Sannheten om Vincent van Goghs avskårne øre

Da to senere verdensberømte malere startet et kunstnerkollektiv i 1888, ble det langt fra idyllisk.

Da to senere verdensberømte malere startet et kunstnerkollektiv i 1888, ble det langt fra idyllisk.

Courtauld Institute of Art

I 1888 leide den nederlandske maleren Vincent van Gogh et hus i Arles i Frank­rike for å starte en kunstnerkoloni.

Før den tid hadde den unge mannen i årevis prøvd å få fotfeste som bl.a. lærer og kristen misjonær, men dårlige nerver og voldsomme humørsvingninger gjorde det vanskelig å finne ro.

I 1880 besluttet den rastløse van Gogh seg for å satse på en karriere som kunstner. Han malte nesten døgnet rundt, men hadde ikke hell med å selge verkene sine og levde i fattigdom.

Den første innflytteren i kunstner­kolonien var franskmannen Paul Gauguin. De to mennene arbeidet sammen i to måneder, men temperamentene slo ofte gnister, og under et raserianfall i desember 1888 trakk van Gogh frem et barberblad og truet Gauguin.

Deretter skar han plutselig av en del av sitt eget venstre øre. Ifølge en overlevering ga han øret til en prostituert dagen etter.

Det verdensberømte maleriet Stjernenatt ble til på et sinnssykehospital:

Vincent van Gogh malte Stjernenatt i 1889. Kunstverket henger i dag på MoMa i New York.

© Moma / Wikimedia Commons

Etter selvskadingen skrev van Gogh seg inn på en sinnssykeanstalt for å få sine indre demoner under kontroll.

Her svingte han mellom mørke dager med dyp depresjon og perioder med stor kreativitet da han malte noen av sine ikoniske verk – bl.a. Stjernenatt.

I mai 1890 flyttet den 37 år gamle van Gogh ut av institusjonen, men fortsatte å føle seg forfulgt av fortvil­else og ensomhet. Noen måneder senere tok han sitt eget liv.