Shakespeares berømte skuespill om den danske prins Hamlet er sterkt inspirert av fortellingen Vita Amlethi fra den danske historikeren Saxo Grammaticus’ verk Gesta danorum – kjent som Saxos Danmarks-krønike.
Boken ble skrevet på latin rundt år 1200, og var allment kjent på Shakespeares tid. Den engelske forfatteren omtalte imidlertid ikke inspirasjonskilden selv.
Det er derfor uklart om Shakespeare selv leste Saxos bok, eller om han brukte en redigert, fransk utgave fra 1570.
Usikkerhet omkring Hamlets eksistens
Akkurat som Shakespeares Hamlet mister også Saxos prins Amlet faren da onkelen hans dreper kongen.
Deretter gifter onkelen seg med Amlets mor for å sikre seg tronen, mens Amlet later som om han er blitt sinnssyk. Da tiden omsider er inne, avslører Amlet sin reelle tilstand og dreper onkelen.
Saxos fortelling bygger ikke bare på flere norrøne sagn, men også Chronicon Lethrense – kjent som «Lejrekrønik- en» – fra 1100-tallet.
Boken handler om de danske sagnkongene – blant dem Amlet. Om den danske prinsen virkelig har eksistert, er det derfor vanskelig å si noe om.
Shakespeare-opprør kostet 25 liv
William Macready og Edwin Forrest var to av 1800-tallets mest populære skuespillere. Beundrerne deres hatet hverandre, fordi de mente at nettopp deres favoritt var den beste Shakespeare-tolkeren.
I mai 1849 kokte hatet over da tusenvis av Forrest-fans stormet et teater i New York der Macready skulle opptre.
Militæret måtte rykke ut for å roe gemyttene, og i urolighetene som fulgte mistet 25 mennesker livet, mens 120 ble såret.
Rundt 10 000 mennesker herjet New Yorks gater etter en uenighet om hvem som var den beste Shakespeare-skuespilleren.
Shakespeare har alltid utfordret historikerne
400 år etter Shakespeares død påstår skeptikere fortsatt at den berømte forfatteren ikke skrev verkene sine selv. For hvordan kunne en tilsynelatende analfabetisk arbeidersønn, som sluttet på skolen som 13-åring, skrive så vakkert og elegant?
Vi har samlet seks av de mest utbredte påstandene om Shakespeare som fortsatt setter grå hår i hodene på historikere her.