Historisk lynkurs: Hvem var filosofen Mary Wollstonecraft?
“Rettferdighet, ikke veldedighet, er det som mangler i verden,” sa Mary Wollstonecraft. Men hvem var hun egentlig? Vi gir deg alt som er verdt å vite om den engelske filosofen - og det tar bare fem minutter.
Hengende øyelokk: En lammelse fikk Marys ene øyelokk til å henge.
Mary Wollstonecraft (1759 - 1797): Liv og levnet
Født: London i Storbritannia
Studier: Selvlært filosof, forfatter og redaktør
Yrke: Filosof, forfatter, journalist, redaktør og guvernante
Mest kjente verker: Et forsvar for kvinnens rettigheter (1792) og Et forsvar for menneskets rettigheter (1790)
Sivilstatus: Gift, to døtre
Tre høydepunkt for Mary Wollstonecraft
I 1787 ble Mary redaktør og skribent i tidsskriftet Analytical Review – høyst uvanlig for en kvinne. Stolt betrodde hun søsteren at hun ville bli «den første av en helt ny art».
Mary ble begeistret da hun som ung ble del av en krets bestående av tidens store tenkere, som for eksempel Thomas Paine, en av filosofene bak den amerikanske revolusjon.
Etter en rekke ulykkelige kjærlighetshistorier fant Wollstonecraft som 37-åring endelig lykken med kollegaen William Godwin. De ble gift og fikk snart en liten datter.
...Og ett lavpunkt
Lykken var kortvarig. Noen dager etter fødselen døde Wollstonecraft av barselfeber. I tillegg til den nyfødte og ektemannen etterlot hun seg en datter fra et tidligere forhold.
Mary og William hadde hver sin leilighet i The Polygon, som ses til venstre på bildet.
Mary Wollstonecraft: De viktigste tankene
Verden er skapt god! Gud har skapt verden, som i sin grunnform er perfekt. Alt vondt, som for eksempel urettferdighet og undertrykkelse, kommer fra mennesket. Det vonde springer ut av følelser som lidenskap og forfengelighet, og kan bekjempes med klokskap og fornuft – egenskaper alle mennesker bør tilegne seg.
Ektefeller må være venner Streben etter fornuft er nødvendig for begge kjønn. Kvinner er imidlertid tilbøyelige til å la seg styre av trangen til å tenne mennenes begjær fremfor å strebe etter fornuft. For å forebygge denne atferden bør ektefolk la forholdet bygge på vennskap og ikke seksuell tiltrekning. Kone og ektemann bør samtidig forbli selvstendige vesener.
Samvittigheten er viktigst Akkurat som menneskets privatliv bør være styrt av fornuft og streben etter rettferdighet, må samfunnet også være innrettet på en måte som fremmer rettferdighet og den enkeltes mulighet for et godt liv. Den bevisste borger bør derfor forholde seg kritisk til menneskeskapte skillelinjer som rang og nasjonalitet.
Kjærlighet til fedrelandet er nemlig ikke entydig godt. Universell kjærlighet til mennesker uansett nasjonalitet er viktigere enn selvisk kjærlighet til hjemlandet.
På samme måte behøver borgere bare å overholde lover som er i overensstemmelse med naturlige rettigheter og gudegitt rettferdighet. Når alt kommer til alt, er den enkelte bare bundet av sin egen samvittighet, som ikke må begrenses av for eksempel lover som fratar mennesker borgerretter hvis de har bestemte politiske synspunkter.
Politisk rettferdighet betyr også at rettigheter skal gjelde alle i samfunnet, også kvinner.
Mary Wollstonecraft fikk innflytelse på moral
... som hun ikke tok så nøye, i hvert fall ikke når det gjaldt sex. Filosofen fødte sitt første barn utenfor ekteskap, og fastholdt kvinnens rett til å stå ved og leve ut sitt seksuelle begjær.
Frimodigheten var uhørt i samtiden, men gjorde Wollstonecraft til foregangskvinne for senere feminister.
De færreste vet om Mary Wollstonecraft at ...
...hun prøvde å begå selvmord to ganger. Første gang trolig med laudanum, en opiumsoppløsning. Andre gang forsøkte filosofen å drukne seg ved å hoppe i Themsen.
Begge selvmordsforsøkene skyldtes ulykkelig kjærlighet til den amerikanske eventyreren Gilbert Imlay, som Mary hadde en datter med. Mary var døden nær da hun ble reddet.