Rulleskøyter var en av de helt store dillene i Vesten fra viktoriatiden frem til 1. verdenskrig.
Alle – fra barn til fine damer med hatt – moret seg i enorme rulleskøyteanlegg i New York City, og i London rullet stivkledde forretningsmenn til og fra jobb. Familier valfartet til innendørs og utendørs baner, og de skøytefrelste kunne også gå på ball og danse iført skøyter.
De rullende skoene var blitt presentert av belgiske Joseph Merlin under et fornemt maskeball i London i 1760.
Med fiolinen under haken rullet Merlin inn i den pompøse festsalen – men uten å ha full kontroll over skøytene. Den uheldige oppfinneren braket rett inn i et kjempespeil så glasskårene regnet nedover ham.
Først 100 år senere oppfant amerikanske James L. Plimpton en trygg design som var lett å manøvrere.
Mens Merlin bare hadde satt små metallhjul etter hverandre og dermed skapt en slags inliner, oppfant Plimpton firehjulte rulleskøyter med et fleksibelt hjulstativ som kunne rotere.
Nå kunne løperen svinge ved å lene seg til én side. Det ga rulleskøyten det store gjennombruddet.