Pablo Picasso

Picasso revolusjonerte verden med et penselstrøk

Picasso var en av de viktigste kunstnerne på 1900-tallet. Han var også en uforbederlig playboy med en grenseløs appetitt på kvinner, som han behandlet skiftevis som gudinner og dørmatter.

Picasso var en av de viktigste kunstnerne på 1900-tallet. Han var også en uforbederlig playboy med en grenseløs appetitt på kvinner, som han behandlet skiftevis som gudinner og dørmatter.

Science History Images/Alamy/Imageselect

I dag er Picasso nesten mer kjent for sine kvinner enn for sin kunst – og kanskje aller mest for auksjonsprisene på maleriene av hans kvinner. Det endrer imidlertid ikke ved at Pablo Picasso var en av 1900-tallets mest betydningsfulle billedkunstnere og den største stilskaperen innen moderne kunst.

Bli kjent med mesteren her – hans kunst, hans kvinner og hans mange paradokser.

Picasso malte før han talte

Picassos barndom

Allerede som barn var det klart at lille Pablo Picasso hadde et talent for å tegne og male som var utenom det vanlige.

Pablo Picasso ble født i den spanske kystbyen Málaga 25. oktober 1881. Moren hans var hjemmeværende, og faren var konservator ved bymuseet og arbeidet også som kunstlærer ved «Escuela de Arte San Telmo».

Det var også faren som lærte Pablo Picasso å male i tidlig alder. Ryktene sier at det lille vidunderbarnet kunne male før han kunne snakke.

I en alder av åtte år var Pablo Picasso god på å lage oljemalerier, og Picassos eldste maleri, Le Picador, er fra 1890, da han bare var ni år gammel.

Da Picasso begynte på «La Lonja», kunstskolen i Barcelona, hoppet han over nybegynnerkurset og begynte på et kurs for viderekommende.

Kort tid etter ble Picasso en del av kretsen av de beste malerne i Barcelona.

Picassos fire viktigste stilperioder

Pablo Picasso var en kunstnerisk kameleon. Som ingen andre klarte han å svinge mellom grenseoverskridende eksperimenter og dyp forankring i klassisk kunsttradisjon.

Picassos blå periode – Den gamle gitaristen
© Flickr/The Art Institute of Chicago/Steven Zucker

Blå periode – 1901–1904

I 1901 begikk en av Picassos gode venner selvmord, og det gikk hardt inn på Picasso. Etter selvmordet ble maleriene hans mer ettertenksomme og dystre, derav navnet «den blå perioden». Picasso tegnet og malte vagabonder, drankere og tiggere og portretter av bl.a. kvinner og barn fra et fengsel i Paris.

Picassos rosa periode – Les deux frères
© Wikipedia Commons – Kunstmuseum Basel

Picassos rosa periode – 1904–1906

Picassos blå periode ble avløst av en rosa, der de varmere fargene igjen fant veien til lerretene hans. På dette tidspunktet var Picasso i et lykkelig forhold til Fernande Olivier, noe som ifølge flere kunstkritikere var årsaken til det ganske markante stilskiftet.

Kubisme – Pablo Picasso, pike med mandolin
© Museum of Modern Art, New York

Kubismen – 1908–1919

I 1908 oppfant Pablo Picasso den helt nye stilarten kubismen sammen med den franske billedkunstneren Georges Braque. Kubismen var et brudd med Europas naturalistiske maletradisjon. I stedet for å se på et objekt fra én bestemt vinkel, brøt kubismen opp objektet i forskjellige geometriske former slik at det kunne ses fra forskjellige vinkler. Kubismen var en revolusjon og fikk mye å si for europeisk kunst.

Picassos klassisistiske periode
© Pablo Picasso, 1921, Nu assis s’essuyant le pied (Seated Nude Drying her Foot), Berggruen Museum

Nyklassisisme og surrealisme – 1919–1929

Etter 1. verdenskrig feide en nyklassisistisk tendens inn over kunstscenen i Paris. Etter krigens traumer søkte Pablo Picasso tilbake til klassiske stiltrekk som et bilde på en ny tid med sammenheng, orden og sosial harmoni. Nyklassisismen ble fulgt av surrealismen, som bl.a. tok utgangspunkt i Freuds teorier om underbevisstheten.

