Protestbølgen startet i den franske hovedstaden i februar 1848, spredte seg deretter til en rekke land og førte til flere regimeskifter. Men de formuende klassene beholdt likevel makten. Karl Marx' manifest fikk ingen andre konsekvenser akkurat det året enn at han selv ble utvist. Karl Marx ble født i den tyske byen Trier for 200 år siden. Byen hadde tilhørt Preussen siden slutten av napoleonskrigen noen år tidligere. Besteforeldrene på begge sider hadde vært jødiske rabbinere, men faren hadde konvertert til kristendommen og fått Karl døpt.
18 år gammel flyttet Marx til Bonn for å studere filosofi og litteratur. Militærtjenesten slapp han unna ved å henvise til sitt «svake bryst". Han var dog ikke sykere enn at han deltok med liv og lyst i både studier og det ville studentlivet. Han og kameratene havnet ofte i slagsmål, og en gang tapte han en duell mot et medlem av universitetets prøyssiske korps (Marx slapp unna med et sår nær øyet). Etter det sørget faren for at Karl ble overflyttet til Berlin, i håp om at sønnen skulle vie seg mer seriøst til studiene.
Marx forlovet seg 1836
Samme år, i 1836, forlovet Karl Marx seg med Jenny von Westphalen, storesøsteren til en av studiekameratene i Trier. Hun var datter av en baron og forlovet med en fenrik i den prøyssiske hæren da hun møtte den fire år yngre Karl. Hun fant ham uimotståelig, til tross for at han var en dårlig student med radikale meninger.
Hans far hadde forsøkt å få ham til å studere jus, men Karl foretrakk filosofi. Det ga ham en faglig plattform for å kritisere det konservative samfunnet i Preussen. I store deler av Europa ble det politiske livet fortsatt dominert av konge og adel, selv om industrialiseringen hadde skapt en ny og stadig sterkere klasse av industrieiere og handelsmenn.
1836 forlovet Karl Marx seg med Jenny von Westphalen.
Marx tilbrakte lite tid på universitetet. På dagtid satt han heller hjemme og leste eller skrev, og på kveldene var han opptatt med samtaler og festing sammen med likesinnede.
Men studiene resulterte i det minste i en doktorgradsavhandling om de greske filosofene Demokrit og Epikur. Den ble ikke godkjent av den konservative universitetsledelsen i Berlin. Marx sendte den da videre til universitetet i Jena, der den ble godkjent. Nå hadde han sin doktorgrad og var ikke interessert i noen videre akademisk karriere.
Skrev om industrialismen og demokrati
Sammen med noen venner fra Berlin flyttet han videre til Köln, der han begynte å skrive for Rheinische Zeitung, en liberal avis som var blitt startet av fabrikkeiere. På byens puber ble det snakket stadig høyere om at industrialiseringens gjennombrudd burde føre til en prosess med økt demokrati og presse-frihet. Det var om disse emnene Marx nå begynte å skrive i avisa.
Han kritiserte ofte konservative makthavere i tekstene sine og tiltrakk seg snart den statlige sensurens oppmerksomhet: «Politiet snuser på hver utgave av avisa, og om noe lukter ukristelig eller uprøyssisk, blir den ikke utgitt," klaget Marx i et brev.
Etter en artikkel som sterkt kritiserte den russiske tsaren Nikolaj I, ble avisa forbudt av myndighetene.
Marx flyttet til Paris
Etter stengingen av avisa takket Marx ja til vennen Arnold Ruges invitasjon om å følge med til Paris, der Ruge planla å starte en avis for tyskere i eksil. Med planer om flytting til utlandet, kunne han ikke la sin forlovede vente lenger. Den 19. juni 1843 giftet Marx seg med Jenny von Westphalen etter syv års forlovelse.
Engels og Marx med Marx' tre døtre i forgrunnen.
Ruge hadde ikke bare tenkt at Marx, skribenten Georg Herwegh og han selv skulle samarbeide i avisa Deutsch-Französische Jahrbücher. Han hadde også planlagt at de skulle bo sammen i et kollektiv i Paris. Paret Herwegh avslo tilbudet, men Karl og Jenny Marx gjorde et forsøk. Det varte ikke lenge. Etter to uker flyttet de til en leilighet i nærheten. Den metodiske Ruge holdt ikke ut med Marx' kaotiske skrivebord, og konene var ikke spesielt fornøyd med ektemennenes idé om at de skulle veksle på å skjøtte husholdningen.
