Ned med statuene! Fortidens helter deiser i bakken

Engelsk kjøpmann fikk føle vreden

Edward Colston hadde hatt nærmest heltestatus i Bristol i Sør-England i mange hundre år. Som driftig kjøpmann, parlamentsmedlem og filantrop hadde han i løpet av sin levetid gitt penger til skoler og museer over hele landet og også sørget for undervisning av fattige engelskmenn.

Colstons foretaksomhet hadde brakt rikdom til Bristol på 1600-tallet, og han var blitt hedret med en statue på et av byens torg. Men under Black Lives Matter-protestene i 2020 kom Colston i søkelyset for sin rolle som slavehandler – han tjente som sjef i Royal African Company, som hadde monopol på den engelske handelen med slaver.

Protestene mot Colston kulminerte i juni 2020, da demonstranter veltet statuen av ham og kastet den i vannet i havnen i Bristol. Statuen er ikke satt opp igjen. Også byens konsertlokale, Colston Hall, har fått nytt navn og heter nå Bristol Beacon.

Edward Colston var en av de første engelskmennene hvis historie er i ferd med å revideres.

USAs nasjonalhelt oversprøytet

Natt til 18. juni 2020 samlet en mengde demonstranter seg rundt en statue av George Washington i Portland, Oregon, og satte fyr på den amerikanske nasjonalhelten før de veltet statuen. Statuen ble deretter oversprøytet med ord som «Black Lives Matter» og «Folkemorder & kolonist».

George Washington, som ble USAs første president etter å ha ledet de amerikanske opprørerne til seier mot engelsk overherredømme i uavhengighetskrigen, blir tradisjonelt sett på som en mann som hadde nasjonens ve og vel i tankene i alt han gjorde - han nektet blant annet å la seg krone til konge. I stedet innførte han tradisjonen med bare to presidentperioder for å unngå at makten korrumperte.

Men George Washington holdt også slaver – som de fleste av datidens rike menn – og innledet dertil en krig mot indianerstammer i nordvest. Krigen endte med å utrydde mer enn 1000 indianere. Det er grunnen til at statuen av ham fikk føle vreden sommeren 2020.

Sjøfareren ble et symbol på ondskap

I 1492 oppdaget Kristoffer Columbus den nye verden fra skipet Santa María, og like etter begynte den europeiske koloniseringen av Amerika. De neste 400 årene myrdet og plyndret europeere Sør- og Nord-Amerika mens de tvangskristnet lokalbefolkningen og brakte europeisk livsstil til det nye kontinentet.

Med europeerne kom forbedrede levekår, velstand og etter hvert fred. Men det var europeernes folkemord som Columbus måtte bøte for da demonstranter i både Nord- og Sør-Amerika kastet seg over minnesmerker over den genovesiske oppdagelsesreisende.

Også de nedskrevne beretningene om Columbus' personlige voldelige adferd mot og slavebindingen av indianere ble hentet frem for anledningen. I alt ble over 100 minnesmerker ødelagt eller vandalisert, og flere steder er statuer av Kristoffer Columbus fjernet fra bybildet.

Demokratiets vokter stemplet som rasist

I 1940 sto Storbritannia som et siste bolverk mot Hitlers styrker. Winston Churchill ble mannen som med kloke ord og stålsatte handlinger ga europeerne mot til å ta opp kampen mot nazistene. Gjennom hele 2. verdenskrig sto Churchill i spissen for sitt land og de allierte i en kompromissløs kamp mot Hitler.

Likevel kom en av de viktigste personlighetene i verdenshistorien i demonstrantenes søkelys, og statuer over hele det tidligere imperiet ble overmalt med ord som «Churchill var rasist» under Black Lives Matter-demonstrasjonene i 2020.

Bakgrunnen er å finne i Churchills fortid i Sør-Afrika, hvor hans uttalelser kan tolkes som at britene var andre folkeslag overlegne. I 1937 uttalte han blant annet at han ikke trodde det var forvoldt noen skade på de innfødte i Amerika og Australia – men at en mer sivilisert og klokere rase rett og slett hadde tatt deres plass.

