[Netflix-dokumentaren]https://www.netflix.com/no-en/title/81032570 “This Is a Robbery: The World’s Biggest Art Heist” dykker i øyeblikket ned i verdens største kunsttyveri i Bostons Isabella Stewart Gardner Museum den 18. mars 1990.
I årevis har den lokale dokumentaristen Colin Barnicle og hans bror samlet informasjoner og intervjuer om ranet der to menn forkledd som politi troppet opp foran nattevakten med ordene: “Gentleman, this is a robbery.”
De bandt ham med gaffateip i kjelleren og rev lerretet ut av rammene på et dusin utsøkte mesterverk – som ikke er sett siden.
Dokumentaren i fire avsnitt rekonstruerer kunsttyveriet på selve natten, går FBI-efterforskningen etter i sømmene og følger trådene ut til de potensielle bakmennene, bl.a. lokale mafiabosser og IRA.
KUNSTTYVERI PÅ TV – se traileren til "This Is a Robbery":
Her kan du lese mer om fem av verdenshistoriens største kunsttyverier:
1 – Nasjonalist gjemmer Mona Lisa under frakken
I 1913 stjal Vincenzo Peruggia Mona Lisa fra kunstmuseet Louvre, men han ble overmodig og lokket i en felle av politiet.
I 1913 går Vincenzo Peruggia inn på kunstmuseet Louvre i Paris og plukker Leonardo da Vincis berømte Mona Lisa-maleri ned fra veggen.
Tyveriet var enkelt, for vakten hadde akkurat forlatt lokalet for å ta seg en røyk. Peruggia sniker Mona Lisa inn under jakken og forlater bygningen.
Paris står på hodet, og selv kunstneren Picasso blir avhørt under etterforskningen. Men maleriet av kvinnen med det skjelmske smilet er og blir borte.
To år etter kontakter Peruggia en kunsthandler med en beskjed. Han er i besittelse av Mona Lisa, og han er klar for en handel. Men politiet setter opp en felle, og han blir tatt.
Det viser seg at italieneren Peruggias motiv var å bringe landsmannen Leonardos maleri tilbake til fedrelandet.
Straffen for tyveriet ble to år i fengsel, men han oppnådde også heltestatus blant italienske nasjonalister.
2 – Sur pensjonist hevnet seg på staten
Kempton Bunton.
I 1961 var pensjonisten Kempton Bunton mildest talt møkklei av den britiske regieringen.
Han var nemlig blitt pålagt å betale lisens for å se fjernsyn på tross av sin sparsomme økonomi. Bunton følte dessuten at regjeringen sløste med penger ved å kjøpe kunstneren Francisco de Goyas maleri av Hertugen av Wellington.
Hertugen av Wellington, malt av Francisco de Goya.
Bunton bestemte seg derfor for å stjele dette maleriet. Ved å spørre ut noen vakter på “British National Museum” fant han ut at alarmen på museet ble slått av under rengjøringen tidlig om morgenen.
Derfor lot han et vindu stå åpent på toalettet, slik at den rundt 110 kilo tunge mannen neste morgen kunne klatre inn vinduet. Like etter krøp han ut samme vei med Goya-maleriet.
Han endte med å melde seg selv til Scotland Yard og fikk tre måneder i kasjotten.
3 – Skrottyver stjeler skulpturpå flere tonn
“Reclining Figure 1969-70” av Henry Moore.
En ting er å stjele et maleri, noe annet er det å stjele en bronsestatue på ca. 2,1 tonn.
Og det var nettopp det en tyveribande gjorde da de i 2005 stjal bronseskulpturen “Reclining Figure 1969-70” av Henry Moore.
Politiet mener at tyvene har heist den 3,6 x 2 x 2 meter store figuren opp i en lastebil med en kran. Og de tror at de har stjålet skulpturen for bronsens skrapverdi – for den er aldri funnet igjen.
4 – Verdens største tyveri var verdt milliarder
A Lady and Gentleman in Black av Rembrandt.
Historiens største kunsttyveri fant sted i USA 18. mars i 1990. Da ble 13 malerier stjålet fra “Isabella Stewart Gardner Museum” i Boston.
Tyvene kom seg unna med kunst for et svimlende beløp på 500 millioner dollar – rundt fire milliarder norske kroner.
De verdifulle verkene var blant annet av Vermeer, Rembrandt, Manet og Edgar Degas.
Maleriene har fortsatt ikke dukket opp igjen, og det er utlovet en dusør på rundt 92 millioner kroner for informasjon som kan lede til maleriene.
5 – Skruppelløs tyv stjal hundrevis av malerier
Stéphane Breitwieser.
Franskmannen Stéphane Breitwieser er kjent som Europas mest samvittighetsløse kunsttyv. Han har erkjent å ha stjålet 239 malerier fra mer enn 172 museer over hele Europa.
Men hvorfor stoppe der? Etter å ha sittet to år i fengsel, skrev Breitweiser en bok om sine lovbrudd, med den svært passende tittelen “Confessions of an Art Thief" – En kunsttyvs bekjennelser.