Også samarbeidet om avisa ble kortvarig. Det første nummeret, som blant annet inneholdt et satirisk dikt om kongen av Bayern, ble også det siste. Hundrevis av eksemplarer ble beslaglagt i Preussen og flere andre tyskspråklige stater. Marx og Ruge risikerte nå fengsel dersom de vendte tilbake, og Ruge valgte å legge ned prosjektet.
Friedrich Engels og revolusjonen
Høsten 1844 stiftet Marx et bekjentskap som skulle bli avgjørende for livet hans. Han hadde allerede publisert noen tekster av den to år yngre Friedrich Engels i Rheinische Zeitung. Engels var sønn av en tysk tekstilfabrikant som også eide fabrikker i England. På vei tilbake derfra stakk Engels innom Paris for å møte Marx. Møtet utviklet seg til en ti dager lang samtale om situasjonen i verden.
Da møtet fant sted var Engels allerede i gang med å skrive boka Arbeiderklassens forhold i England. Med sin direkte erfaring av hvordan arbeidernes situasjon så ut i verdens mest industrialiserte land, klarte han å overbevise Marx om at bare arbeiderklassen kunne revolusjonere samfunnet. Møtet med Engels inspirerte også Marx til å studere hvordan økonomien påvirket politikken i et kapitalistisk samfunn.
Marx utvist fra Frankrike
Marx fortsatte å skrive om økonomi og filosofi, blant annet i den kommunistiske avisa Vorwärts. Men den ble stengt av de franske myndighetene i 1845, på anmodning fra kongen av Preussen. Samtidig ble Marx også utvist for sine tekster. Han bosatte seg i Brussel. I Belgia fikk han oppholdstillatelse på betingelse av at han ikke publiserte noe om aktuell politikk.
Marx forsøkte å starte radikale dagsaviser flere ganger, men de ble stengt av den statlige sensuren.
Det kommunistiske forbundet
Det løftet viste seg å være vanskelig å holde. Marx fortsatte sine studier og pleiet gjerne omgang med andre radikale tyskere i eksil. Også Engels flyttet til Brussel, og de ble begge medlemmer av en hemmelig sosialistisk forening kalt De rettferdiges forbund. Marx og Engels hevdet at forbundet måtte bli en offisiell politisk organisasjon dersom de skulle vinne tilhengere i arbeiderklassen og på sikt revolusjonere samfunnet. I 1847 deltok de i dannelsen av Kommunistenes forbund, som i starten først og fremst hadde eksiltyskere i Brussel, London og Paris som medlemmer.
"Proletarer i alle land, foren dere!"
Marx og Engels fikk i oppdrag å skrive forbundets manifest og forklare hva dets medlemmer mente med kommunisme. Begrepet hadde lenge blitt brukt av ulike mindre grupper som strebet etter å skape samfunn der alle frivillig avsto fra privat eiendom. Marx mente i stedet at siden mennesker alltid prioriterte sine økonomiske interesser, så kunne samfunnet bare endres dersom proletarene – arbeiderklassen – ble mobilisert i en revolusjon som omfordelte makt og rikdom mellom samfunnsklassene. Han mente også at en slik revolusjon måtte være internasjonal og avsluttet derfor Det kommunistiske manifest med ordene «Proletarer i alle land, foren dere!"
Opprøret i 1848
Dagen etter at manifestet ble utgitt utbrøt det opptøyer i Paris. Det var ingen forbindelse mellom de to hendelsene. Opprøret ble utløst fordi et protestmøte mot franskekongen Ludvig Filip I var blitt stoppet med vold.
Men den politiske uroen i 1848 bidro til å gjøre Det kommunistiske -manifest kjent. Karl Marx skrev også entusiastisk i Deutsche--Brüsseler Zeitung om hvordan den politiske uroen spredte seg fra Frankrike til andre land i Europa. Etter den artikkelen fikk han 24 timer på seg til å forlate Belgia. Før de rakk å forlate landet ble Karl og Jenny Marx arrestert, anklaget for å ha prøvd å væpne rebellene.
Voldsomme opptøyer brøt ut i Berlin og flere andre byer i 1848.
Det ble bare én natt i fengsel, hvorpå paret dro til Paris. Engels kom etter, og den 21. mars 1848 begynte de å spre flygeblad med fire krav fra Det kommunistiske manifest: Progressiv inntektsskatt, frie skoler, nasjonaliserte banker og statlig eierskap til alle kommunikasjonsmidler.
