Michael Ochs Archives/Getty Images
Jeremy Irons i Kafka-film av Steven Soderbergh

Kafka ville dø med sin litteratur

Franz Kafka var oversett i sin samtid. Det ville han fortsatt vært i dag, hvis ikke hans beste venn hadde forrådt ham og utgitt alt det som Kafka hadde bedt ham om å brenne.

Kafkas liv var kort. Han ble født inn i en velstående jødisk familie i 1883 i Praha og døde bare 40 år gammel i 1924 av lungetuberkulose.

Her er oversikten over alt som skjedde i hans – utad – upåfallende liv, som sto i sterk kontrast til den eksistensielle kampen som raste i hans sinn og litteratur.

«Den som Kafkas hjul har kjørt over, har for alltid mistet all fred med verden.»

Dette skrev den tyske filosofen Theodor W. Adorno etter å ha lest forfatteren Franz Kafkas kanskje mest kjente roman, Prosessen (1925).

Og det er også umulig å ikke føle seg desillusjonert på vegne av menneskeheten og det moderne samfunnet etter å ha lest Prosessen.

«Prosessen»

Franz Kafka i 1906 og 1924

To bilder av Franz Kafka: 1) Portrettfoto fra 1906, som var det året Kafka ble ferdig utdannet jurist fra Karl-Ferdinand-universitetet i Praha. 2) Det antakelig siste bildet av Franz Kafka tatt året før hans død i 1924.

© Public domain

Bare hør på den første linjen i romanen, som er blant de mest kjente åpningene i den moderne verdenslitteraturen:

«En eller annen må ha ført falskt vitnesbyrd mot Josef K., for en morgen ble han arrestert uten å ha gjort noe galt.»

I løpet av de neste 178 sidene inviterer den tsjekkiskfødte, tyskspråklige forfatteren leseren med ned i et byråkratisk mareritt, der hovedpersonen, Josef K., forgjeves prøver å finne ut hvilken forbrytelse han er anklaget for – og av hvem.

Under rettssaken blir Josef K.s selvrespekt og motstandsvilje brutt ned, og på sin 31-årsdag blir hovedpersonen henrettet – fortsatt uten noen formening om hva han er anklaget for.

Prosessen er et uhyggelig forvarsel om det ugjennomsiktige byråkratiske systemet og de kommunistiske regimenes forfølgelser og skueprosesser, som fikk mer og mer innpass gjennom det 20. århundret.

Jeremy Irons i Kafka-film av Steven Soderbergh

Jeremy Irons som Kafka i Steven Soderberghs film «Kafka» fra 1991. Bildet oser av byråkratiet som var Franz Kafkas hverdag som forsikringsansatt, og som også gjennomsyrer litteraturen hans. Filmen er halvveis biografisk om Franz Kafkas liv kombinert med motiver fra flere av Kafkas verker, først og fremst «Slottet» og «Prosessen».

© Michael Ochs Archives/Getty Images

Men romanen er også et ekstrakt av Franz Kafkas forfatterskap, som med en blanding av nøktern prosa og surrealistiske plottråder beskriver det moderne menneskets angst, ensomhet og skyldfølelse i en fremmedgjort verden.

Prosessen, som de fleste av Franz Kafkas verker, ble først utgitt etter forfatterens død.

I sin levetid publiserte Franz Kafka bare rundt 250 sider. Resten samlet støv i skrivebordsskuffen.

Hva er kafkask?

Som så mange andre forfattere opplevde ikke Franz Kafka anerkjennelse i løpet av sin levetid.

I dag står verkene hans som et av høydepunktene i moderne litteratur, og forfatterskapet hans og spesielt Prosessen ga navn til det illevarslende adjektivet «kafkask».

«Jeg består av litteratur, jeg er intet annet og kan ikke bli noe annet.» Franz Kafka.

Ordet er kjent på mer enn 100 språk og brukes i dagligtale om vanlige menneskers marerittaktige møte med et uforståelig, ugjennomskuelig og absurd byråkratisk system.

I en litterær kontekst må kafkask forstås som sammenstøtet mellom et rasjonelt og klart språk og et marerittaktig og absurd univers.

Faren formet Kafkas verker

Franz Kafkas foreldre

Kafkas foreldre: Hermann og Julie Kafka.

© Wikimedia Commons

Franz Kafka ble født 3. juli 1883 i Praha, den gang byen var hovedstaden i Böhmen og en del av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn.

Han var sønn av en velstående jødisk forretningsmann ved navn Hermann Kafka, og forholdet til den dominerende faren kom til å definere sønnens profesjonelle og private liv.

Faren tvang sønnen til å legge forfatterdrømmene sine på hylla og ta jobb i forsikringsverdenen.

