Gjennom størstedelen av historien har en person vært enten barn eller voksen.
Ideen om en egen fase mellom barndom og voksenliv dukket først opp i USA rundt 2. verdenskrig.
Flere forskere peker på at tenåringskulturen oppsto som følge av 1900-tallets utvikling innenfor utdanning, økonomi og teknologi.
F.eks. førte 1930-årenes økonomiske nedgang til at flere unge fortsatte skolegangen fordi de ikke kunne få arbeid.
Mens 28 prosent av de unge i USA gikk på high school i 1920, var tallet 80 prosent i 1941.
På skolene var de unge utenfor familiens oppsyn og utviklet sine egne normer for sosiale relasjoner, musikk, film og klær.
Etter 2. verdenskrig kom tenåringene for alvor i fokus. USA opplevde en enorm økonomisk vekst, og i jakten på nye kunder begynte flere virksomheter å dyrke den spirende tenåringskulturen.
F.eks. kom bladet Seventeen på gaten i 1944. Her kunne de unge lese om andre tenåringer og se reklamer for bl.a. biler og kvisekremer.
Snart fulgte også et vell av filmer og musikk som hyllet frie, selvstendige tenåringer.
Selve begrepet tenåring fikk innpass i språket etter en artikkel i The New York Times i 1945 med tittelen “A Teen-Age Bill of Rights.”
Artikkelen vakte stor gjenklang med sin oppsummering av ti rettigheter som enhver tenåring burde ha – bl.a. retten til å bestemme over eget liv.