Jane Austen: Romantikkens mester døde som gammel jomfru

Jane Austen ble født i den avsidesliggende landsbyen Steventon i Hampshire i Sør-England 16. desember 1775. Foreldrene, soknepresten George Austen og hans kone Cassandra Leigh, fikk åtte barn, seks gutter og to jenter.

Janes oppvekst var trygg og lykkelig, og George Austen var – for sin tid – fremsynt i oppdragelsen av barna, og ledet dem i forskjellige retninger slik at hvert av dem kunne få brukt evnene sine.

Allerede som barn var Jane Austens kjæreste beskjeftigelse å snike seg inn på farens bibliotek, der hun kunne tilbringe timevis i selskap med bøkene.

Foruten å lese studerte den unge jenta nysgjerrig farens globus mens hun drømte om å oppleve verden. Farens mikroskop ble også flittig brukt, og Austen kunne bruke dager på å undersøke insekter og planter som hun hadde samlet.

Det var også på biblioteket at Jane Austen begynte å skrive sine første tekster – korte dikt, noveller og til og med et utkast til en roman, som hun kalte «Elinor og Marianne».

Romanen, som ble ferdig i 1795, handler om de to søstrene Elinor og Marianne, som styres av henholdsvis fornuft og følelser, og den skulle komme til å spille en helt avgjørende rolle for Jane Austens karriere.

Austen bodde hele livet i familiens hjem i Hampshire og beveget seg bare sjelden bort fra hjemstavnen. Tryggheten var i det hele tatt viktig for forfatteren, og selv om hun i dag er kjent som en av litteraturhistoriens mest berømte kvinnelige forfattere, var det i mange år ingen andre enn hennes familie som kjente til fortellingene hennes.

Austens historier ble i utgangspunktet bare skrevet for å bli lest høyt for familien som underholdning etter kveldsmaten.

Jane Austens søster Cassandra har senere skildret hvordan familien forventningsfullt samlet seg foran peisen om kvelden, før Jane Austen kremtet alvorstungt og begynte å lese høyt.

Selv om Austens historier oset av romantikk, hadde Jane selv aldri merket kjærligheten. Men det endret seg da hun var 20 år gammel. Her kom en ung mann fra Irland for å besøke en prestegård i nærheten.

Mannen het Tom Lefroy, og i brevene til søsteren Cassandra beskrev Jane hvor betatt hun var av Lefroy, og at hun forventet et frieri med det første.

Men slik gikk det ikke. Verken Jane eller Tom hadde noen formue, så et ekteskap ble ansett som upassende, og familien Lefroy sendte Tom bort før noe giftermål kom på tale.

Selv om kildene er sparsomme, mener historikere at det knuste Austens hjerte at ekteskapet glapp, og at hun aldri kom seg over smerten.

Kort tid etter tydde Jane til skriveriene igjen og begynte på en roman som fikk arbeidstittelen «Første inntrykk». Den handler bl.a. om en ung kvinne, Elizabeth Bennet, som får et dårlig førsteinntrykk av en stolt ung mann, Mr. Darcy.

Etter at Janes far hadde lest manuskriptet, skrev han et anbefalingsbrev til forleggeren Thomas Cadell i London i 1796. Han fikk imidlertid ikke noe svar, og Jane oppga drømmen om å bli publisert.

Etter å ha mistet sitt livs kjærlighet og blitt avvist av forlaget nedprioriterte Jane skrivingen en stund. Av og til tok hun fatt på å omskrive sitt tidligere manuskript «Elinor og Marianne», som hun nå hadde omdøpt til «Fornuft og følelse».

Først etter 14 år, i 1810, tok hun mot til seg og lot broren sende inn et manuskript anonymt til forlaget Egerton i London.

Til familiens begeistring kom forlaget tilbake med nyheten om at «Fornuft og følelse» var antatt og de ville utgi det.

Forlagets betingelse var at Jane skulle opptre anonymt, og at boken ble solgt på kommisjon, noe som betydde at Jane selv måtte betale for trykkingen. Prisen ble fastsatt til 15 shilling per bok.

Da boken endelig kom ut, tok anmelderne godt imot den:

«Til å være en første produksjon synes vi at dette verket er av betydelig kvalitet og inneholder noen originale og slående observasjoner om liv og manerer», sto det i tidsskriftet «Critical Review».

Boken ble også raskt populær blant leserne og solgte så godt at den ble trykket i 2. opplag.

Suksessen ga den etter hvert 36 år gamle Jane selvtillit. Hun hadde tjent over 100 pund (cirka kr 133 000 i dag) på boken og gikk i gang med å bearbeide sin andre roman, «Stolthet og fordom».

Austens romaner ble ikke anerkjent som litterære mesterverker i hennes levetid. Kritikerne oppfattet dem først og fremst som underholdning for kvinner.

Men med tiden har Jane Austen blitt anerkjent som en av historiens viktigste forfattere.

På begynnelsen av 1800-tallet var litterære karakterer temmelig endimensjonale – de var enten gode eller onde – men Austen hadde et spesielt blikk for menneskenaturen og kunne gi en nøyaktig beskrivelse av komplekse personligheter som hun til og med lot utvikle seg i løpet av romanen.

