Historien har sett kvinner i flere kulturer bruke benklær.
F.eks. gikk kvinner i oldtidens Kina i bukselignende klær, og på gammelgreske leirkrukker fra ca. 470 f.Kr. er kvinnelige krigere avbildet i bukser.
Bukser var spesielt populære blant nomadefolk som levde på hesteryggen – bl.a. de iranske skyterne.
I Vesten fikk bukser først plass i kvinnenes klesskap midt på 1800-tallet.
Her gikk kvinnerettsforkjemperen Amelia Bloomer inn for en klesreform og mente at kvinner skulle frigjøre seg fra blant annet korsetter og lange, tunge kjoler som begrenset kvinnenes frihet.
“En kvinnes påkledning bør følge hennes ønsker og behov," fastslo hun.
Oppfordringen ble fulgt av et stort antall av henne kampfeller som sydde forskjellige typer benklær i årene rundt 1850.
De mest populære var de såkalte bloomers – oppkalt etter Bloomer.
De besto av løse bukser etter tyrkisk snitt med et kort skjørt over.
Også Amelia Bloomer begynte å gå i de nye buksene og talte varmt om dem til sine mange tilhengere.
Sommeren 1851 spredte den nye moten seg som en løpeild over USA, og den ble beskrevet som et opprør mot tradisjonell parisisk mote.
Men tross oppmerksomheten var motstanden mot bloomers stor, og kvinner i bukser ble ikke sosialt akseptert før midt på 1900-tallet.