Som militant forkjemper for kvinners stemmerett hadde Davison før deltatt i spektakulære aksjoner under slagordet «Deeds, not words».
Hun satte fyr på postkasser, knuste ruter, kastet stein etter finansministeren – og sultestreiket under fengselsoppholdene.
For ikke å bli tvangsfôret barrikaderte hun seg en dag i cellen. Betjentene pumpet iskaldt vann inn i cellen, men selv da den var nesten full av vann, nektet Davison å overgi seg. Til slutt måtte betjentene bryte opp døren og trekke ut den gjennomvåte kvinnen.
Sterke krefter prøvde den gangen å holde kvinner ute av den offentlige sfæren. Til tross for topp-karakterer fra universitetet i Oxford kunne Davison ikke oppnå en universitetsgrad fordi hun var kvinne.
Men fem år etter hennes død vant hennes medsøstre endelig en seier, idet britiske kvinner oppnådde stemmerett – hvis de vel å merke var over 30 år.