Kafka ville dø med sin litteratur

«Den som Kafkas hjul har kjørt over, har for alltid mistet all fred med verden.»

Dette skrev den tyske filosofen Theodor W. Adorno etter å ha lest forfatteren Franz Kafkas kanskje mest kjente roman, Prosessen (1925).

Og det er også umulig å ikke føle seg desillusjonert på vegne av menneskeheten og det moderne samfunnet etter å ha lest Prosessen.

Bare hør på den første linjen i romanen, som er blant de mest kjente åpningene i den moderne verdenslitteraturen:

«En eller annen må ha ført falskt vitnesbyrd mot Josef K., for en morgen ble han arrestert uten å ha gjort noe galt.»

I løpet av de neste 178 sidene inviterer den tsjekkiskfødte, tyskspråklige forfatteren leseren med ned i et byråkratisk mareritt, der hovedpersonen, Josef K., forgjeves prøver å finne ut hvilken forbrytelse han er anklaget for – og av hvem.

Under rettssaken blir Josef K.s selvrespekt og motstandsvilje brutt ned, og på sin 31-årsdag blir hovedpersonen henrettet – fortsatt uten noen formening om hva han er anklaget for.

Prosessen er et uhyggelig forvarsel om det ugjennomsiktige byråkratiske systemet og de kommunistiske regimenes forfølgelser og skueprosesser, som fikk mer og mer innpass gjennom det 20. århundret.

Men romanen er også et ekstrakt av Franz Kafkas forfatterskap, som med en blanding av nøktern prosa og surrealistiske plottråder beskriver det moderne menneskets angst, ensomhet og skyldfølelse i en fremmedgjort verden.

Prosessen, som de fleste av Franz Kafkas verker, ble først utgitt etter forfatterens død.

I sin levetid publiserte Franz Kafka bare rundt 250 sider. Resten samlet støv i skrivebordsskuffen.

Ordet er kjent på mer enn 100 språk og brukes i dagligtale om vanlige menneskers marerittaktige møte med et uforståelig, ugjennomskuelig og absurd byråkratisk system.

I en litterær kontekst må kafkask forstås som sammenstøtet mellom et rasjonelt og klart språk og et marerittaktig og absurd univers.

Franz Kafka ble født 3. juli 1883 i Praha, den gang byen var hovedstaden i Böhmen og en del av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn.

Han var sønn av en velstående jødisk forretningsmann ved navn Hermann Kafka, og forholdet til den dominerende faren kom til å definere sønnens profesjonelle og private liv.

Faren tvang sønnen til å legge forfatterdrømmene sine på hylla og ta jobb i forsikringsverdenen.

Den autoritetstro sønnen innordnet seg og ble utdannet jurist i 1906, hvoretter han fikk jobb som avdelingsleder i et forsikringsselskap i Praha.

Her utarbeidet han svar på produsenters klager, representerte forsikringsselskapet i rettssaker og gjennomførte kontrollbesøk på fabrikker.

Men når Franz Kafka stemplet ut fra arbeidet sitt, satte han seg ved skrivemaskinen og skrev sine marerittaktige noveller og romaner om natten, mens resten av Praha var i drømmeland.

Det anstrengte forholdet til den koleriske faren går som en rød tråd gjennom Franz Kafkas forfatterskap – symbolisert i det autoritære og undertrykkende byråkratiske systemet som slavebinder og til slutt knuser det moderne mennesket.

I et brev fra 1919 (først publisert i 1952) beskrev Franz Kafka farens forakt for alt sønnen foretok seg i livet sitt – og innrømmet at faren var drivkraften bak forfatterskapet hans.

«Alt jeg skriver om, handler om deg», skrev Franz Kafka i brevet. Og det var ikke ment som en kompliment.

Franz Kafka er på mange måter definisjonen av «weltschmerz». Den melankolske forfatteren kjempet med angst og en fremmedgjøring overfor sin omverden gjennom hele livet.

Ifølge Kafka selv var lidenskapen hans for å skrive det eneste som holdt ham i live. Som han skrev i dagboken sin:

«Jeg består av litteratur, jeg er intet annet og kan ikke bli noe annet.»

I samme dagbok uttrykte han også sin bunnløse pessimisme: «Meningen med livet er at det tar slutt.»

Franz Kafka levde utad etter høye moralske standarder. Han var alltid velkledd, drakk ikke og forble ansatt på den samme arbeidsplassen hele livet.

Han var en uforbederlig hypokonder og var sosialt ubehjelpelig.

Kanskje det var derfor han hadde så vanskelig for å finne kjærligheten.

To ganger forlovet Franz Kafka seg med Felice Bauer, men begge gangene brøt han forlovelsen.

Kafka fryktet tilsynelatende at kjærligheten ville knuse hans kunstneriske flamme. Som han skrev i et av totalt 500 brev til Felice Bauer:

«Du er ut av stand til å sette pris på den enorme makten arbeidet mitt har over meg. Du setter pris på det, men forstår det ikke fullt ut.»

I det siste året av Franz Kafkas liv klarte imidlertid den plagede forfatteren endelig å finne kjærligheten.

Under en ferie sommeren 1923 fikk Franz Kafka et romantisk forhold til den yngre Dora Diamant.

De to forble sammen til Franz Kafka døde av tuberkulose 3. juni 1924, mens han var innlagt på et sanatorium i Kierling like utenfor Wien. Han ble bare 40 år gammel.

Hvis det var opp til Franz Kafka selv, ville den kronisk selvkritiske forfatteren kun ha etterlatt seg de få tekstene han fikk publisert i sin egen levetid.

Tre år før sin død skrev Franz Kafka et testament til vennen Max Brod, der han ba om å få alle sine upubliserte verker destruert.

«Kjære Max, min siste bønn: Brenn alt som befinner seg i mine etterlatte papirer av dagbøker, manuskripter, andres og mine egne brev, tegninger og så videre, uten unntak og ulest», lød befalingen.

Max Brod nektet imidlertid å følge sin døende venns ønske. Forfatterskapet var for viktig til å ende opp som en parentes i litteraturhistorien, vurderte vennen.

Kort tid etter Franz Kafkas død begynte Max Brod å organisere de i alt 3000 sidene som den avdøde forfatteren etterlot seg.

I de påfølgende årene redigerte og utga Max Brod totalt seks bøker av Franz Kafka. Blant disse var Slottet og Prosessen, som gjorde forfatteren verdenskjent.

I kjølvannet av de posthume utgivelsene har flere kritikere kalt Max Brods utgivelse av verkene for gravrøveri.

Den tsjekkiske forfatteren Milan Kundera kalte Max Brods publiseringer for en «enorm provokasjon» i sin essaysamling Forrådte testamenter.

Provokasjon eller ikke, det litterære gravrøveriet sørget for at Franz Kafka i dag står som en av 1900-tallets største og mest innflytelsesrike forfattere.