I dag selges bildene hans for milliardbeløp. Jackson Pollocks (1912–1956) vei til stjernestatus blant USAs abstrakte ekspresjonister gikk imidlertid via sult, fyll og vold og endte i en dødsulykke.
Følg hans oppgang og brå slutt her, og se hvorfor han den dag i dag regnes som en av tidenes største malere.
Jackson Pollocks radikalt nye kunstform
I august 1949 utga det amerikanske livsstilsmagasinet Life Magazine en artikkel om den amerikanske maleren Jackson Pollock under overskriften «Er han den største nålevende kunstner?».
På forsidebildet sto den nesten skallete kunstneren med en sigarett dinglende fra munnviken og armene i kors foran et av sine nå ikoniske dryppmalerier.
Maleriet var et virvar av farger og mønstre som tilsynelatende var kastet tilfeldig og kaotisk ut på et gigantisk lerret.
Jackson Pollocks radikalt nye kunstform var banebrytende og innledet en helt ny stil – abstrakt ekspresjonisme.
Pollock var inspirert av den sveitsiske psykiateren Carl Jungs teorier om det ubevisste og forvandlet sitt indre følelsesliv til verker med figurløse og fargerike abstraksjoner.
Og det var ikke alltid noe vakkert syn.
Foruten å være en genial kunstner var Jackson Pollock også mentalt forstyrret, voldelig og dypt alkoholisert – en giftig cocktail som endte med å koste ham livet før han for alvor fikk suksess.

Convergence fra 1952 (237 cm × 390 cm). Bildet er et av Jackson Pollocks mest ikoniske malerier. Det ble malt noen år før han døde, da stilen action painting, som skaffet ham verdensberømmelse også utenfor kunstverdenen, sto i full blomst. For øvrig kom Convergence i 2010 som offisielt amerikansk frimerke med en pålydende verdi på 44 cent.
Slet med psykiske lidelser og alkoholisme
Ifølge venner og bekjente var Jackson Pollock en blid og omsorgsfull mann når han var edru. Men når han drakk, ble han voldelig og svært ubehagelig.
Malerens indre demoner ble formet allerede i barndommen, da han vokste opp med sine fire brødre i Arizona og senere i California.
Barnas far var en voldelig alkoholiker med et iltert temperament som gjorde hverdagen til et helvete for sønnene.

Portrettbilde av en ca. 16 år gammel Jackson Pollock.
Jackson Pollock var bare åtte år da faren forlot familien, men da hadde den psykiske og fysiske mishandlingen allerede satt dype spor i sønnens sjel.
Selv begynte Jackson Pollock å drikke da han var i begynnelsen av 20-årene, og han slet hele livet med å rive seg løs fra flaskens grep. Han led sannsynligvis også av den psykiske sykdommen bipolar lidelse.
Men hadde det ikke vært for den psykiske lidelsen og det massive alkoholmisbruket, ville Jackson Pollock trolig aldri ha slått gjennom som en av etterkrigstidens viktigste malere, så integrert var begge delene i uttrykksformen hans.
Inspirert av meksikanske murmalere

Murmaleri fra 1925 av den meksikanske maleren J.C. Orozco: Omnisciencia. I første del av karrieren var Jackson Pollock sterkt inspirert av flere av datidens store meksikanske kunstnere, som spesielt utfoldet seg innen freskoteknikken.
Jackson Pollocks karriere som kunstner startet i 1930, da han i en alder av 18 år begynte å studere ved Art Students League i New York under kunstneren Thomas Hart Benton.
Jackson Pollock var spesielt inspirert av surrealistiske meksikanske malere som D.A. Siqueiros og J.C. Orozco, som var berømte for sine murmalerier.
Inspirasjonen ses tydelig i Jackson Pollocks første verker, som best kan betegnes som surrealistisk figurativ kunst, f.eks. i The She-Wolf fra 1943 (nedenfor).