Samtidig skrev Austen levende og lot replikkene styre historien. Austen har svært få beskrivelser av natur, omgivelser og mennesker. Til gjengjeld lever historien gjennom personenes samtaler, og bøkene hennes minner på mange måter om et filmmanus.

Historikerne spekulerer i at Jane Austen utviklet sin spesielle evne til å skrive dialoger fordi hun skrev historiene sine for at de skulle bli lest høyt for familien.

Austen er også kjent for å ha skapt sterke kvinnelige karakterer som utfordret 1800-tallets konvensjonelle kjønnsroller. Romanene hennes handler ofte om kvinner som prøver å finne sin plass i verden, både økonomisk og følelsesmessig, og som forsøker å navigere i samfunnets forventninger til dem.

«Jo mer jeg vet om verden, desto mer overbevist er jeg om at jeg aldri kommer til å møte en mann jeg virkelig kan elske.»

Slik skrev Jane Austen i romanen «Fornuft og følelse», og ordene kunne lett ha handlet om henne selv.

Selv om mange har spekulert i hennes ukjente kjærlighetsliv, ble Jane Austen aldri gift, og det finnes svært få kilder som kan gi et innblikk i følelseslivet hennes.

Et av de sjeldne vitnesbyrdene kommer fra et brev som Jane Austen skrev til søsteren Cassandra mens Tom Lefroy fortsatt var på besøk på prestegården i nærheten.

I brevet, som er datert 9. januar 1796, skriver Austen:

«Jeg er ved å bli veldig trist fordi han ikke kommer tilbake, og enda mer trist er det at jeg ikke skal se ham i morgen eller i dag.» Hun fortsetter senere:

«Jeg er inderlig lei av å skrive mer om ham. Jeg tror ikke jeg har skrevet om noe annet på en uke, og av den grunn tror jeg at jeg aldri vil nevne navnet hans igjen.»

Et av Austens særtrekk er hennes sterke kvinneskikkelser, noe som har fått litteraturkritikere og feminister til å utnevne Austen til en av historiens første feminister.

Austens bøker inneholder mange elementer som kan betraktes som feministiske i den forstand at hennes kvinnelige hovedpersoner ofte er både intelligente, dyktige og handlekraftige – trekk som var sjeldne hos kvinner i litteraturen på begynnelsen av 1800-tallet.

Både karakteren Elizabeth Bennet i «Stolthet og fordom» og Elinor Dashwood i «Fornuft og følelse» tar et aktivt ansvar for sitt eget liv og hvem de vil gifte seg med, og de er sterke motspillere for bøkenes mannlige karakterer.

Jane Austen hadde seks brødre og storesøsteren Cassandra, som sto henne spesielt nær. Cassandra var Janes beste venn og støtte gjennom hele livet.

I romanene sine trakk hun veksler på egne familieopplevelser og søsknenes kjærlighetsforhold, og hennes mest kjente verker, som «Stolthet og fordom» og «Fornuft og følelse», beskjeftiger seg da også med temaer som familie, kjærlighet og ekteskap.

Av brev som ble sendt mellom Austens søsken, vet historikerne at familien elsket Jane Austen, som de beskrev som «kvikk, observant og med en skarp humoristisk sans».

I et senere brev – skrevet etter Jane Austens død – fortalte søsteren Cassandra at Austen hadde vært «en skapning uten sidestykke i vidd, humor og iakttakelsesevne».

Brødrene og foreldrene anerkjente også talentet hennes og oppmuntret henne til å forfølge sine litterære ambisjoner, og de bidro til å finansiere utgivelsen av hennes tidlige verker.

En av litteraturhistoriens mest berømte personer er Mr. Darcy – en fiktiv karakter i Jane Austens roman «Stolthet og fordom».

Mr. Darcy er en rik og stolt aristokrat fra en velrenommert familie, og han er hovedpersonen i romanens romantiske plot.

I utgangspunktet er Mr. Darcy arrogant og snobbet og mangler evnen til å omgås andre mennesker, men han gjennomgår en betydelig utvikling i løpet av boken, noe som var ganske uvanlig i romaner fra begynnelsen av 1800-tallet.

I 1816 ble Jane Austen alvorlig syk. Hun var utmattet, hadde feber og vondt i ryggen, og selv om hun tok fatt på en ny roman, krevde sykdommen etter hvert så mye at Austen ikke klarte å fullføre boken.

I april 1817 ble hun dårligere og skrev testamentet sitt. Hun hadde etter hvert vært syk i et års tid og begynte å innse at enden var nær. Jane Austen, som antagelig led av brystkreft, døde 18. juli 1817 – 42 år gammel.

Cassandra var til stede i hennes siste stund. Hun lukket søsterens øyne og klippet noen lokker av håret hennes som minne:

«Jeg har mistet en slik skatt, en slik søster, en slik venn som aldri kan overgås. Hun var mitt livs sol, hun forgylte enhver nytelse, lindret enhver sorg. Jeg holdt ikke en tanke skjult for henne, og det er som om jeg har mistet en del av meg selv», skrev den knuste søsteren om Jane, som ble gravlagt i Winchester Cathedral.