Elvis Presley hadde vanskelig for å skille venner fra fiender. Kanskje var det derfor han fikk kun 22 år på toppen som skytshelgen for en ny generasjon.
Elvis' vei fra suksess til undergang var altfor kort og befolket med skumle personer som en falsk oberst, en skruppelløs pillelege og The Kings egne demoner. Møt dem alle her.
Stoffene satte Elvis i livsfare
Den 15. oktober 1973 oppsøkte Elvis Presley hjelp. Kort tid før var han blitt skilt fra Priscilla etter seks års ekteskap, og bruddet hadde dratt The King of Rock’n’roll enda dypere ned i hengemyren av dop der han hadde befunnet seg i årevis.
Offisielt var han innlagt med lungebetennelse. Det var den beskjeden verdenspressen fikk – og trodde på – da den beleiret sykehuset i Memphis.
«Jeg ville egentlig ikke lyve, men jeg mente vår første forpliktelse var overfor pasienten. Derfor fortalte jeg pressen det jeg hadde fått beskjed om, selv om jeg visste at det ikke var sant», forklarte sykehusets visedirektør og talsmann, Maurice Elliott, mange år senere.
Sannheten var at stoffer på resept – utskrevet av Elvis Presleys private lege George C. Nichopoulos – hadde ført til at sangeren var døden nær.
De tidlige årene
Elvis hadde en magnetisk tiltrekning på alle – ikke minst på unge jenter. Her skriver han autografer for fire betatte tenåringer i Minneapolis i 1956.
Elvis var svart lyd og farlig sex
Kometkarrieren startet omtrent 20 år tidligere, da produsent Sam Phillips fra plateselskapet Sun Records i Memphis i Tennessee endelig fant det han hadde lett etter: en karismatisk hvit fyr som hørtes svart ut.
Afroamerikanernes musikalske lydbilde var ettertraktet, men på grunn av raseskillet i sørstatene måtte Phillips finne en hvit stjerne til de amerikanske massene hvis han skulle klare å tjene seg rik som bakmann.
Under en pause i opptakene, en helt vanlig dag i 1954, begynte den 19 år gamle Elvis Presley å leke seg litt med instrumentet og levere en helt egen versjon av Arthur Crudups låt That’s All Right. Sam Phillips styrtet til miksepulten og fikk båndopptakeren i gang igjen.
Dette var mer enn all right. Det var fantastisk. Det var akkurat det verden ventet på, uten at den visste det selv.
Platecoveret til Elvis Presleys første album fra 1956.
Overvant sceneskrekken
Sam Phillips hadde sett riktig. Elvis og bandet hans holdt noen konserter, og ble straks en suksess. Og alt året etter fikk Elvis den til da største platekontrakten i musikkhistorien, da RCA Victor Records la hele 40 000 dollar på bordet. Alt gikk glatt.
Elvis, som egentlig var veldig sjenert, overvant sceneskrekken, og fikk i 1956 sitt store gjennombrudd med en rekke fjernsynsopptredener.
Elvis gjorde seg fantastisk på skjermen, men hans «uhemmede» og «sterkt provoserende» hoftebevegelser var mer enn det puritanske USA kunne akseptere.
Selv sa Elvis: «De tror jeg er en sexgalning. Men de er bare gamle og frustrerte. Jeg er bare meg selv». Uttalelsen beroliget ikke fjernsynsstasjonenes sjefer. De ga streng beskjed om at helfigursekvenser var bannlyst fra da av.
Bare bilder av stjernens overkropp fikk nå ut til seerne. Det var det samme for Elvis. Han danset videre, og publikum, særlig jentene, elsket utstrålingen og energien hans.
Elvis Presleys nr. 1-hiter
I hæren og på speed
Elvis fryktet den store scenen
Da han var på toppen av karrieren, ble Elvis innkalt til militærtjeneste. I 1958 ble han sendt til Tyskland, der han tilbrakte halvannet år som utstasjonert soldat.
Det var her han stiftet bekjentskap med dop. Første gang var på en øvelse der en sersjant tilbød amfetamin, som han visste kunne holde de unge mennene gående i dagevis uten søvn.
Amfetamin – også kalt speed – var mye brukt av soldatene, og Elvis ble intet unntak.
Sun Records' såkalte «Million Dollar Quartet» fikk alvorlige rusproblemer. Flere av de unge mennene ble medisinert av legen George Nichopoulos, som ble kalt dr. Nick.
I Tyskland møtte han Priscilla, som senere ble hans kone. De ble kjærester i 1962, to år etter at han hadde gjort unna verneplikten og vendt tilbake til USA.
Alt lå til rette for at han skulle gjenoppta karrieren, men lysten manglet totalt. Elvis hadde hatt det helt fint med det vanlige og relativt anonyme soldatlivet. Han følte ingen trang til å komme tilbake på de store scenene.
