Pestepidemi ga Shakespeare suksess
Da pesten igjen rammet London i 1593, strøk William Shakespeares største forfatterkonkurrenter med. Den desperate etterspørselen etter nye skuespill skulle vise seg å bli oppkomlingens store gjennombrudd, og geniet lot ikke sjansen gå fra seg til å revolusjonere teaterverden.

Sterkt religiøse politikere presser på for å få innført et forbud mot alt teater, men geniale diktere som Shakespeare blir så populære at ingen tør røre ved befolkningens favorittunderholdning.
To skuespillere utkledd som gravere står på scenen med hver sin spade.
Forestillingen denne dagen tidlig på 1600-tallet er utsolgt, og hele 3000 publikummere har oppmerksomheten rettet mot dem. Stemningen i The Globe-teateret på sørsiden av elva Themsen i London er elektrisk.
Noen av tilskuerne kan ikke dy seg for å gjette høylytt på hva som nå skal skje.
Andre følger spent spillets gang med hjertet i halsen. De vet at graverne er i ferd med å gjøre klar den vakre Ofelias grav, og at prins Hamlet aldri kommer til å få sin utkårede.
«Hvem bygger sterkere enn både mureren, tømreren og skipsbyggeren?» lyder den neste replikken fra den ene graveren oppe på scenen.
«Det er galgebyggeren, for hans verk holder lenger enn alle de som havner i den», svarer den andre graveren.
Publikum brøler av latter. Shakespeare har gjort det igjen. Tragedien hans om prins Hamlet har uventet fått besøk av komedie, og gråt forvandles plutselig til lattertårer.
I løpet av 23 år revolusjonerer Shakespeare folks oppfatning av teateret. Frekt og freidig blander han sjangre og får publikum til å bryte ut i latter midt i en tragedie.
Han forvirrer tilskuerne når helten viser seg også å ha skyggesider, eller når hovedpersonen dør bare halvveis ute i dramaet.
Og han er med på å bygge et teater som får byens borgere til å valfarte over elven. Et teater som overgår alle andre scener i London: The Globe.