Den autoritetstro sønnen innordnet seg og ble utdannet jurist i 1906, hvoretter han fikk jobb som avdelingsleder i et forsikringsselskap i Praha.

Her utarbeidet han svar på produsenters klager, representerte forsikringsselskapet i rettssaker og gjennomførte kontrollbesøk på fabrikker.

Franz Kafkas hus

I 1916 leide Franz Kafka seg inn i sin søsters hus på Zlatá ulička 22 i Praha for å fordype seg i skrivingen. I de to årene Kafka bodde i huset, skrev han flere av sine berømte noveller, bl.a. «En landsens lege». I dag er det lille huset omdannet til en suvenirbutikk som selger bøkene hans.

© Wikimedia Commons

Men når Franz Kafka stemplet ut fra arbeidet sitt, satte han seg ved skrivemaskinen og skrev sine marerittaktige noveller og romaner om natten, mens resten av Praha var i drømmeland.

Det anstrengte forholdet til den koleriske faren går som en rød tråd gjennom Franz Kafkas forfatterskap – symbolisert i det autoritære og undertrykkende byråkratiske systemet som slavebinder og til slutt knuser det moderne mennesket.

I et brev fra 1919 (først publisert i 1952) beskrev Franz Kafka farens forakt for alt sønnen foretok seg i livet sitt – og innrømmet at faren var drivkraften bak forfatterskapet hans.

«Alt jeg skriver om, handler om deg», skrev Franz Kafka i brevet. Og det var ikke ment som en kompliment.

10 ting du ikke visste om Franz Kafka

Franz Kafkas tre søstre

Franz Kafkas tre søstre. De ble alle drept av nazistene under holocaust.

© Public domain

Einstein, bordeller og asteroide

Weltschmerz og pessimisme

Franz Kafka er på mange måter definisjonen av «weltschmerz». Den melankolske forfatteren kjempet med angst og en fremmedgjøring overfor sin omverden gjennom hele livet.

Skisser tegnet av Kafka.

Skisser tegnet av Kafka. Skissene er akkurat som Kafkas verker offentliggjort posthumt av Kafkas venn Max Brod.

© Public domain

Ifølge Kafka selv var lidenskapen hans for å skrive det eneste som holdt ham i live. Som han skrev i dagboken sin:

«Jeg består av litteratur, jeg er intet annet og kan ikke bli noe annet.»

I samme dagbok uttrykte han også sin bunnløse pessimisme: «Meningen med livet er at det tar slutt.»

Kafkas kvinner

Foto av Franz Kafka og Felice Bauer

Franz Kafka og Felice Bauer, som Kafka ble kjent med hos sin venn Max Brod. Bildet er tatt i Budapest i 1917 – samme år som Kafka fikk konstatert at han led av lungetuberkulose.

© Public domain

Franz Kafka levde utad etter høye moralske standarder. Han var alltid velkledd, drakk ikke og forble ansatt på den samme arbeidsplassen hele livet.

Han var en uforbederlig hypokonder og var sosialt ubehjelpelig.

Kanskje det var derfor han hadde så vanskelig for å finne kjærligheten.

To ganger forlovet Franz Kafka seg med Felice Bauer, men begge gangene brøt han forlovelsen.

Kafka fryktet tilsynelatende at kjærligheten ville knuse hans kunstneriske flamme. Som han skrev i et av totalt 500 brev til Felice Bauer:

«Du er ut av stand til å sette pris på den enorme makten arbeidet mitt har over meg. Du setter pris på det, men forstår det ikke fullt ut.»

I det siste året av Franz Kafkas liv klarte imidlertid den plagede forfatteren endelig å finne kjærligheten.

Under en ferie sommeren 1923 fikk Franz Kafka et romantisk forhold til den yngre Dora Diamant.

De to forble sammen til Franz Kafka døde av tuberkulose 3. juni 1924, mens han var innlagt på et sanatorium i Kierling like utenfor Wien. Han ble bare 40 år gammel.

Litterært gravrøveri

Franz Kafkas gravsted i Praha.

Franz Kafka brukte store deler av sitt liv på å kjempe seg ut av sin fars innflytelse. Det lyktes ikke i livet og heller ikke i døden, hvor han deler gravstein med sin far og mor. Gravstedet kan finnes på den nye jødiske kirkegården i Praha-Žižkov.

© Public domain

Hvis det var opp til Franz Kafka selv, ville den kronisk selvkritiske forfatteren kun ha etterlatt seg de få tekstene han fikk publisert i sin egen levetid.

Tre år før sin død skrev Franz Kafka et testament til vennen Max Brod, der han ba om å få alle sine upubliserte verker destruert.

«Kjære Max, min siste bønn: Brenn alt som befinner seg i mine etterlatte papirer av dagbøker, manuskripter, andres og mine egne brev, tegninger og så videre, uten unntak og ulest», lød befalingen.

