Skjønnlitteratur var skyld i mer enn 2000 selvmord
I 1774 feier en mystisk selvmordsbølge over Europa. Mer enn 2000 unge menn skyter seg. Myndighetene i flere land forsøker å stanse utviklingen ved å utrydde inspirasjonskilden – en roman skrevet av den unge tyske forfatteren Goethe.
Den unge Werther knuses av ulykkelig kjærlighet til sin venns forlovede Lotte. Etter en tårevåt avskjed skyter den desperate mannen seg selv.
En uhyggelig epidemi spredte seg over Europa på slutten av 1700-tallet. Unge menn fra overklassen begikk selvmord i hopetall.
Ofrene hadde ingenting med hverandre å gjøre, men et mønster gikk igjen:
De døde var som regel kledd i blå frakker og gule knebukser, og dødsårsaken var den samme:
De hadde tatt sitt eget liv ved å skyte seg i hodet med en pistol.
I hånden holdt de ofte et åpent eksemplar av den unge tyske forfatteren Johann Wolfgang Goethes roman “Den unge Werthers lidelser”.
Romanen hadde kommet ut i 1774, og den bare 24 år gamle Goethe kunne neppe ha sett for seg hvilke blodige konsekvenser boken hans ville få da han satte siste punktum i fortellingen.
Goethe var stort sett ukjent utenfor Tysklands grenser og hadde akkurat fått sitt litterære gjennombrudd i hjemlandet.
Men med boken om Werther traff Goethe en litterær gullåre som skulle få store, og fatale, konsekvenser.
Werther skjøt seg
Historien om Werther bygger delvis på Goethes egen ulykkelige kjærlighet til den tre år yngre Charlotte Buff.
Boken følger den unge Werther og hans lidenskapelige, men ulykkelige kjærlighet til Lotte.
Werther forteller i brevform om sitt besøk i den idylliske landsbyen Walheim, om naturen, om landsbyboernes enkle liv og om piken Lotte, som han straks forelsker seg i.
Dessverre er Lotte allerede forlovet med den elleve år eldre Albert, og Werther må innse at hun aldri kan bli hans. Da Lotte og Albert gifter seg, blir kjærlighetens smerte for stor for Werther.
Ute av stand til å kontrollere følelsene sine, beslutter han å ta livet av seg. Han skriver et siste brev til Lotte, med ordene:
“De (pistolene) er ladde, klokken slår tolv. Jeg sier amen. Lotte, Lotte! Farvel, farvel.” Deretter setter han pistolen mot sitt eget hodet og trekker av.
Johann Goethe skrev historien om Werther på bare fire uker, og det tok ikke særlig mye lenger for boken å bli en bestselger.
Europas ungdom elsket den triste historien om ulykkelig kjærlighet i “Den unge Werthers lidelser”, som i dag blir sett på som et av hovedverkene innenfor den litterære perioden Sturm und Drang.
Sturm und Drang ble betegnelsen på oppgjøret med den kjølige fornuften som hersket på slutten av 1700-tallet. Goethe ble den første som beskrev ungdommens smertefulle kjærlighet og lidenskap på et tidspunkt der følelser helst skulle holdes skjult.
Napoleon reiste rundt med romanen
Werthers store følelser gikk rett hjem hos Europas unge befolkning, og romanens popularitet økte raskt i omfang.
Boken ble et av tidens største samtaleemner, også hos Napoleon Bonaparte, som var så begeistret for boken at han hadde et eksemplar av den med seg på de fleste felttogene sine.
“Den unge Werthers lidelser” gjorde Goethe berømt. Kvinnelige beundrere jaktet på den tyske forfatteren overalt i håp om å vinne hans knuste hjerte.
Kirken fryktet masseselvmord
Men ikke alle var like begeistret: Mange av samtidens eldre forfattere mente at Werther forbrøt seg mot tidens tro på rasjonalitet og fornuft som løsningen på livets problemer.
De fryktet at det ville føre til et moralsk forfall blant ungdommen hvis de fikk lov til å slippe følelsene fri. Også kirken fordømte boken.
Selvmord var en av de største kristne syndene på 1700-tallet, og kirken fryktet at Goethes beskrivelse av selvmord ville friste forelskede sjeler til å følge Werthers eksempel.
Det viste seg raskt at frykten var begrunnet. I kjølvannet på den umiddelbare Werther-manien rammet en bølge av selvmord Europas overklasse.
Unge, ulykkelig forelskede menn som kjente seg igjen i Werthers situasjon, valgte stadig oftere den mest drastiske løsningen på problemene. På samme måte som Werther, skjøt de seg i hodet.
Goethe advarte mot boken sin
Historikere har anslått at rundt 2000 unge begikk selvmord etter å ha lest “Den unge Werthers lidelser”, men det nøyaktige antallet er ikke kjent.
Myndighetene i Europa fulgte det stadig økende antall selvmord med bekymring, og blant annet i Bayern, Sachsen, Østerrike og Danmark-Norge bestemte regentene at boken skulle forbys.
Også Goethe selv erkjente at verket hans hadde en enorm innflytelse på ungdommen. På forsiden av andreutgaven skrev han derfor en advarsel: “Vær en mann, ikke følg meg!”
Da Werther-feberen omsider la seg, avtok antall selvmord, og boken begynte å bli utgitt i de landene hvor den tidligere hadde vært forbudt.
Det siste landet som tillot boken var Norge, i 1820. I dag inntar “Den unge Werthers lidelser” sin selvfølgelige plass i verdenslitteraturens kanon.