Picasso i Paris

I begynnelsen av 1900-tallet flyttet Pablo Picasso til Paris. Her slo han seg ned blant gjøglere, kunstnere og prostituerte i bydelen Montmartre.

Det var smått med penger, og hans spartanske atelier ble varmet opp av en gammel ovn og fløt med malingstuber og lerreter.

Under disse beskjedne forholdene skapte Pablo Picasso noe av det 20. århundres mest revolusjonerende kunst.

Paris anno 1910

Da Pablo Picasso flyttet til Paris, levde han sammen med dikterne Guillaume Apollinaire og Max Jacob og maleren Georges Braque i den nedlagte lagerbygningen «Le Bateau-Lavoir» i bydelen Montmartre.

© Wikimedia Commons

Kubismen gjorde kunsten moderne

Hans store gjennombrudd kom i 1907 med det revolusjonerende og kontroversielle maleriet Kvinnene fra Avignon. Det skildrer fem nakne prostituerte kvinner fra et bordell som lå i gaten Carrer d’Avinyó i Barcelona.

De prostituertes ansikter minnet om afrikanske masker, og det tredimensjonale rommet var opphevet til fordel for et flatt, todimensjonalt plan.

Med Kvinnene fra Avignon la Picasso definitivt antikkens tradisjon og skjønnhetsidealet bak seg.

Sammen med den franske billedkunstneren Georges Braque skapte han en helt ny stilart innen kunsten – kubismen.

Pablo Picasso mente at kunst ikke skulle ligne virkeligheten. I stedet burde den utfordre vår oppfatning av virkeligheten og derved nå frem til en større sannhet.

«Kunst er den løgnen som får oss til å se sannheten», som Pablo Picasso selv formulerte det.

Kubismen fikk stor innflytelse på den påfølgende arkitekturen og kunsten og ble startskuddet for den mer frie og abstrakte kunsten vi kjenner i dag.

Kubismen forvandlet dessuten Pablo Picasso til Europas mest ettertraktede og berømte billedkunstner.

Picasso: Les Demoiselles d’Avignon

Picassos maleri Kvinnene fra Avignon fra 1907 var kunstnerens første maleri i stilarten kubisme. Kubismen var et forsøk på å skildre alle aspekter av det kunstnere så i tre dimensjoner, på en flat overflate.

© Wikimedia Commons

Picasso bekjempet fascismen med kunst

Da fascisten Franco bombet baskerbyen Guernica, malte Picasso et av sine mest berømte malerier i protest mot den spanske borgerkrigens lidelser.

I 1937 raste den spanske borgerkrigen mellom den republikanske regjeringen og nasjonalistene ledet av general Francisco Franco. Den 26. april bombet tyske bombefly, som støttet nasjonalistene, byen Guernica i den pro-republikanske regionen Baskerland.

Angrepet la store deler av byen i ruiner og ble møtt med fordømmelse verden over – også fra den venstreorienterte pasifisten Pablo Picasso, som ikke kunne fordra fascismen. Kort tid etter angrepet malte den spanske kunstneren et av sine mest berømte malerier, Guernica, som abstrakt beskrev redslene i byen under angrepet.

Picassos maleri Guernica fra 1937
© Shutterstock

Da general Franco vant borgerkrigen og tok makten i Spania, ble Guernica deponert på Museum of Modern Art i New York. Det var først i 1981, seks år etter Francos død, at det berømte bildet kom til Spania. Siden 1992 har det vært en av hovedattraksjonene i Reina Sofia-museet i hovedstaden Madrid.

Picasso forble motstander av Franco og fascismen hele livet. I 1944, kort før slutten av 2. verdenskrig, meldte Picasso seg inn i det franske kommunistpartiet FCP. Han forble et trofast medlem frem til sin død i 1973.

Picasso og kvinnene

Den største inspirasjonskilden til sin kunst fant Pablo Picasso i det oppkommet av kvinner som flettet seg inn og ut av hans liv.

