Stemødre har nesten alltid hatt rykte på seg for å være onde.
I hvert fall opptrer skruppelløse stemødre i historier og eventyr i de fleste kulturer, og forskere har identifisert over 900 fortellinger fra hele kloden der stemødre blir fremstilt som skurker.
De ondsinnede kvinnenes dårlige rykte kan spores tilbake til blant annet Det gamle testamentet, der Abrahams kone, Sara, prøver å beskytte sin egen sønns arv og derfor sender sønnen mannen hennes har med en annen kvinne, ut i villmarken.
Også i gresk mytologi gjør stemødre ofte livet surt for flere av de greske heltene. For eksempel anklager dronning Faidra stesønnen Hippolytos for voldtekt og får ham drept fordi han ikke gjengjelder hennes tilnærmelser.
Tyskere skrev om eventyr
I mer moderne tid er onde stemødre særlig kjent fra eventyrene – ikke minst takket være brødrene Grimm, som på 1800-tallet samlet inn og utga tyske folkeeventyr.
I flere av de originale fortellingene var skurkene biologiske mødre, men brødrene skrev om historiene og gjorde dem til stemødre. Dette gjaldt for eksempel Snøhvit og Hans og Grete.
Ifølge noen eksperter ønsket brødrene Grimm å gjøre eventyrene sine mer barnevennlige ved å tone ned mødrenes ondskap. Men Maria Tatar, som er professor i tysk folklore ved Harvard universitet, mener at brødrene rett og slett avspeilte samfunnet rundt seg.
På 1800-tallet døde mange kvinner i barselseng, og ifølge Tatar vokste ca. halvparten av barna opp med en steforelder. Konflikter med stemødre var derfor et velkjent fenomen på 1800-tallet.
Mange av de gamle eventyrene ble senere omgjort til populære tegnefilmer og sementerte stemoren som en karakteristisk skurk.