En slitt skrivepult, en vaklevoren stol og en tung kiste er de eneste møblene i Mayer Amschel Rothschilds arbeidsrom. Han sitter og noterer ved skrivebordet mens hans kone og ti barn bråker i den trange stuen vegg i vegg.
På slutten av 1700-tallet bor familien i den overfylte gettoen i Frankfurt. Tilværelsen er hard for jødene, men Rothschild har bare ett inderlig ønske: Han vil frem i verden.
Derfor har han i all stillhet knyttet kontakter til mektige menn i området – blant andre den rike prins Vilhelm av Hessen-Kassel.
Rothschild har notert seg at prinsen har en stor interesse for sjeldne mynter. Derfor har han i lang tid diskret samlet mynter og solgt dem til prinsen – til under markedspris.
Samtidig har Rothschild begynt å handle med luksusvarer som vin, skinn, malerier og skulpturer og dermed fått etablert forbindelser til byens overklasse.
Låner penger til hertug
Med årene lykkes Rothschilds strategi. De velstående i området får tillit til den taktfulle og diskré jøden, og da prins Vilhelm blir kurfyrste, får Rothschild ansvaret for den kongelige økonomien.
I samme periode sender Rothschild fire av sine sønner til Europas viktigste storbyer: Wien, London, Napoli og Paris. Her stifter de hver sine egne handelsfirmaer og får raskt suksess.
Mest fremgangsrik er Nathan i London. Han handler først med tekstiler, men i 1809 kaster han seg over handel med gullbarrer. To år senere er han så rik at han kan låne penger til selveste hertugen av Wellington.
Nathan utfører arbeidet så godt og umerkelig at han i 1814 blir den britiske regjeringens hemmelige bankier til finansiering av Napoleonskrigene.
Han skal blant annet veksle gull til franske franc og sende dem videre til fronten. Dette er mulig fordi Nathan og brødrene hans med tiden har bygd seg opp et enormt nettverk blant skipsredere, transportselskaper og finansfolk i hele Europa.