I stedet gikk han i studio og spilte inn noen av sine største slagere, blant annet Are You Lonesome Tonight? og It’s Now or Never.
Strålende anmeldelser og plasseringene på hitlistene formelig ropte på en stor konsertturné, men Elvis orket ganske enkelt ikke tanken på det.
Filmselskapet Paramount tilbød stjernen en slags nødutgang i form av en sjuårskontrakt på en rekke filmer, som blant annet skulle inneholde de musikalske bestselgerne hans. Elvis sa ja, og dermed slapp han å holde en eneste konsert på åtte år.
Filmene med Elvis ble kommersielle suksesser, men pressen var ikke imponert. Journalistene ville ha den gamle Elvis tilbake. – Kom igjen! Bruk ditt virkelige talent! var kravet.
Les også: John Lennon ble skutt av bitter fan
Elvis Presleys film
Elvis Presley spilte hovedrollen i filmsuksessen Jailhouse Rock fra 1957. Filmen handler om en tidligere innsatt som blir sangstjerne.
Pillene hjalp Elvis til comeback
Til slutt ble Elvis selv misfornøyd med karrieren, og var svært lydhør da legen George Nichopoulos i 1967 tilbød seg å hjelpe ham tilbake på scenen.
Nichopoulos var velkjent i musikkbransjen. Han hadde mange prominente pasienter på listen sin, og gikk stort sett bare under navnet dr. Nick. Legen hadde spesialisert seg på å «hjelpe» stjernene mot god betaling.
Han visste nøyaktig hvilken blanding av stoffer som skulle til for å få en sanger på scenen – struttende av selvtillit og energi.
Legen George Nichopoulos levde av å forsyne store stjerner med medikamenter. Det var god butikk. Elvis Presley endte med å betale ham en million dollar – i året.
Elvis gjorde comeback i et show på tv-stasjonen NBC. Millioner av fans benket seg foran fjernsynsapparatene, og ingen programmer hadde flere seere det året.
Suksessen ga Elvis mersmak, og det ble noen mindre konserter til. Endelig var pressen fornøyd. En anmelder skrev: «Det er noe magisk over å se en mann som har mistet seg selv, og som nå finner hjem igjen. Han sang med en kraft som ingen lenger forventer av rock’n’roll-sangere».
Elvis var tilbake på scenen, og verden elsket ham for det. The King var også glad og rettet takknemligheten sin mot dr. Nick, som han snart kom til å se på som en nær venn. Nichopoulos kvitterte med aldri å nekte Elvis noe. Han fikk alle de pillene han ba om.
Tidslinje over Elvis Presleys liv
Skilsmissen var en hard belastning
Elvis og Priscilla hadde giftet seg i 1967, og hadde fått datteren Lisa-Marie sammen året etter. Men ekteskapet knaket i sammenføyningene.
Om formiddagen 1. mai 1967 giftet Elvis Presley seg med kjæresten sin gjennom mange år, Priscilla Beaulieu. Vielsen foregikk på et hotell i Las Vegas.
Det var Priscilla som fikk nok. Nok av ektemannens sidesprang, humørsvingninger, pillemisbruk og det evige rennet av fremmede i huset. Hun forlot ham for en mann ved navn Mike Stone.
Elvis Presleys venn Ed Parker skrev senere i en bok: «Tapet av konen var den største trusselen mot Elvis’ ego. Han kunne ha tålt det hvis Priscilla hadde vært død, men å miste henne til en annen mann var et dødelig slag».
Ifølge boken brøt Elvis sammen i gråt da han fortalte Ed Parker om den forestående skilsmissen.
Sommeren 1972 – samme år som bruddet med Priscilla – skulle Elvis igjen på turné, og tok slankepiller for å komme den økende overvekten til livs. Da han møtte pressen i New York i forkant av turneen, så han riktig så staut ut.
På pressekonferansen konfronterte en av journalistene Elvis med sjenansen:
«Er du fornøyd med imaget ditt?»
«Well, sir. Det er svært vanskelig å leve opp til et image», svarte Elvis.
«Vi er blitt fortalt at du innerst inne er en svært ydmyk og sjenert sjel?»
«Hva mener du med ydmyk og sjenert?» svarte Elvis med et bredt smil, og reiste seg og viste frem et beltespenne av gull til en verdi av 10 000 dollar.
I det samme spratt Elvis’ manager Tom Parker opp og avsluttet pressekonferansen med ordene: «That’s all folks!»
Colonel Parker
Colonel Parker og Elvis Presley.
Superstjerne på dødskurs
Elvis’ misbruk hadde tatt kraftig av, og det ble stadig vanskeligere for ham å skjule at han var dopet på scenen. Under en konsert sjanglet han desorientert rundt, og fikk negativ respons fra et skuffet publikum.
I kulissene bak scenen fikk «kongen» et raserianfall:
«Hvis de ikke kan oppføre seg normalt, så kan de bare glemme at jeg skal synge mer for dem!» ropte Elvis, som gikk inn til siste sett bare fordi manageren presset ham.
