Promping har alltid vært gjenstand for stor morskap, men franske Joseph Pujol må være en av de få som likefrem gjorde tarmluften til levevei. Pujol oppdaget sitt spesielle talent som gutt da han kom til å suge vann opp i endetarmen under en svømmetur.
Da han senere avtjente sin verneplikt, fortalte han kameratene om episoden. Ikke overraskende prøvde de å overtale ham til å vise det utrolige trikset. Pujol innvilget ønsket og sugde store mengder vann opp i seg, hvoretter han ved hjelp av magemusklene begynte å sprute som en fontene.
Snart lærte han seg også å inhalere luft gjennom endetarmsåpningen og avfyre den som en salve av maskingeværskudd - til stor underholdning for de andre soldatene.
Da Pujol vendte tilbake til det sivile livet, begynte han i 1887 å opptre med sitt besynderlige nummer i havnebyen Marseille. Under artistnavnet Le Pétomane ("Fjertomanen") imponerte han publikum med sine 15 sekunder lange prompesalver.
“Le Pétomane” var alltid ulastelig kledd når han opptrådte med sine fjerter.
Det store gjennombruddet måtte han imidlertid til hovedstaden for å få, så i 1892 troppet den 35 år gamle moromannen opp hos direktør Charles Zidler.
Zidler var medeier av den populære kabareten Moulin Rouge, som lå i Paris' arbeiderkvarter Montmartre. Kabareten var spesielt kjent for sine frekke cancan-jenter, men underholdt også publikum ved å la vanskapte mennesker opptre. Og her mente Pujol at han ville passe perfekt inn.
Først måtte han imidlertid overbevise direktør Zidler. "Fjertomanen" trakk buksene ned inne på direktørens kontor og renset tarmene ved å suge opp vann - noe han gjorde opptil fem ganger om dagen for å holde "instrumentet" rent, som han forklarte. Deretter fylte han kontoret med tarmluft som etterlignet alt fra hanegal og grisegrynt til summende bier og tutende ugler.
Direktør Zidler ble bokstavelig talt blåst overende og hyret Pujol på flekken. To år senere var "Fjertomanen" den best betalte artisten i Moulin Rouge med et honorar på nesten 20 000 franc pr. show (over 30 000 kr. i dag).
Moulin Rouge – røde mølle – ble oppført i 1889. Få år senere var kabareten verdenskjent for cancan og prompekongens show.
Publikums reaksjoner fortalte at “Fjertomanen” var verdt prisen. Kvinnene lo ofte så mye at de besvimte. En spesielt minneverdig aften fikk en mann blant publikum et hjerteanfall av latter, hvilket fikk Zidler til å utstyre Moulin Rouge med sykepleiersker. Han hengte også opp advarselsskilt som fortalte hvor farlig showet var – hvilket selvfølgelig tiltrakk enda flere gjester.
Kongen ville stenge for gassen
I 1894 fikk imidlertid Zidler problemer med sitt prompende gullegg. Pujol hadde arrangert et privat show utenfor Moulin Rouge for å samle inn penger til en kamerat i nød, og dette bruddet på kontrakten fikk direktøren til å gå i flint. Han truet Pujol med å banke ham sønder og sammen, hvorpå prompekongen svarte:
"Da stenger jeg for gassen."
Etter noen måneders krangel, sluttet Pujol i jobben ved Moulin Rouge og stiftet sitt eget omreisende teater ved navn Theatre Pompadour.
Pujol fortsatte å opptre helt frem til 1914, da 1. verdenskrig brøt ut, hvoretter han ble eier av et fremgangsrikt bakeri.
“Le Pétomane” inspirerte andre til anal komikk – bl.a. den danske kvartetten Ørkenens Sønner, som i begynnelsen av 2000-tallet hadde stor suksess med et show som blant mye annet inneholdt et nummer kalt Otto Fjærtoman.
Joseph Pujol døde den 8. august 1945, hvorpå leger beleiret familien. De ville alle ha lov til å undersøke prompekongens anus for å finne ut hvordan han hadde vært i stand til å inhalere så store mengder luft med bakdelen. Men familien avviste dem.