Møt de rike tåpene fra Eksentrikernes klubb
Nikola Tesla elsket en due, Oscar Wilde gikk tur med en hummer, og Einstein foreleste i timevis for sitt åtteårige barnebarn. Mange rike menn og kvinner har forbløffet sin samtid med en mildt sagt underlig oppførsel.
Fra politiske skandaler til ondsinnede rykter - historien er full av sladder, men vi må advare om at denne artikkelen er full av det sterkeste av det slaget.
Heksen fra Wall Street lot sønnen få koldbrann
Hetty Green (1834-1916)
Ved å spekulere på børsen skapte Hetty Green seg en så stor formue at hun ble verdens rikeste kvinne. Likevel var «heksen fra Wall Street» så gjerrig at hun bare eide ett eneste antrekk: en gammel, svart kjole.
Allerede som barn hadde Hetty Green lært å være sparsommelig. Faren – en rik kveker – innprentet datteren en enkel livsstil ved å straffe henne med 24 timers taushet hvis hun hadde vært uskikkelig.
På Hetty Greens eldre dager nådde gjerrigheten imidlertid nye høyder. For å unngå skattemyndighetene flyttet hun for eksempel stadig fra den ene usle leiligheten til den neste, og millionæren prutet på prisen selv ved de minste kjøp.
Avisene fulgte ivrig med på Greens oppførsel, og en dag kunne de fortelle at da sønnen brakk beinet, hadde hun prøvd å få ham innlagt på et veldedig sykehus.
Men da personalet oppdaget at pasienten var fra en millionærfamilie, ble han ble avvist. Dessverre for sønnen gikk det koldbrann i beinet, og det måtte senere amputeres.
Til datterens bryllup i 1909 hadde Hetty Green for en gangs skyld trukket i finstasen.
Einstein røykte sigarettsneiper
Albert Einstein (1879-1955)
Den tyske fysikeren Albert Einstein kunne prise seg lykkelig for at han ble kjent for vitenskapelige bragder og ikke for særhetene sine. Han omgikk for eksempel legens forbud mot piperøyking ved å plukke sneiper fra bakken.
Han dro også ut i seilbåten sin på vindstille dager – fordi han likte utfordringen. Og han ga sitt åtteårige barnebarn en to timers forelesning om såpeboblers newtonske egenskaper.
En dag gikk Einstein seg bort. Han ringte derfor anonymt til sin sekretær og ba om adressen.
Da hun nektet å gi den fra seg, måtte han tilstå hvem han var. Han ba henne pent om ikke å fortelle noen om at han hadde ringt, men det må hun tydeligvis ha glemt.
Politiker skulket parlamentet
John Mytton (1796-1834)
I løpet av sine 38 leveår klarte den britiske adelsmannen John Mytton å skusle bort hele familieformuen – en formue som var bygd opp på 1500-tallet.
De ekstravagante vanene hans ga seg for eksempel utslag i at han fikk tre tønner portvin tilsendt da han skulle studere ved universitetet i Cambridge.
Mytton fullførte aldri utdannelsen, men det hindret ham ikke i å stille til valg til parlamentet. Velgerne fikk han over på sin side ved å betale dem tipundsedler.
Selv om Myttons sete i parlamentet kom til å koste ham en formue, endte han med en av tidenes minst vellykkede politiske karrierer.
Han deltok bare i ett eneste parlamentsmøte, der han erklærte at lokalet var for varmt – og gikk. I 1831 ble Mytton fengslet på grunn av ubetalt gjeld. Han døde i fengsel tre år senere.
John Mytton hadde visstnok alltid 2000 hunder med seg på jakt.
Adelsdame holdt omstreifer fanget
Elisabeth de Meuron (1882-1980)
Den sveitsiske adelskvinnen Elisabeth de Meuron mente at hun hadde spesielle rettigheter. Bilen hennes ble for eksempel parkert der det passet henne. Og hvis politiet klagde, svarte hun bare: «Bilen blir hvor den er».
Da en lokal mann en dag satte seg på Meuron-slektens plass i kirken, ba hun ham kjølig om å fjerne seg med ordene: «Når vi møtes i himmelen er vi like, men frem til det vil vi opprettholde en viss disiplin».
Ved et annet tilfelle ble en fattig kvinne tatt da hun forsøkte å stjele frukt fra Elisabeths frukttrær. Straffen kom kontant.
Elisabeth låste kvinnen inne på slottet, og da hun ble anklaget for ulovlig frihetsberøvelse av kvinnen hun kalte «den sprø, vesle tiggerkvinnen», fremskaffet hun et dokument fra middelalderen der det sto at slottseieren hadde rett til å straffe i mindre saker.
