Mozart ville bli kjent for enhver pris
Den store komponisten er en av finkulturens mest markante skikkelser, men på hans egen tid stemplet kjennere ham som en platt gjøgler. Ekte kunstnere tok avstand fra Mozarts publikumsfrierier.
Vesle Mozart og søsteren opptrådte for hoff fra Wien til London. Far Leopold var sjelden fornøyd med betalingen.
Sex selger – det visste komponisttalentet Mozart godt da han fikk muligheten til å vise seg frem i Wien i 1782.
25 år gamle Wolfgang Amadeus hadde også lagt merke til at wienerne svermet for det orientalske, og dermed var temaet for hans nye opera opplagt: tyrkiske harem.
«Bortførelsen fra Seraillet» pirret nysgjerrigheten på en måte som tydeligvis gikk rett hjem hos folk. Derfor var byens
Burgtheater fylt til siste plass da teppet gikk opp under uroppførelsen 16. juli.
Selv den østerrikske keiseren hadde gjort sin entré. Josef 2. ville også oppleve den vovede operaen om en kristen jomfru som sto i fare for å miste dyden til den begjærlige pasjaen.
Den pikante handlingen ble ledsaget av frisk og medrivende musikk, ledet av Mozart selv ved klaveret.
Og alle kunne følge med på sangen, for den ble fremført på tysk. Blant Wiens kultursnobber gikk ellers italiensk for å være det eneste ordentlige operaspråket, og reaksjonen på Mozarts frekkhet uteble ikke:
«Under hele første akt ble det pepet – men man kunne ikke forhindre høylytte bravorop etter ariene», skrev komponisten i et brev til sin far.
Mozart trengte ikke å la seg skremme av de kritiske tilropene, for publikum strømmet til for å få stilt nysgjerrigheten og la seg forarge.
Mozart var en stjerne. Han hadde bare ni år igjen å leve, men det var rikelig tid til å sikre ham udødelighet som en av historiens største operamestere.
Selv skjenket han ikke ettermælet sitt en tanke i de intense wienerårene – målet hans var å levere bedre underholdning enn rivalene, vinne de rikes gunst og få honoraret. Han hadde lært hjemme at det siste var den største kunsten.