De kvinnene som var i hans liv, ble en del av kunsten. Noen av Pablo Picassos mest berømte kunstverk portretterer hans koner og elskerinner gjennom tiden.

Kvinnene inspirerte Pablo Picasso og påskyndet hans kunstneriske utvikling. Men det var uten tvil ikke lett å være muse for den mannssjåvinistiske billedkunstneren.

«Det finnes bare to slags kvinner: gudinner og dørmatter», belærte Pablo Picasso sin unge elskerinne Françoise Gilot.

Og de kvinnene som nøt gudinnestatus, risikerte å bli degradert til dørmatter fra det ene øyeblikket til det neste når Pablo Picasso tapte sitt hjerte til en ny skjønnhet.

Dora Maar og Pablo Picasso

Dora Maar og Pablo Picasso.

© Flickr/jeanbaptisteparis

Møt kvinnene i Picassos liv og kunst

Pablo Picasso hadde to koner, seks elskerinner og et mylder av kortvarige affærer livet igjennom. Flere av kvinnene ble udødeliggjort i kunsten hans, men livet som Picassos partner var alt annet enn en idealtilværelse. Les om fem av de viktigste kvinnene i Picassos liv.

Olga Khokhlova – 1917–1955

Picasso traff den ukrainske ballerinaen Olga Khokhlova i Roma i 1917. Hun var født inn i en aristokratisk familie i Ukraina og danset i det berømte ballettkorpset Les Ballets Russes. Året etter giftet de seg – til tross for at Pablo Picassos egen mor, doña María, advarte sin fremtidige svigerdatter om giftermålet: «Stakkars jenta mi, du vet ikke hva du begir deg inn på (...) Jeg tror ikke noen kvinne kan bli lykkelig med sønnen min.»

Picassos mor fikk rett. Ti år inn i ekteskapet startet den 45 år gamle Picasso en affære med den bare 17 år gamle franske tenåringen Marie-Thérèse Walter. Da Olga fant ut av sidespranget, ba hun om skilsmisse, men Picasso nektet, for han ville ikke gi sin kone halvparten av sine aktiva i en skilsmisse. De to forble gift på papiret frem til Olga Khokhlovas død i 1955.

Barn: Paolo

Marie-Thérèse Walter – 1927–1935

«Madame, du har et interessant ansikt. Jeg vil gjerne male et portrett av deg.» Slik lød det fra Pablo Picasso da han i begynnelsen av januar 1927 henvendte seg til den bare 17 år gamle Marie-Thérèse Walter utenfor Galeries Lafayette i Paris.

Og det virket – selv om hun ikke ante hvem Picasso var. De to innledet et lidenskapelig kjærlighetsforhold, og den atletiske, blonde jenta opptrådte i de neste årene i et vell av Picassos tegninger og malerier. Ni år inn i forholdet mistet den evig rastløse Picasso interessen og hoppet videre til en yngre modell. Marie-Thérèse kom aldri over bruddet og begikk selvmord i 1977.

Barn: Maya

Dora Maar – 1936–1944

I 1936 traff Picasso den 29 år gamle anerkjente franske fotografen Dora Maar på en kafé i Paris. Han ble fort betatt av den intelligente og kunstelskende brunetten og var splittet mellom sin «gamle elskerinne» Marie-Thérèse Walter og sin «nye flamme» Dora Maar.

«Jeg likte dem begge to av høyst forskjellige grunner: Marie-Thérèse fordi hun var søt og snill og gjorde alt det jeg ba henne om, og Dora fordi hun var intelligent», forklarte Picasso senere om kjærlighetsdilemmaet sitt. Ifølge en anekdote dukket Marie-Thérèse opp uanmeldt i atelieret hans mens Dora Maar var der da han malte det verdensberømte maleriet Guernica (1937). Mens 2. verdenskrig raste, vokste Picassos berømmelse, og snart var han forelsket i en ny kvinne. I 1943 er forholdet mellom de to slutt, og Dora Maar er så hardt rammet av hjertesorg at hun året etter får et nervøst sammenbrudd som det tar henne nesten to år å komme seg over.