Kongo var kongens eiendom

I Belgia og også i Afrika fjernet myndighetene statuer av den belgiske kongen Leopold 2. etter Black Lives Matter-protestene i 2020.

Leopold, som regjerte fra 1865 til 1909, grunnla Kongo-fristaten i Afrika. I dette landet, som i realiteten var hans personlige koloni, startet han gruvedrift og utvinning av gummi, aktiviteter som han tjente formuer på.

Lokalbefolkningen ble innkalt til det farlige tvangsarbeidet og Leopolds regime var preget av grusomhet og systematisk brutalitet, inkludert tortur, drap, kidnapping og amputering av hendene på menn, kvinner og barn når gummikvoten ikke ble oppfylt.

Leopolds handlinger ble selv i samtiden beskrevet som «forbrytelser mot menneskeheten», og historikere anslår at opp mot 5 millioner mennesker ble myrdet av kongens brutale stattholdere i landet.

Fredsmarsjens far ble også veltet

I mange tiår sto den indiske advokaten Mahatma Gandhi som det lysende forbildet på fredelige protester. Gandhi organiserte flere marsjer mot Indias britiske koloniherrer, og mantraet var alltid ikke-voldelig protest.

Når marsjerende ble angrepet av batongsvingende politi og hundrevis ble skadet, snudde Gandhi det andre kinnet til. Fotografier og beretninger om britiske soldater som slo løs på fredelige demonstranter bidro til å stille Storbritannia i et dårlig lys. Og i 1947 ble Gandhi mannen som brakte frihet til «Kronkolonien». Uten å løsne et skudd.

Men Gandhi hadde også mørke sider: Han så ned på kvinner, og han uttrykte klare rasistiske holdninger til svarte mens han bodde i Sør-Afrika gjennom 21 år.

Flere Gandhi-statuer over hele kloden har derfor blitt utsatt for hærverk og veltet i nyere tid.

Dansk prest kom til avstemming

Også nordiske personligheter sto i sentrum for kontroversene i 2020. Det gjaldt særlig misjonæren Hans Egede – en dansk-norsk prest – som ankom Grønland i 1721 for å spre den kristne tro til Grønlands opprinnelige befolkning. Da Egede ankom med kone og fire barn, ble han den første skandinaven på øya siden vikingene hundrevis av år tidligere.

Med de dansk-norske ekspedisjonene til Grønland fulgte også barnekopper, en sykdom som kostet over 80 prosent av innbyggerne i Nuuk livet. Hans Egedes kone, Gertrud, pleide mange av de syke, men endte med selv å dø under epidemien. Egede ble etter hvert mer og mer overbevist om at han hadde brakt mer vondt enn godt til øya.

Hans Egede forlot landet i 1736, og knappe 200 år senere reiste grønlenderne en statue av presten. I 2020 ble statuen et symbol på dansk kolonialisme, og en avstemming om fjerning ble iverksatt. Grønlenderne endte opp med å stemme for at statuen skulle bli stående.

Kvinnene får sin plass

Mens noen statuer deiser i bakken, skyter andre opp i nye tider – det gjelder blant annet statuen av britiske Mary Wollstonecraft, som ble avduket i London i november 2020.

Wollstonecraft var en britisk forfatter på 1700-tallet og ble en av de mest fremtredende forkjempere for kvinners rettigheter. I sin samtid var hun imidlertid mer kjent for sine mange forhold til menn enn for sitt forfatterskap. Men hennes tanker og frie liv gjør at hun i dag regnes som en av de første feministiske filosofer.

Mary Wollstonecraft døde i barsel i en alder av 38 år. Før det rakk hun å skrive flere romaner, avhandlinger, en reiseskildring, en historie om den franske revolusjonen og en barnebok. Hennes mest kjente bok er «A Vindication of the Rights of Woman» (1792). Her argumenterer hun for at kvinner fra naturens hånd ikke er dårligere enn menn – det fremstår bare slik fordi kvinnene mangler utdanning. Hun foreslår at både menn og kvinner skal behandles som rasjonelle vesener, og ser for seg en sosial orden basert på fornuft.