Elisabeth de Meuron slapp fra episoden med en bot og en rask innføring i moderne strafferett.
Stormannsgale hertug Hamilton
Alexander Hamilton (1767-1852)
I alle biografier om den skotske hertugen Alexander Hamilton går én ting igjen: Han var overdrevent stolt over å nedstamme fra James Hamilton – en hertug som på 1500-tallet var blitt lovet den skotske tronen, uten å få den.
Over 200 år senere hadde Alexander Hamilton imidlertid ikke gitt opp kampen om kongeverdigheten og mente at han var den rettmessige konge av Skottland.
Konge ble Hamilton aldri, men han bestemte at begravelsen hans likevel skulle være en regent verdig. Først fikk han bygd et nesten 40 meter høyt mausoleum. Deretter brukte han en formue på en egyptisk sarkofag.
I den hadde Hamilton tenkt at hans mumifiserte lik skulle plasseres. Ved ankomsten viste sarkofagen seg imidlertid å være altfor liten til Hamilton, fordi den hadde tilhørt en egyptisk prinsesse.
På dødsleiet ba han derfor familien om å presse ham sammen i den vesle sarkofagen når han forlot livet. Likevel var kisten for liten, og en mumieekspert som ble tilkalt skal etter sigende ha vært nødt til å sage føttene av Hamiltons balsamerte lik for å få plass.
Eksentrikeren Alexander Hamilton mente at han var Skottlands rettmessige konge. Derfor sørget han for å få en begravelse som var en regent verdig.
Oppfinner forelsket seg i due
Nikola Tesla (1856-1943)
På sine eldre dager begynte den serbisk-amerikanske vitenskapsmannen Nikola Tesla å snakke med duer. Han besøkte dem i parken hver dag, og hvis en kom til skade, tok han den med hjem og pleide den til den var frisk. Om sin forkjærlighet for duer sa Tesla selv:
«Jeg har fôret tusenvis av duer i årevis, men det var særlig en som fascinerte meg. En vakker fugl, hvit med lysegrå spisser på vingene. Den fuglen var annerledes. Det var en hunn. Jeg trengte bare å tenke eller rope på henne, så kom hun flygende. Jeg elsket den duen, slik en mann elsker en kvinne. Og hun elsket meg. Så lenge jeg hadde henne, hadde livet mening».
Geolog åt solkongens hjerte
William Buckland (1784-1856)
Som en del av et forsøk satte den britiske geologen William Buckland seg fore å smake på alle dyrearter. Håpet var at han kunne oppdage nye spiselige og velsmakende dyr som kunne gjøre befolkningens ernæring bedre.
Hjemmet hans ble derfor omgjort til en zoologisk hage der de fleste av dyrene endte sine dager på Bucklands tallerken.
Gjestene hans fikk for eksempel servert ristet markmus, krokodillebiff, pinnsvin og hundevalper i selskapene hans. Noen dyr falt imidlertid ikke i geologens smak – spyfluer og muldvarper smakte ifølge Buckland aller verst.
Ved et middagsselskap der Buckland var blant gjestene, viste verten frem en verdifull skatt: Den franske solkongen Ludvig 14.s balsamerte hjerte. Ifølge verten hadde han kjøpt det av franske revolusjonære som hadde rasert kongens grav og stjålet hjertet.
Bucklands reaksjon kom prompte:
«Jeg har spist mange merkelige ting, men aldri en konges hjerte», hvorpå han straks kjøpte og åt det.
William Bucklands gjester kunne risikere å få servert ristet markmus.
Irsk dikter tok hummer på luftetur
Oscar Wilde (1854-1900)
I forhold til det stokk konservative viktorianske borgerskapet var iren Oscar Wilde litt av en provokatør.
Dikteren kledde seg for eksempel ekstremt utfordrende – i lilla knebukser, grønn frakk, lyseblått slips og til tider også turban. Som ung student ved universitetet i Oxford nådde provokasjonene hans imidlertid nye høyder da han luftet en hummer i bånd i byens gater, for å vise sin forakt for borgerskapet.
Det var imidlertid ikke de eksentriske sidene som til slutt felte Oscar Wilde, men legningen hans. Iren likte menn – noe som var straffbart – og oppsøkte mannlige prostituerte og transvestitter. Han ble derfor dømt til to års fengsel i 1895.
Tre år etter løslatelsen døde han som en utstøtt mann.