Max Brod nektet imidlertid å følge sin døende venns ønske. Forfatterskapet var for viktig til å ende opp som en parentes i litteraturhistorien, vurderte vennen.

Kort tid etter Franz Kafkas død begynte Max Brod å organisere de i alt 3000 sidene som den avdøde forfatteren etterlot seg.

I de påfølgende årene redigerte og utga Max Brod totalt seks bøker av Franz Kafka. Blant disse var Slottet og Prosessen, som gjorde forfatteren verdenskjent.

Hvem var Max Brod?

Max Brod i 1965 og 1914

Bildene er av Max Brod fra henholdsvis 1965 og 1914.

© Wikimedia Commons

Helt eller forræder?

I kjølvannet av de posthume utgivelsene har flere kritikere kalt Max Brods utgivelse av verkene for gravrøveri.

Den tsjekkiske forfatteren Milan Kundera kalte Max Brods publiseringer for en «enorm provokasjon» i sin essaysamling Forrådte testamenter.

Provokasjon eller ikke, det litterære gravrøveriet sørget for at Franz Kafka i dag står som en av 1900-tallets største og mest innflytelsesrike forfattere.

En byvandring i Franz Kafkas Praha

Prahas slott og St. Vitus-katedralen

Prahas slott og St. Vitus-katedralen sprer seg over et stort areal oppover bakken på østsiden av elven Vltava i Praha. Franz Kafka har aldri sagt det, men ingen kan unngå å tenke på Prahas slottskompleks når de leser hans roman «Slottet».

© Shutterstock

Fire møter mellom arkitektur og litteratur i Praha

Det gamle Praha
© Mikkel Hede

Snirklete veier

I Praha virker det noen ganger som om man har forsvunnet ned i et kaninhull, når de svingete veiene med lave byhus fra en svunnen tid plutselig materialiserer seg. Da Kafka selv flyttet hjemmefra, bodde han i akkurat den typen hus, så det er lett å føle at man faktisk går i Kafkas fotspor. I skumringen og i de sene nattetimer, når byen er avfolket, forvandles gatene igjen. På en snikende måte føler man seg noen ganger hensatt i en Kafka-novelle når man bak seg hører fjerne fottrinn med et langt ekko. Så snart du snur deg, forsvinner de, og tilbake er bare de lange film noir-skyggene som den sparsomme gatebelysningen kaster.

Kafkas Praha – geometrisk arkitekturstil
© Mikkel Hede

Rondokubismen

Mot slutten av Kafkas liv dukket det opp en ny arkitektonisk strømning i Praha, som er helt unik for den tsjekkiske hovedstaden. Det er den såkalte rondokubismen, som er inspirert av kubismen i malerkunsten og samtidig formidler en overgang mellom den overbroderte historismen og jugendstilen og den modernistiske funksjonalismen, hvor alt blir skåret inn til beinet. Rondokubisme kan virke som symbol på Kafkas litteratur med sine skarpe hjørner og sitt geometriske preg, som minner om ekspresjonistisk produksjonsdesign i tyske filmer fra tjueårene. Rondokubismen hadde et relativt kort liv. Stilen opphører ca. i 1925 og er nesten utelukkende kjent fra Praha.

Jugendstilhus i Praha
© Mikkel Hede

Jugendstil

Praha er en av verdens store jugendstilbyer. Den finnes overalt i byen og imponerer med sin fargerike og svulmende ornamentikk. Her er det en bygning bygget for et forsikringsselskap i 1906–1907 i Národní-gaten i Praha sentrum. Den sanselige jugendstilen er ikke en stilform man umiddelbart finner igjen i Franz Kafkas verker, hvor det råder en langt mer hard og knugende stemning. Dette endrer imidlertid ikke inntrykket av det festfyrverkeriet av blomstermotiver og lettkledde figurer som Prahas jugendfasader byr på. Er man interessert i historie, er man spesielt takknemlig for at årstallet for når bygningene ble oppført, ofte er angitt med store bokstaver på fasaden.

Nygotisk bygning i Praha
© Mikkel Hede

Nygotikk

Den nygotiske stilen, som også er svært utbredt i Prahas bybilde, er mer gjenkjennelig i verkene til Franz Kafka. De mektige byeiendommene med trekk fra gotikkens og middelalderens borg- og slottsarkitektur finnes overalt i Praha. Ofte er det side om side med jugendstileiendommer. Til tider blandes nygotikk og jugendstil i en og samme eiendom. En av Franz Kafkas tre romaner heter Slottet. Det er allment anerkjent at slottet som tårner seg opp over byen i romanen, bringer tankene til slottet i Praha, som også troner imponerende høyt. Prahas nygotiske bygninger fra rundt begynnelsen av 1900-tallsskiftet er tydelig inspirert av byggestilen i byens slottskompleks.