Josephine Baker tok Paris med storm
Den amerikanske danseren Josephine Baker gjorde suksess i 1920-tallets Paris med sin utfordrende dans. Hun arbeidet også for den franske motstandsbevegelsen under annen verdenskrig og var en fremstående forkjemper for de svartes rettigheter i USA.

Med sin vilda dans gjorde Josephine Baker succé i 1920-talets Paris.
En febrilsk forventning fylte lokalet. Premiereforestillingen av La Revue Nègre i Paris, 2. oktober 1925, var utsolgt. Ekstra stoler ble stilt opp i trapper og krinkelkroker på Théâtre des Champs-Élysées. Alle ville se den omtalte dansegruppen som akkurat var kommet fra New York.
Publikum ventet seg noe spektakulært, sensasjonelt.
Derfor ble det først en viss skuffelse. I Paris, hvor det eksotiske Afrika var høyeste mote, syntes enkelte at dansepikene ikke var mørkhudede nok.
Samtidig var det bare én av kvinnene på scenen som umiddelbart fanget folks oppmerksomhet. Hun het Josephine Baker, og hun viste seg å være en ung kvinne som danset ulikt alle andre.
Komisk og kilende
I de første scenene klovnet hun og danset snublende, som «en blanding av Jerry Lewis og Charlie Chaplin_»_. Men det var kveldens siste nummer som gjorde henne til en legende.
Den unge Josephine ble da båret tilsynelatende bevisstløs inn på scenen av en muskuløs, mørk danser. Selv var hun naken, foruten noen fjær rundt midjen og vristene. Langsomt kviknet hun til og begynte å danse. Hun beveget seg stadig villere rundt mannen, gned seg mot kroppen hans og lot til å ha sex med ham oppe på scenen.
Selv skulle Josephine Baker mye senere beskrive det som skjedde. «Jeg ble som besatt – jeg så ikke noe, og hørte nesten ikke orkesteret. Jeg bare danset!” Publikum jublet. De stående ovasjonene syntes aldri å ta slutt. Dagen etter skrev avisene om hvordan det var skapt historie på scenen.
«Det var som om en ny verden viste seg. Noe så erotisk har aldri vært sett i et teater før”, skrev en kritiker.
Andre kunne fortelle om en skandale. Enkelte av forestillingens egne dansere sa mye senere at de syntes det hele var motbydelig. Men innvendingene blåste forbi. Josephine Bakers dans, kilende kløende nok kalt Danse sauvage – «villmannsdansen” – var en kjempesuksess. I de kommende dagene snakket alle om den nye stjernen. Forfatteren Ernest Hemingway var på plass og beskrev henne som «den mest sensasjonelle kvinne man noen gang har sett”.