Napoleon Sarony - Library of Congress, Wikimedia Commons
Oscar Wilde.

Oscar Wilde avslørte viktoriatiden

Ingen kunne stille viktoriatidens dobbeltmoral og snobberi til skue som den lapsete og sarkastiske Oscar Wilde. Og den britiske overklassen elsket ham for det. Verden lå for hans føtter – helt til han forførte en markis sønn.

Visste du at Oscar Wilde «oppfant» den homofile mann mot sin vilje, og at han døde fattig og forpint i eksil?

Lær om mannen som skrev mesterverket «Bildet av Dorian Gray».

Unge Oscar Wilde.

En ung og sjakkrutete Oscar Wilde – før han la seg til sin mer fargerike og dramatiske garderobe.

© Hills & Saunders

Hvordan var Oscar Wildes oppvekst?

Oscar Fingal O’Flahertie Wills Wilde ble født i 1854 og hadde en privilegert oppvekst på en av Dublins fineste adresser i et ellers fattig og utarmet Irland. Begge foreldrene var markante skikkelser.

Faren, sir William Wilde, var et kjent og respektert multitalent – Irlands ledende øre- og øyekirurg, men også en anerkjent ekspert på bl.a. arkeologi, irsk folklore og den irske forfatteren Jonathan Swift.

Oscars mor, Jane, var en svært fremtredende irsk nasjonalist og dikter som gjentatte ganger kom på kant med loven på grunn av sitt anti-engelske forfatterskap, hvor hun skrev under pseudonymet «Speranza».

Jane Wilde holdt gjerne «salonger» – møter der man tok opp datidens kunst og litteratur, og blant husets mange gjester var kunstnere, leger og flere fremtredende intellektuelle.

Stikk i strid med tidsånden ble Oscar og hans to søsken ikke parkert hos en guvernante eller barnepike – de fikk lov til å blande seg med og spise sammen med gjestene.

Middagsselskapene lærte dem tidlig å sette pris på intellektuelle og vittige samtaler – ikke minst unge Oscar, som sugde til seg lærdom og samtalekunst med stor iver.

Hvilke forfattere inspirerte Oscar Wilde?

Tjue år gammel ble Wilde tatt opp ved Magdalen College i Oxford i 1874. Der studerte han klassiske språk og oldtidshistorie. I Oxford fant han alt han søkte – et intellektuelt miljø som kunne stimulere ham, og et publikum som han kunne demonstrere sitt vidd og sine talegaver for.

I studietiden fant han sine litterære forbilder spesielt i de engelske forfatterne John Ruskin og Walter Pater, som begge fremhevet kunsten som noe annet og mer enn et middel til å forsøte livet. Kunsten var livet.

«Tilgi alltid dine fiender – ingenting irriterer dem mer.» Oscar Wilde

Oscar Wilde var fast bestemt på å følge Paters oppfordring om «å brenne med en alltid edelstenslignende flamme» – altså å leve livet fullt ut.

Om kveldene likte han å holde soirées på rommet sitt i Oxford, der det ble utvekslet åndfulle betraktninger i tykk tobakkståke og over rikelige mengder gin- og whiskycocktailer inntatt i venetianske glass.

Rommet var rikt utsmykket med kunstgjenstander, og Wilde var kjent for sin kokette bemerkning: «Å, om jeg bare kunne leve opp til mitt blå porselen!»

Det kunne han uten problemer. Wilde la av sin irske aksent til fordel for overklasseengelsk og begynte å kle seg i overdådige klær som f.eks. en oppsiktsvekkende gul vest, knebukser, silkestrømper og en vaiende påfuglfjær i sin bredbremmede hatt.

Wilde gjorde så stor dyd av imaget sitt som bortskjemt levemann at medstudentene tvilte på om han kunne klare eksamen.

Men Oscar Wilde ikke bare tok eksamen, han besto med utmerkelse, og i 1878 vant han også en ettertraktet pris med diktet «Ravenna».

Hvor skrev han «The Importance of Being Earnest»?

Etter Oxford var tiden inne til å innta Londons kulturelle og litterære scene – og ikke minst gjøre seg bemerket, berømt og beryktet i overklassens fine salonger.

Oscar Wilde.

Wilde var full av sarkastisk vidd og er en av historiens mest siterte forfattere.

© Napoleon Sarony, 1882

Oscar Wilde hadde alltid et svar parat

Den sjarmerende og vittige Wilde ble raskt så fetert og etterspurt at selv prinsen av Wales oppsøkte ham idet han erkjente at «hvis man ikke kjente Wilde, kjente man ingen».

