Imageselect

Sarah Grimké: “Kvinner lever livet i lediggang og luksus”

I 1800-tallets USA kunne gifte kvinner hverken stemme, eie jord eller utdanne seg, men likestilling ville ikke bare gagne kvinnene. Den ville også frita mennene for å forsørge sine late koner, mente feministen Sarah Grimké.

Brookline, USA, 1837

Min kjære søster

Nå har jeg dannet meg et overblikk over hvordan forholdene er for kvinner i forskjellige deler av verden.

Jeg beklager at min tid har vært opptatt av andre ting slik at jeg ikke har kunnet gi emnet den oppmerksomheten det fortjener.

Forhåpentligvis kan de prinsippene jeg fremsetter her påkalle oppmerksomhet hos andre av mitt kjønn.

© GL Archive/Imageselect

Sarah Moore Grimké

Jeg starter med et par bemerkninger om kvinnenes situasjon i mitt eget land.

Tidligere i livet var det min lodd å ferdes blant sommerfuglene i de fornemmes verden.

Kvinnene i denne verden lærer å betrakte ekteskapet som eneste vei til å utmerke seg, og de anser evnen til å tiltrekke seg menns oppmerksomhet gjennom ytre sjarm som det viktigste i livet.

“I de fleste familier avbryter medlemmene nødig en jente mens hun baker kake eller lager pudding, men gjerne mens hun studerer”. Sarah Grimké.

Det er naturligvis flere kvinner som ikke ferdes i de fornemmes kretser, enten på grunn av manglende utdannelse eller andre omstendigheter.

Men også denne klassen oppdrar kvinnene i henhold til den absurde ideen om at det å være i stand til å holde hus for ektemannen og gjøre livet behagelig for ham er målet med hele deres eksistens.

Denne holdningen gjenspeiles i den utilstrekkelige utdannelsen som blir jent­ene til del, og i den begrensede inn­satsen som gjøres for å stimulere hjernen deres etter skoletid.

I de fleste familier avbryter medlemmene nødig en jente mens hun baker kake eller lager pudding, men gjerne mens hun studerer.

Tro nå endelig ikke at jeg nedvurderer husmorens oppgave. På ingen måte.

Jeg tror at en omfattende kunnskap om husarbeid er en uunnværlig del av en kvinn­es utdannelse.

Min innvending er ganske enkelt at utdannelsen vår konsentrerer seg om det kulinariske og håndverksmessige.

Forhåp­entligvis kommer det en tid da kvinner ikke trenger å bruke timer på å forberede “et veldekket bord.”

Jeg håper menn vil unnvære litt av den slags og i stedet oppmuntre konene sine til å bruke tid på åndelig utvikling – selv om det betyr at mannen fra tid til annen bare får servert bakte poteter eller brød og smør.

Jeg er enig med forfatterensom skrev at kvinner bør ha tilgang til den beste undervisning som tilbys menn. Her er imidlertid matematikk og klassikerne unntatt.

Som forfatteren skrev: “Gi meg en flokk velutdannede, fromme mødre og søstre, så vil jeg revolusjonere landet, moralsk og religiøst, raskere enn om jeg hadde dobbelt eller tre ganger så mange menn med samme utdannelse.”

“Kvinner betrakter det som et erverv å bruke mennenes hardt tjente penger.” Sarah Grimké.

I tillegg til ovennevnte viser oppfatningen av kvinner som underlegne seg også på en måte som har enorm betydning for arbeiderklassen – ja, for alle som må tjene til livets opphold, enten ved åndens eller håndens arbeid.

Jeg hentyder selvfølgelig til den ulike betydningen som gis til kvinners og menns arbeid. En mannlig lærer kan alltid få en høyere pris for undervisningen enn en kvinnelig.

Slik er det i alle fag. For eksempel får en mannlig skredder to eller tre ganger så mye for å sy en vest eller en bukse som en kvinne får, selv om de hver for seg gjør like godt arbeid.

I yrker som utelukkende sysselsetter kvinner, verdsettes kvinnenes tid bare halvparten så høyt som mennenes.

En vaskekone sliter like hardt som en sagbruksarbeider eller gruve­arbeider, men får ikke mer enn halvparten for en dags arbeid.

Før jeg avslutter dette brevet, må jeg si noe om de godene som likestillingen vil medføre for både menn og kvinner.

Mange kvinner lever et liv i lediggang og luksus, forsørget av flittige menn, fedre og brødre.

Mennene er henvist til et liv som sleper seg av gårde i bokholderier, i trykkerier eller med annet hardt arbeid.

Konen og døtrene hjelper ikke til med å forsørge familien. Tvert imot. Kvinner betrakter det som et erverv å bruke menn­enes hardt tjente penger.

Jeg er overbevist om at hvis kvinner får del i ansvaret for å forsørge seg selv og sin familie, vil de få en sterkere karakter og større verdighet.

De vil også føle mer ekte sympati for mennene sine enn det som er tilfellet nå, en sympati som vil komme til uttrykk i både ord og handling.

Våre brødre avviser kanskje min lære fordi den går imot flertallets syn og fordi den sårer deres stolthet.

Men jeg tror at de vil nyte godt av like­stillingen og med tiden komme til den konklusjonen at likeverdige kvinner er usigelig mer verdifulle enn kvinner som er dem underlegne.

Sarah Grimké

Etterskrift

Sarah Grimkés brev og artikler dannet grunnlaget for den amerikanske kvinnebevegelsens første manifest, Seneca Falls-erklæringen fra 1848.

Den feministiske høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg (1933-2020) betraktet Sarah Grimké som et forbilde og siterte henne gjerne.