Shakespeare: 6 ting historikerne lurer på

400 år etter Shakespeares død påstår skeptikere fortsatt at den berømte forfatteren ikke skrev verkene sine selv. For hvordan kunne en tilsynelatende analfabetisk arbeidersønn som sluttet på skolen som 13-åring, skrive så vakkert og elegant? HISTORIE ser nærmere på de seks mest utbredte påstandene.

William Shakespeare

William Shakespeare

© Bridgeman

1. "Hvordan kunne Shakespeare vite så mye når han ikke gikk på skolen?"

Ifølge kildene gikk Shakespeare på den såkalte latinskolen i hjembyen Stratford-upon-Avon. Her fikk elevene en grundig innføring i blant annet filosofi, juss, historie og litteratur. Skole­dagen varte fra klokken 06 til 18, og om kvelden gjorde elevene lekser.

Undervisningen var så intensiv at enkelte historikere mener at en latinskole-elev minst var på nivå med en moderne universitetsstudent i antikkens dannelse. Selv om Shakespeare sluttet på skolen som 13-åring, hadde han altså rukket å få seg et svært solid faglig grunnlag.

Historikerne vet dessuten at Shakespeare fortsatte å studere på egen hånd, og blant annet leste poesi fra middelalderen, italienske romaner og filosofi fra sin egen tid.

2. "Hvordan kunne han beskrive Italia når han aldri besøkte landet?"

Flere Shakespeare-stykker, blant annet Romeo og Julie, inneholder detaljerte beskrivelser av italienske byer. Kritikere mener at Shakespeare ikke kan ha skrevet disse skuespillene selv, fordi han aldri forlot England.

Sannheten er at Shakespeare beskrev mange land han ikke hadde besøkt. Kunnskapen fikk Shakespeare fra historiske bøker som han ikke tok fem øre for å kopiere. For eksempel er Romeo og Julie basert på et dikt av Arthur Brooke, som beskriver byen Verona.

«Romeo og Julie» foregår i Verona – som Shakespeare aldri besøkte.

© Bridgeman

3. "Hvorfor var de første stykkene usignerte?"

Forfattere den gang var ikke like opptatt av navnet sitt som deres moderne kolleger er. De solgte manuskriptene sine til teatereiere, som deretter kunne gjøre hva de ville med dem. De Shakespeare-tekstene vi kjenner i dag, er derfor sporet opp etter lang og målrettet leting.

4. "Hvorfor er han ikke nevnt som forfatter?"

Shakespeares navn opptrer i 70 historiske dokumenter, men ifølge skeptikere omtaler ingen av dem forfatterskapet hans.

Dette stemmer ikke. Blant annet nevner kong Jakob 1.s seremonimester hele sju ganger Shakespeare som forfatter av en rekke teaterstykker som ble oppført for kongen. Samtidige forfattere som Francis Meres og Robert Greene nevner også Shakespeare som en av tidens store forfattere.

5. "Hvorfor vet vi så lite om ham?"

Selv om Shakespeare skrev hundretusenvis av ord, vet historikerne lite om livet hans, mener enkelte kritikere. Det stemmer at deler av Shakespeares liv er ukjent, men ekspertene vet likevel mer om ham enn om andre samtidige dramatikere.

Shakespeare-kjennere har blant annet omfattende innblikk i hans familiære og økonomiske forhold, fordi Shakespeare hele livet bevarte nær kontakt med hjembyen Stratford-upon-Avon. Han opptrer derfor i byens arkiver, som Shakespeare-eksperter har brukt til å pusle sammen livet hans.

6. "Hvorfor kunne han ikke stave?"

På de historiske dokumentene som bærer Shakespeares håndskrift, staver han navnet sitt forskjellig fra gang til gang. Forklaringen er ganske enkel: På Shakespeares tid eksisterte ikke rettskriving og staveregler.

Alle forfattere kunne derfor i praksis stave slik det passet dem. Ord – til og med navn – ble oftest skrevet slik de lød. Det var heller ikke uvanlig at forfattere stavet det samme ordet på forskjellig måte over tid.