Filosofer har forsøkt å nå inn til humorens innerste vesen helt siden antikken. Selv om Aristoteles ikke selv hadde stor sans for vittigheter, satte han likevel en formel på den vellykkede vitsen:
"Hvis du vil at publikum skal le, så skap en forventning, og ryst dem til slutt med noe de ikke så komme."
Vitser består av meningsfulle motsetninger og likheter satt i spill på en uventet måte. Immanuel Kant og Søren Kirkegaard kalte vekselvirkningen «inkongruens», altså en uoverensstemmelse mellom måten vi forventer at en bestemt situasjon skal forløpe på og hva som så rent faktisk skjer.
Den tidløse formelen bak en vits kan gjøre det vanskelig å gjette når en vits er fra en historisk periode.