Et liv med protester ble avsluttet på dramatisk vis da kvinnesakskvinnen Emily Davison i 1913 ble drept under et hesteveddeløp.
Idet galopphestene rundet en sving, trengte Davison seg plutselig inn på veddeløpsbanen der hun ble trampet ned og fikk store skader.
Hun døde etter fire dager i bevisstløs tilstand, og det er aldri noen gang blitt oppklart hvorfor hun gikk ut foran hestene.
Emily Davison 1872-1913.
Som militant forkjemper for kvinners stemmerett hadde Davison før deltatt i spektakulære aksjoner under slagordet «Deeds, not words».
Hun satte fyr på postkasser, knuste ruter, kastet stein etter finansministeren – og sultestreiket under fengselsoppholdene.
For ikke å bli tvangsfôret barrikaderte hun seg en dag i cellen. Betjentene pumpet iskaldt vann inn i cellen, men selv da den var nesten full av vann, nektet Davison å overgi seg. Til slutt måtte betjentene bryte opp døren og trekke ut den gjennomvåte kvinnen.
Sterke krefter prøvde den gangen å holde kvinner ute av den offentlige sfæren. Til tross for topp-karakterer fra universitetet i Oxford kunne Davison ikke oppnå en universitetsgrad fordi hun var kvinne.
Men fem år etter hennes død vant hennes medsøstre endelig en seier, idet britiske kvinner oppnådde stemmerett – hvis de vel å merke var over 30 år.