The She-Wolf fra 1943.
I The She-Wolf kan man ennå se konturene av et dyr og omrisset av noen få andre vesener, men det figurative er tydeligvis på retur.
I en årrekke forsvant det helt fra Jackson Pollocks kunst til fordel for en nonfigurativ og svært ekspressiv stil.
I dag regnes Jackson Pollock sammen med bl.a. Mark Rothko og Willem de Kooning for å være en av de mest fremtredende skikkelsene innen den kunstneriske uttrykksformen som kalles abstrakt ekspresjonisme.
Stilen oppsto i løpet av 40-tallet, først og fremst i New York, og i en periode gjorde den USA til det absolutte episenteret for moderne kunst.
Den store depresjonen

Kø av arbeidsløse menn foran et suppekjøkken i Chicago som var eid av gangsterbossen Al Capone.
Mens Jackson Pollock slet med å finne sin egen stil opp gjennom 1930-årene, raste depresjonen i USA.
Og det er ingen overdrivelse å kalle Jackson Pollock en utsultet kunstner.
Fra 1934 og frem til 1942 hadde han så dårlig råd at han var nødt til å bo på ett rom i broren Sanfords leilighet i bydelen Greenwich Village i New York.
I 1937 begynte Jackson Pollock å gå til behandling for sitt alkoholmisbruk hos en jungiansk psykoanalytiker.
Psykoanalytikeren åpenbarte en helt ny verden av drømmetydning, underbevissthet og undertrykte følelser og drifter for den plagede kunstneren.
Året etter var Jackson Pollock innlagt på et psykiatrisk sykehus i fire måneder etter et nervøst sammenbrudd.
De to opplevelsene fikk en avgjørende innflytelse på Jackson Pollocks kunstverker opp gjennom 1940-årene, da han i stigende grad begynte å sette sin egen underbevissthet og spontane følelser i sentrum for verkene.

Mural fra 1943 er et av de fem dyreste maleriene av Jackson Pollock. Det er utstilt på National Gallery of Art i Washington D.C.
Jackson Pollocks dyreste malerier
Den amerikanske maleren levde det meste av livet i fattigdom, men etter hans død har de revolusjonerende dryppmaleriene økt drastisk i verdi.
Den høyeste auksjonsprisen for et Jackson Pollock-maleri er 140 millioner dollar. Det var «Nummer 5» og ble kjøpt av en meksikansk finansmann.
Her er de fem Jackson Pollock-maleriene som regnes som de mest verdifulle i dag.
Blue Poles (1952)
Verdi: 3,47 milliarder kroner
Convergence (1952)
Verdi: 3,0 milliarder kroner
*Number 5* (1948)
Verdi: 1,4 milliarder kroner
Mural (1943)
Verdi: 1,4 milliarder kroner
Red Composition (1946)
Verdi: 178 millioner kroner
Hjemlig idyll

Pollocks atelier i Springs i New York.
Jackson Pollocks nye stil ble lagt merke til av flere New York-malere, deriblant Lee Krasner.
Lee Krasner ble betatt av den ville kunstneren som fremsto som en merkelig blanding av klassisk cowboy og en intellektuell kunstnertype fra New York.
Fascinasjonen gikk også den andre veien. I hvert fall begynte de to snart å danne et par, og i 1945 flyttet kunstnerparet ut på landet i Springs i utkanten av East Hampton i New York.
I en liten låve bak huset innredet Jackson Pollock et atelier, og det var her han skapte sitt første dryppmaleri, Red Composition (1946).
Kunstverdenen hadde aldri sett noe lignende.
Pollock angrep lerretet med maling, glasskår og sigarettsneiper

Gulvet i Jackson Pollocks og senere Lee Krasners atelier.
Umiddelbart forestilte ikke maleriet noe. Her var det ikke noen figurer, noe landskap eller noen gjenstander å feste blikket på – bare et virvar av formløse farger som krysset inn og ut av hverandre i drypp og klatter.
Teknikken bak dryppmaleriene fikk navnet «action painting» og var minst like oppsiktsvekkende som verkene.
Væpnet med malingsbokser og pensler gikk Jackson Pollock til angrep på det hvite lerretet som lå forsvarsløst på gulvet i atelieret hans.
Han angrep lerretet fra hvert hjørne med en nesten manisk energi, han vekselvis dryppet, kastet og helte maling på med trepinne og hullete malingsbokser.
Knust glass, glassperler, småstein og andre gjenstander inngikk også ofte i Jackson Pollocks dryppmalerier. Under restaureringen av verkene hans er det også funnet spor etter kaffe og sigarettsneiper.
Video: Jackson Pollocks action painting
Jack the Dripper
Bohemmiljøet i storbyene var begeistret for villmannens uregjerlige og abstrakte kunst, og media ga Jackson Pollock tilnavnet «Jack the Dripper».
Dryppmalerienes radikale stil talte spesielt til den såkalte beatnik-generasjonen, som oppsto på begynnelsen av 1950-tallet og favnet forfattere som Jack Kerouac og Allen Ginsberg.
«Vi er ikke opprørere, vi vil bare komme med en ny slags bevissthet», sa Allen Ginsberg en gang om beatnik-generasjonen.
Det samme ville Jackson Pollock. Med sin radikale abstrakte kunst satte han ikke bare kunsten fri. Han tvang betrakteren til å finne mening i galskapen på lerretet og gjennom dette kanskje få en større innsikt i seg selv.
Tre viktige personer i Jackson Pollocks liv