Parallelt med sitt ekstravagante selskapsliv skrev Wilde sine mest kjente verker på bare fem år, deriblant sin eneste roman, «Bildet av Dorian Gray», utgitt i 1890.

Wildes favorittsjangre var likevel komedier og skuespill, der han satte dobbeltmoralen i det viktorianske samfunnet på spissen med en blanding av satire og poesi.

En av vennene hans skal ha sagt at «en farse skal være som en mosaikk» hvorpå Oscar Wilde svarte: «Nei, den skal være som et pistolskudd.» Og man skulle ikke være i tvil om hvem pistolen var rettet mot!

Heller ikke i komedien «The Importance of Being Earnest» fra 1895, som på norsk går under navnet «Hvem er Ernest?» og trolig oppfattes som Oscar Wildes største mesterverk.

I den avslører han med etsende vidd snobberiet, hykleriet og det absurde i å insistere på navn og titler som et mål på en persons verdi.

I komedien spiller Wilde på at ordet «Earnest» er tvetydig: som en variant av navnet Ernest og i betydningen oppriktig og ikke minst som viktoriatidens slang for homofil.

På den tiden ble seksuelle handlinger mellom personer av samme kjønn betraktet som «unaturlige» og regnet som en alvorlig forbrytelse som kunne føre til fengselsstraff eller til og med dødsstraff.

Hva handler «Bildet av Dorian Gray» om?

Oscar Wildes roman om den vakre Dorian Gray ble utgitt første gang som en novelle i 1890 og siden utvidet.

I romanen er den forfengelige Dorian Gray i ferd med å få sitt portrett malt av kunstneren Basil Hallward da en lord Henry Wotton kommer forbi. Han introduserer Gray for en filosofi om at det eneste som er verdt å strebe etter i livet, er å oppleve alle former for nytelse og skjønnhet.

Dorian Gray ønsker å bevare sin ungdom og skjønnhet for alltid og selger sjelen sin for å oppnå det. Mens han hengir seg til et liv i utskeielser og moralsk fordervelse, eldes og forvrenges portrettet som en fysisk manifestasjon av hans indre, mens Dorian selv forblir ungdommelig og vakker.

Bildet av Dorian Gray.

Boken om den vakre Dorian Gray fikk hard medfart av de konservative kreftene i England. De mente at den rommet «sterkt homoerotiske undertoner».

© Three Sirens Press

Wilde skrev senere at verket inneholdt mye av ham selv:

«Basil Hallward er den jeg tror at jeg er. Lord Henry er det andre tror om meg. Og Dorian er den jeg vil være.»

Var Oscar Wilde homofil?

Oscar Wilde var homofil i en tid da det var forbudt og forbundet med skam å være det.

Han kledde seg fargerikt etter datidens målestokk. Han var langhåret, forfengelig og snakket affektert. Og så skydde han med stor iver viktoriatidens klassiske «mannlige» dyder som f.eks. utendørs sport. Selv fremhevet han et parti domino på en utekafé som sin mest strabasiøse bedrift.

Ifølge Oxford-professor og Wilde-kjenner Sos Eltis var Wildes stil og væremåte så karakteristisk at han kom til å «stå modell» for ettertidens karikerte og selvfølgelig grovt generaliserte arketype av en homofil mann.

Oscar Wilde & Alfred Douglas.

Oscar Wilde og den unge, adelige «Bosie» (th.) dannet et åpenlyst par. Det førte til at Wilde ble trukket for retten.

© Wikimedia Commons

Helt frem til 1930-tallet kalte de britiske havnearbeiderne en homofil mann for en «Oscar».

Wilde ville neppe ha reagert på merkelappen siden hans misjon i livet nettopp var å utfordre konvensjoner og snevre rammer.

Ifølge omgangskretsen var Oscar Wilde den siste som oppdaget at han var homofil. Wildes barnebarn, Merlin Holland, som har skrevet biografien hans, har møysommelig gjennomgått brevvekslinger fra Wildes ungdom og bare funnet eksempler på flørting med – og stormende forelskelse i – kvinner.

I 1884 giftet Oscar Wilde seg med Constance Lloyd, som var datter av en fremtredende irsk advokat. De fikk to barn sammen, Cyril og Vyvyan, født i 1885 og 1886.

I brev beskriver Oscar Wilde ekteskapet som lykkelig, og ifølge Holland var det ingenting som tydet på at han på det tidspunktet var klar over den homofilien som senere skulle bli så skjebnesvanger.

Hvorfor ble Oscar Wilde arrestert?

På begynnelsen av 1890-tallet innledet Wilde en åpen romanse med den unge lord Alfred Douglas – og fikk en mektig fiende i Douglas’ far, markien av Queensberry.