Marx' avis ble forbudt
Senere samme år flyttet Marx til Köln for å starte en avis med penger han hadde arvet etter faren. Det var andre aksjeeiere også, men mange av dem trakk tilbake støtten da Marx' tekster ble for radikale. Politiet gjennomførte ofte razziaer i redaksjonen, og Marx ble stilt for retten gjentatte ganger. Da den prøyssiske kongen Fredrik Vilhelm IV lot en mer konservativ regjering ta over på våren 1849, ble avisa forbudt og Marx måtte flykte igjen.
Tilbake i Paris oppdaget han at en konservativ regjering hadde tatt over der også. Opposisjonen var under press, og det var dessuten brutt ut en koleraepidemi i byen. Karl og hans familie flyttet derfor til London.
Engels forsørget familien Marx
Rett etter ankomsten til London fødte Jenny parets fjerde barn. De bosatte seg i Chelsea, men måtte flytte til et rimeligere nabolag da Marx hadde en svært beskjeden inntekt. Fra og med nå ble det i praksis den formuende Engels som forsørget sin gode venn gjennom en rekke lån. Lån som han aldri krevde tilbakebetalt. Engels, som i perioder jobbet for sin fars selskap i Manchester, sendte i blant halve sedler i flere konvolutter for at ikke pengene skulle brukes av andre hvis de ble borte på veien.
Marx etablerte et nytt hovedkvarter for Kommunistenes forbund i London, men organisasjonen ble snart splittet i to fraksjoner. Noen ønsket å drive igjennom en umiddelbar væpnet revolusjon, men Marx og Engels mente at en slik like umiddelbart ville bli knust av politiet. I stedet beordret de et samarbeid med liberale krefter for først å demokratisere samfunnet gjennom innføringen av alminnelig stemmerett.
En statue av Napoleon har deiset i bakken i mai 1871. I noen uker etter den fransk-tyske krigen ble den franske hovedstaden styrt av Pariskommunen.
Das Kapital utgitt i 1867
Marx hevdet at revolusjonen først ville bryte ut når den internasjonale økonomien kollapset. For å overbevise omverdenen om at dette ville skje, fortsatte han å studere økonomi med det formål å beskrive hvordan kapitalismen fungerte og gikk mot sin undergang. Etter gjentatte forsinkelser kom det første bindet av Kapitalen ut i 1867.
På det tidspunktet hadde Marx vært engasjert i den første internasjonale i tre år, en sammenslutning av franske og tyske arbeidere som jobbet for et klasse-løst samfunn. Etter den fransk-tyske krigen 1870–71 var Marx overrasket over at et slikt samfunn syntes å være realisert i Paris. Der hadde arbeiderne tatt over byen etter at regjeringens leder Adolphe Thiers hadde kapitulert for tyskerne. De fleste av medlemmene i den folkelige regjeringen, kjent som Pariskommunen, var også involvert i den første internasjonale.
Manifest for Pariskommunen
Marx fikk i oppdrag å skrive et manifest om hvordan organisasjonens medlemmer skulle agere i Paris. Han rakk ikke å gjøre det ferdig før Thiers knuste Pariskommunen den 27. mai 1871. Først tre dager senere kom hans Borgerkrigen i Frankrike ut.
Verket bidro til å gjøre Pariskommunen og den første internasjonale beryktet blant Europas konservative regjeringer. Marx ble utpekt som edderkoppen i et internasjonalt nettverk av revolusjonære som hadde organisert opprøret i Paris. Den tyske ambassadøren krevde at Marx skulle pågripes. Han fikk til svar fra den engelske utenriksministeren at den tyske kommunisten ikke hadde brutt britisk lov og at hans «sosialistiske synspunkter ikke later til å ha fått grep om arbeiderne i dette landet."
Utenriksministeren hadde rett. Selv om Marx hadde bodd 20 år i London, var han temmelig ukjent blant britene. Han hadde først og fremst skrevet for tyske, franske og amerikanske aviser, og få av tekstene var oversatt til engelsk.
Engels gjorde klart Das Kapital
Etter skuffelsen over Pariskommunens endelikt fortsatte Marx arbeidet med Kapitalen. Han fikk aldri oppleve å se resten utgitt. Arbeidet ble forsinket av egne og andres helseproblemer. Etter hans død i 1883 ble det Engels som fullførte den andre og tredje delen av Kapitalen. Da denne døde, hadde arbeiderbevegelsen begynt å vokse i Europa. Men store deler av den syntes å velge trinnvise reformer framfor revolusjon.