Peggy Guggenheim
Peggy Guggenheim var en amerikansk rikmannsdatter som posisjonerte seg som en av de mest betydningsfulle galleristene og mesenene på den internasjonale kunstscenen i første halvdel av det 20. århundre.
Peggy Guggenheim dyrket kunst og kunstnere, og på begynnelsen av 1940-tallet falt hun pladask for den da forholdsvis ukjente Jackson Pollock.
Peggy Guggenheim kjøpte flere av verkene hans og tilbød ham en separatutstilling på kunstgalleriet sitt i New York.
Med Peggy Guggenheim i ryggen vokser Jackson Pollocks berømmelse. Samtidig sørger hun for at han kan vie seg til kunsten da hun gir ham lønn helt frem til 1947.

Lee Krasner
Jackson Pollocks kone, Lee Krasner, var ankeret i den urolige kunstnerens liv. Hun støttet ham i hans ville kunstneriske utfoldelser og hjalp ham så han i perioder fikk bukt med alkoholmisbruket.
Lee Krasner var selv kunstner av høyt kaliber og skapte sine egne malerier i parets lille hus i Springs i utkanten av East Hampton i New York.
I 1956 hang ekteskapet i en tynn tråd. Jackson Pollock drakk igjen og hadde sågar en affære med en annen maler, Ruth Kligman.
Lee Krasner var på ferie i Europa da hun fikk beskjeden om at ektemannen hadde omkommet i en bilulykke noen kilometer hjemmefra.

Thomas Hart Benton
Uten Thomas Benton, ingen Jackson Pollock.
Thomas Benton underviste den da bare 18 år gamle Jackson Pollock på kunstskolen Art Students League i New York.
Jackson Pollock hadde problemer med å mestre de «klassiske» stilartene, men Thomas Hart Benton så likevel et lys i den unge kunstneren og bestemte seg for å ta ham under sine vinger.
Jackson Pollock så på Thomas Hart Benton som en farsfigur og en kunstnerisk ledestjerne – selv om stilartene deres var veldig forskjellige.
Da Thomas Hart Benton fikk se elevens arbeider i begynnelsen av 1940-tallet – altså før han virkelig slo gjennom med dryppmaleriene sine – sa han: «Jackson er den største kunstmaleren dette landet noensinne har skapt.»
Døde døddrukken bak rattet

Det er langt fra den utsultede kunstneren under depresjonen til Jackson Pollocks gigantiske lerreter som det store utstillingsstykket på verdens viktigste kunstmuseer. Her er det Jackson Pollocks «Number 31» som har fått hedersplassen på en kortvegg ved Museum of Modern Art (MoMa) i New York.
Men alle var ikke like begeistret for Jackson Pollocks dryppmalerier.
Kunstkritikeren Robert Coates kalte Jackson Pollocks verker «uorganiserte eksplosjoner av tilfeldig energi og derfor meningsløse».
Jackson Pollock skulle imidlertid vise seg å være sin egen verste fiende.
I storhetstiden fra 1947 til 1951 begynner Jackson Pollock igjen å drikke tett, og med sin voldelige og selvdestruktive atferd sliter den kjederøykende machomaleren ut både seg selv, sitt talent og ekteskapet med den evig trofaste kunstnerkollegaen Lee Krasner.
I 1953 droppet han dryppmaleriene til fordel for svart-hvitt-tegninger i et forsøk på å gjeninnføre en mer klassisk figurativ kunstform i verkene sine.
Den revolusjonære gnisten så ut til å være definitivt slukket, og i 1956 døde Jackson Pollock i en tragisk bilulykke, døddrukken bak rattet.
Verkene hans lever imidlertid videre i dag i en slik grad at hans kunst selges for astronomiske millionbeløp over hele verden.
Samtidig kan ingen i dag stå foran en av Jackson Pollocks energiutladninger uten å bli berørt på en eller annen måte. Du kan jo bare prøve.