De siste årene var Elvis et vrak – konstant dopet, overvektig og leverskadet.
Superstjernen var blitt pillemisbruker, og den usunne livsstilen gjorde at han la kraftig på seg. Selv hans egne bandmedlemmer fikk etter hvert problemer med å kjenne ham igjen.
Pianisten Tony Brown har beskrevet det: «Jeg så ham i garderoben. Han hang bare på stolen, ute av stand til å røre seg. Ofte tenkte jeg: sjef, hvorfor avlyser du ikke bare denne turneen og tar et år fri? Jeg nevnte det for ham en gang vi var på tomannshånd. Han klappet meg på skulderen og sa: Det går nok bra. Du trenger ikke bekymre deg for meg».
Les også: Ble Marilyn Monroe myrdet?
Elvis var inn og ut av sykehus
Sykehusoppholdet i 1973 varte i 18 dager, så ble Elvis utskrevet. Samme kveld slappet han av med piller.
Stjernens kropp hadde allerede tatt alvorlig skade av stoffmisbruket. Han spøkte om leverprøven sin, men resultatet var ikke det minste morsomt. Leveren var delvis ødelagt, men Elvis kjørte på med dop og konserter.
Noen av Elvis Presleys pilleglass ble solgt på auksjon.
Det var ikke lenger mulig å holde fasaden. Tabloidavisene tok fløyelshanskene av, og det småfeite, 42 år gamle ikonet ble stilt ut på forsidene.
I april 1977 dro Elvis ut på ny turné, nærmest direkte fra et sykehusopphold, og holdt 13 konserter på 13 dager. Han var ikke den som skånte seg selv. Han kom til sammen opp i over 1000 konserter i de siste åtte årene han levde.
- august 1977 skulle Elvis ut på nok en turné, men dagen før ble han funnet livløs på baderomsgulvet hjemme på Graceland. Kroppen hans hadde tålt det utålelige i mange år. Nå hadde den omsider gitt opp.
Bonusinfo
Elvis besøkte på eget initiativ president Richard Nixon i Det hvite hus den 21. desember 1970. Elvis ønsket å motta et merke fra «The Bureau of Narcotics and Dangerous Drugs», slik at han kunne få bemyndigelse til å bekjempe narkotika og kommunisme. Et gyldig merke fikk han ikke, men han fikk et håndtrykk av Richard Nixon.
Elvis' hår
Elvis Presley hadde ikke naturlig svart hår. Han var født med blondt hår. Han begynte innimellom å farge det svart da han gikk på gymnaset, og til slutt beholdt han alltid den svarte fargen.
Elvis-imitatorer
Cirka 50 000 mennesker i verden lever i dag av å være Elvis-imitatorer.
Svart belte i karate
Presley hadde et svart belte i karate og elsket kampsport så høyt at han ga instruktøren sin 50 000 dollar for å starte en karateskole i Memphis.
Nixon
Elvis skrev en gang et brev til president Nixon, der han ba om å bli undercover narkotikapolitimann. Nixon svarte ved personlig i Det ovale kontor å overrekke Presley et æresmerke (uten reell verdi) fra Bureau of Narcotics and Dangerous Drugs.
Stoffer
Under obduksjonen av Elvis' lik fant legene ti forskjellige stoffer i blodet hans.
Unge jenter
Elvis Presley var glad i svært unge jenter, spesielt hvis de var jomfruer. Hans eneste kone og mor til hans eneste barn, Priscilla Beaulieu, var bare 14 år gammel, da de begynte å gå ut sammen i 1959, mens Presley var 24 år gammel.
Hofter
Elvis Presleys legendariske gyngende hofter var noe av det som gjorde The King til datidens største sexsymbol, men samtidig også noe som satte en skrekk i borgerskapet.
De store nasjonale tv-showene nølte lenge med å invitere Elvis til å opptre med hitene sine. I sin første tv-opptreden på nasjonalt tv i The Steve Allen Show i 1956 var det derfor et merkelig syn som tv-seerne i stuene ble vitne til.
Elvis var blitt overtalt til å synge sin sexy rock'n'roll-hit «Hound Dog» i kjole og hvitt og til en dorsk utseende Bassett hound.
De par gangene musikken innbyr til hans uimotståelige hoftevrikk, motstår han fristelsen, mens han med et skjelmsk, overbærende smil kikker inn i kameraet.
Elvis Presleys første opptreden på nasjonal tv i 1956.
Etterskrift
George Nichopoulos ble etter Elvis’ død anklaget for drap, men frifunnet. En medisinsk nemnd tok fra ham autorisasjonen, men bare for tre måneder.
Deretter fortsatte han med å medisinere forskjellige stjerner. Først i 1995 ble Nichopoulos fradømt retten til å praktisere som lege på livstid.