Barn: Ingen

Françoise Gilot – 1944–1953

Våren 1943 traff den 62 år gamle Picasso den 21 år gamle kunstneren Françoise Gilot (f. 1921) på restauranten Le Catalan, der Gilot spiste middag med en venninne.

Til å begynne med var Gilots interesse for Picasso utelukkende av profesjonell natur, men som så mange kvinner før henne ble hun til slutt overvunnet av den aldrende storsjarmørens flørting. Sammen flyttet de til Sør-Frankrike og huset La Galloise, men den viljesterke Gilot nektet å finne seg i Picassos konstante sidesprang og forlot ham til slutt i 1953.

I 1964 ga hun ut selvbiografien Life With Picasso, som Picasso fordømte på det sterkeste. Boken tegner et portrett av Picasso som både geni og tyrann, og Picasso ble selv så forferdet over utgivelsen at han avbrøt kontakten med parets to barn.

Barn: Claude og Paloma

Jacqueline Roque – 1953–1973

Ifølge Picassos eget utsagn er Françoise Gilot den eneste kvinnen som noen gang har forlatt ham. Livet som ungkar varte imidlertid ikke lenge for den feterte kunstneren.

Allerede samme år som Gilot forlot ham, ble han sammen med den vakre 26 år gamle Jacqueline Roque (1927–1986). På den tiden var Picasso 72 år gammel. De to traff hverandre på keramikkverkstedet Madoura i Vallauris, der Roque var ekspeditør. Picasso kom med en rose til henne hver dag til hun gikk med på å gå ut med ham.

Paret giftet seg i 1961 og kjøpte slottet Château de Vauvenargues ved Aix-en-Provence samt en villa i Cannes der Picasso kunne arbeide uforstyrret. Jacqueline Roque var svært kontrollerende og styrte fullstendig hvem som fikk komme på besøk til den stadig mer avkreftede Picasso. Hun avskar barna hans fra all kontakt med faren, og da Picasso døde i 1973, var barna ikke velkomne i begravelsen. Jacqueline Roque kom seg aldri over tapet av ektemannen, og i 1986 skjøt hun seg.

Barn: Ingen

Picasso døde søkkrik

Mellom sine mange erotiske eskapader skapte Picasso kunst i alle mulige avskygninger helt frem til sin død 8. april 1973.

Picasso etterlot seg ca. 45 000 malerier, keramiske verk, skulpturer, trykk og raderinger, og det anslås at hans personlige formue lå et sted mellom 900 millioner og 2,2 milliarder kr.

Da Picasso ikke etterlot seg noe testamente, førte hans død til en bitter arvestrid mellom hans siste kone og hans fire barn.

Selv om Picasso tjente en formue på sin kunst både i livet og i døden, handlet det ikke bare om å tjene penger. Som han selv så berømt formulerte det:

«Formålet med kunst er å vaske hverdagsstøvet av sjelen.»

Pablo Picasso: Les femmes d’Alger (Version «O»)

Pablo Picassos dyreste bilde noensinne, Les femmes d’Alger (Version «O»). Det siste i en serie på 15 malerier malt i 1954 og inspirert av Eugène Delacroix’ maleri fra 1834: «Femmes d’Alger dans leur appartement».

© Christie’s

De fem dyreste Picasso-maleriene

Pablo Picassos kunst solgte godt mens han var i live, men etter hans død har prisen på verkene hans blitt mangedoblet. Her er de fem dyreste Picasso-maleriene noensinne:

5. Femme assise près d’une fenêtre (Marie-Thérèse), 1932

Solgt for: 103,4 millioner dollar.

4. Garçon à la pipe, 1905

Solgt for: 104 millioner dollar.

3. Nude, Green Leaves and Bust, 1932

Solgt for: 106,5 millioner dollar.

2. Fillette à la corbeille fleurie, 1905

Solgt for: 115 millioner dollar.

1. Les femmes d’Alger (Version «O»), 1955

Solgt for: 179,4 millioner dollar.