Etter å ha vandret på landeveiene i Italia og Frankrike, slo han seg ned i Provence i 1547. Den nå middelaldrende Notredame skrev – som mange andre av tidens astrologer – en almanakk der han forutsa det kommende årets hendelser.
For første gang benyttet han den latinske utgaven av navnet sitt, Nostradamus.
Den nye forfatterens hell var at han levde i en tid da Gutenbergs nye trykkpresse var i ferd med å revolusjonere Europa.
Bare et århundre før ville profetiene aldri blitt kjent utenfor Provence. Men nå ble bøkene hans raskt populære, og ikke minst Frank-rikes overklasse slukte med stor iver profetens kryptiske skriverier.
Historikerne mener at han formulerte seg så kryptisk fordi han var redd for å bli anklaget for kjetteri av den katolske kirken.
Fra brevvekslinger vet vi at det franske kongehuset sendte bud etter spåmannen i 1555, som i en av sine almanakker hadde skrevet at «kongen burde passe på seg selv».
Den dypt overtroiske dronningen Katarina av Medici ønsket en samtale med spåmannen og lot seg øyeblikkelig fascinere av et snirklet språk og en mystisk atferd.
Samme år skrev Nostradamus om en gammel løve som ville dø en grusom død etter å ha fått gjennomboret øynene. Profetien gikk i uhyggelig grad i oppfyllelse fire år senere, da Katarinas mann, kong Henrik 2., under en ridderturnering ble dødelig kvestet av splinter fra en lanse gjennom øyet.
Episoden gjorde Nostradamus berømt, og han var resten av livet tilknyttet dronning Katarina som lege, hoffastrolog og kongelig rådgiver.