Markien ble rasende over sønnens forhold til den lapsete Wilde, og i februar 1895 sendte han et åpent kort til Oscar Wildes klubb, der det sto: «Til Oscar Wilde, som poserer som somdomitt».

«Jeg reiser aldri uten min dagbok. Man bør alltid ha noe sensasjonelt å lese på toget.» The Importance of Being Earnest, 1895.

I viktoriatidens England var herreklubbene det sosiale samlingspunktet og sladdersentralen for overklassens menn, så brevet var en åpen krigserklæring som ikke kunne stå uimotsagt – selv om den nedlatende betegnelsen for homoseksuell, sodomitt, var stavet feil.

Oscar Wilde, som var på høyden av sin popularitet og kanskje var beruset av suksessen, valgte å svare med å saksøke markien for bakvaskelse – med katastrofale konsekvenser.

Altfor mange vitner kunne fortelle om Wildes utsvevende liv og forhold til menn, så Wilde tapte saken mot markien og befant seg snart på tiltalebenken anklaget for homofili og amoralsk oppførsel.

I sin fyldige forsvarstale hevdet han at forholdet til de nevnte mennene utelukkende var av vennskapelig art. Og når det gjaldt anklagen om at hans skriverier nærmest dampet av homoerotikk og utskeielser, insisterte han på at kunst umulig kunne være moralsk eller amoralsk – i så fall måtte både Platon og Shakespeare inn på anklagebenken!

Note fra markien av Queensberry.

I et åpent brev anklaget markien av Quensberry Oscar Wilde for sodomi – datidens betegnelse for homofili.

© National Archive

Men det hjalp ikke stort. Oscar Wilde ble dømt til to års hardt tvangsarbeid – en straff som den rasende markien mente var altfor mild.

Hvordan var tiden i fengsel for Oscar Wilde?

Oppholdet i fengselet knekket den detroniserte levemannen.

Hans fargerike, flagrende kapper ble sliftet ut med fengselsdrakt, foie gras og hummer med bønner og velling, og hans faste følgesvenner – pennen og bøkene – ble erstattet av tredemøllen som den ellers så makelige litteraten måtte tråkke i timevis.

Etter et års innesperring skrev Oscar Wilde et fortvilet brev til innenriksministeren i håp om tidlig løslatelse:

«I mer enn tretten fryktelige måneder har jeg nå ikke hatt menneskelig kontakt av noe slag; uten skrivemateriell, hvis bruk kan bidra til å distrahere sinnet; uten egnede eller tilstrekkelige bøker, som er så avgjørende for enhver litterær mann, så avgjørende for å bevare ens mentale balanse.»

Han fikk penn og papir og lov til å lese utvalgte bøker, men han måtte sone to hele år av straffen. Da han kom ut, møtte bare de mest trofaste vennene opp. Alle andre hadde vendt ham ryggen.

Hvordan døde Oscar Wilde?

Etter fengselsdommen forlot Oscar Wilde England og levde sine siste år i eksil i Paris. Her forsøkte han å bygge opp livet og karrieren igjen under ulike pseudonymer, men storhetstiden lå bak ham, og han måtte få økonomisk hjelp av gode venner.

Oscar Wilde på dødsleiet.

Oscar Wilde på dødsleiet. Bak ham kan man se tapetet som han angivelig mente var så grusomt at enten han eller det måtte late livet.

© Maurice Gilbert

Wilde mistet motet: «Jeg skrev da jeg ikke kjente livet. Nå som jeg vet meningen med livet, har jeg ikke mer å skrive.»

Den 30. november åndet Oscar Wilde ut på et hotellrom i Paris etter et kort og smertefullt sykdomsforløp. Det gikk straks rykter om at dødsfallet skyldtes «de dekadentes sykdom» (syfilis), som også ville ha vært i harmoni med Wildes oppsiktsvekkende liv.

Men virkeligheten var mer prosaisk. I dag mener legene at Oscar Wilde pådro seg en alvorlig ørebetennelse og en påfølgende hjernehinnebetennelse som kostet ham livet.

Det sies at Oscar Wildes siste ord før han døde, var i tråd med hans kompromissløse hyllest til estetikken. Der han lå på sitt siste i sengen, falt blikket på rommets stygge tapet, og mellom smertetrekningene bemerket han: «En av oss må late livet.»

Wilde fikk en simpel begravelse i en leid grav utenfor Paris’ murer. Først ni år senere, da konkursgjelden var nedbetalt med salg av verkene hans, fikk vennen Robert Ross råd til å få ham flyttet til hans nåværende gravsted på kirkegården Père-Lachaise i Paris.