Da de første utenlandske filmene med lyd nådde italienske kinoer i 1930, ble landets diktator, Mussolini, bekymret.
Han mente at de utenlandske språkene ville true samholdet i den unge nasjonen. På diktatorens ordre ble det derfor forbudt å vise filmer med andre språk enn italiensk.
Dermed blomstret et nytt håndverk opp – dubbing – hvor italienske voice actors snakket inn den oversatte dialogen i filmene.
VIDEO – Se en moderne italiensk dubbing:
Italias dubbing-industri ble hurtig Europas mest avanserte, og etter 2. verdenskrig risikerte selv italienske skuespillere å bli ettersynkronisert; Claudia Cardinale måtte f.eks. finne seg i å bli dubbet det første tiåret av sin karriere fordi hun hadde en ukledelig aksent fra sin barndom i Tunisia.
Selv superstjernen Claudia Cardinale fikk stemmen skiftet ut i Italia.