Henri de Toulouse-Lautrec var en fransk maler og kunstner som svingte penselen i Paris i siste halvdel av 1800-tallet. Mest kjent ble han for å male varietéer, bordeller og teatre.
Toulouse-Lautrec ble født inn i den franske adelen den 24. november 1864 i byen Albi, knapt 700 kilometer sør for Paris.
Som barn brakk han begge beina. Bruddene grodde ikke riktig, og som et resultat av det sluttet beina å vokse mens overkroppen utviklet seg normalt.
Toulouse-Lautrec måtte innstille seg på et liv som handikappet, og han ble aldri høyere enn 152 centimeter.
Handikappet stoppet ham dog ikke i å forfølge sin drøm om å bli kunstner, og i 1880 fikk han privatundervisning hos maleren René Princeteau.
I 1882 ankom den 18 år gamle Toulouse-Lautrec den franske hovedstaden. Her studerte han kunst på forskjellige kunstskoler og bosatte seg i det daværende arbeiderkvarteret Montmartre.
Toulouse-Lautrec ble raskt en fetert kunstner, og spesielt hans plakater av Paris' forlystelsesliv ble hurtig verdensberømt.
Toulouse-Lautrec hadde dog vanskelig for å bli fullt ut akseptert av bohemene i Paris. Han ble ofte mobbet for sin funksjonshemming og ble raskt knyttet mer til spesielt de prostituerte, som overklassen forlystet seg med.
Mindreverdighetskomplekset over utseendet og mangelen på aksept blant likemenn fikk Toulouse-Lautrec til å slå seg på flasken.
På slutten av 1890-tallet eskalerte hans alkoholforbruk, og på et tidspunkt fikk han syfilis fra en av de mange prostituerte han ofte besøkte.
Alkoholen og syfilis gjorde stor skade på hans mentale helse, og på et tidspunkt fikk familien ham innlagt på et sinnsykeasyl i tre måneder.
Toulouse-Lautrec døde av komplikasjoner forårsaket av alkoholisme og syfilis den 9. september 1901. Hans siste ord var angivelig et farvel til sin far med ordene "Le vieux con!" - "Det gamle fjols".
Hva er Toulouse-Lautrecs tilknytning til Moulin Rouge?
På slutten av 1800-tallet var bydelen Montmartre i Paris kjent for sitt blomstrende bohemliv og fargerike forlystelseskvarter med bordeller, prostitusjon og et pulserende natteliv.
Toulouse-Lautrec var en flittig gjest på det berømte varietéteatret Moulin Rouge (Røde mølle), hvis sensuelle, artistiske scenedans "cancan" og et løssluppent publikum tiltrakk den unge kunstneren.
Storbyens drama, den frigjorte bohemske atmosfæren og baksiden av den fargesprakende kulissen i form av ensomhet, isolasjon og fremmedgjøring var tilbakevendende temaer i Toulouse-Lautrecs verker.
Livet som kronikør av Paris’ forlystelsesliv ble altoppslukende for Toulouse-Lautrec. Han var en hyppig gjest hos arbeiderkvarterets prostituerte og følte raskt et slektskap med de unge kvinnene.
“En modell fremstår alltid som en utstoppet dukke, men disse kvinnene (les: prostituerte, red.) er levende! De slenger seg i sofaene som ville dyr, stiller ingen krav og er på ingen måte innbilske”, sa Toulouse-Lautrec om de prostituerte.
Hvem var Toulouse-Lautrec som kunstner?
Toulouse-Lautrec var ekstremt produktiv i sin korte kunstnerkarriere. 5084 tegninger, 737 malerier, 363 plakater, 350 litografier og 275 akvareller ble det til - og dette er bare kunstverkene man kjenner til.
Toulouse-Lautrec er mest kjent for sine plakater, som ofte var betalingsoppdrag hvis formål var å drive reklame for dansehallen Moulin Rouge. Plakatene ble trykt i mange eksemplarer og hang overalt i Paris' gater.
Toulouse-Lautrecs stil er kjennetegnet av overdrivelsens kunst. Verkene hans viser vanligvis kafégjester, prostituerte og feterte dansere hvor karaktertrekkene og mimikken er overdrevet slik at personene fremstår som både komiske og tragiske på samme tid.
Hva er Toulouse-Lautrec-syndromet?
Da Toulouse-Lautrec brakk beina og senere måtte leve som krøpling fordi de aldri vokste sammen igjen, ante man ikke hva som feilte ham.
Svaret på kunstnerens lidelse kom først et halvt århundre etter hans død, da den franske legen Robert Weismann-Netter beskrev lidelsen under navnet pyknodysostose. Fra 1962 ble den sjeldne knokkelsykdommen kjent som Toulouse-Lautrec-syndromet.
Syndromet er en genetisk mutasjon som fører til oppbygging av kollagen og meget tette, men skjøre knokler.
Det er anslått at en av 1,7 millioner mennesker verden over lider av syndromet.