer er derfor et uttrykk for himmelen. «Tian er både det verden er, og måten den er det på», sa Konfutse. 

• Plass i hierarkiet forpliktet
  Slik himmelen står over menneskene, står fyrsten over sine undersåtter. Blant undersåttene hersker det også et strengt hierarki: Mannen bestemmer over sin kone, foreldrene over barna, og de eldre over de yngre. 

  For å opprettholde orden og balanse skal alle behandle mennesker som står lavere i hierarkiet med godhet og velvilje. 

• Eksempel er den beste rettesnor
  Samfunnet er bygd opp i et stramt hierarki, men bør ikke være styrt av regler. I stedet skal mennesker lede og påvirke hverandre ved å være et godt eksempel, mente Konfutse.

  En far må for eksempel vise sin sønn den rette vei ved selv å oppføre seg bra. Det samme gjelder fyrsten, som bør vise moralsk overlegenhet i alt han gjør. Moral er et bedre middel til å holde lov og orden i samfunnet enn straff. 

  Hvis fyrsten regjerer ved hjelp av straff, vil undersåttene bare lære å unngå straffen. Hvis fyrsten derimot utviser moral, vil befolkningen etterligne ham.

  Viktigst av alt er det å utvise forståelse og medfølelse og å være mot andre som man ønsker å behandles selv. Gjør aldri mot andre, det du ikke ønsker at de skal gjøre mot deg.

  Fyrstens personlige moral var derfor viktigere enn rett herkomst, mente Konfutse. Fremfor alt skulle fyrsten gjengjelde folkets troskap med rettferdighet og godhet. 

Konfutse fikk innflytelse på eksamen

... som var nødvendig for å gjøre karriere som embetsmann i Kina. Filosofen mente at kunnskaper og ikke familie og penger skulle avgjøre den enkeltes sjanser for å få jobben. 

Prinsippene hans skulle danne grunnlag for et mer rettferdig og ensartet eksamenssystem. 

De færreste vet om Konfutse at ...

...han arbeidet som sauegjeter da han var i 20-årene. Familien var fattig etter farens død, og den kommende filosofen måtte ta de jobbene han kunne få. 

Lønna brukte Konfutse blant annet til å gi sin mor en fin begravelse. På den måten viste han kjærlighet og respekt for foreldrene, som begge var avgjørende egenskaper i datidens Kina.