Sannheten bak "Cabaret"
«Livet er en kabaret”, synger hovedpersonen Sally Bowles i musikalen Cabaret, som handler om Berlins uteliv i begynnelsen av 1930-tallet. Et miljø som snart skulle bli knust av nazistenes støveltramp.
Filmversjonen av Cabaret ble en suksess i 1972.
Det er tidlig i 1929 da den 24 år gamle Christopher Isherwood står av toget i Berlin. Han har forlatt sine medisinstudier og sin alenemor. To år tidligere har han debutert med romanen All the Conspirators, og nå er han i Berlin for å fortsette å skrive, sier han, men sannheten er en annen.
I de årene han studerte ved universitetet i Oxford, og også tidligere, har han hatt en lidenskap han ikke har kunnet snakke om, knapt nok leve ut i det stille. Det konservative England hadde den gang ikke plass for menn som blir tiltrukket av andre menn, annet enn i en fengselscelle.
Isherwood og Auden i Berlin
Vel fremme i Berlin følte den unge engelskmannen at han kunne puste lettere i byens dekadente atmosfære. Her var vennen og dikteren W H Auden, som allerede hadde vært i Berlin en stund, og som lovet å introdusere overklasseynglingen Christopher for de blonde, tyske arbeidermennene han lengtet etter.
Auden holdt sitt løfte og tok med Christopher Isherwood til The Cosy Corner, en homofil bar som lå bortgjemt i en kjeller på Zossenerstrasse 7. I dette miljøet, med fotografier av boksere og sykkelryttere på veggene og unge arbeidere med halvfulle ølglass ved bordene, traff han tsjekkeren Buby. De to tilbrakte nå flere netter og dager sammen i engelskmannens losji.
Men Christopher Isherwood ble ofte sittende og ventet på at Buby skulle dukke opp. Når han så endelig gjorde det, brøt det ut språkforvirrede sjalusitretter mellom de to.
Den homoseksuelle forfatteren Christopher Isherwood (til venstre) kom til Berlin i 1929.
Mennene på Cosy Corner var unge, arbeidsløse og til tider prostituerte. De satt og spilte kort på klubben mens de ventet på å bli plukket opp av en rik utlending. De var sjelden renspikkede homoseksuelle, bare ute etter en ekstrainntekt.
Tyskland rammet av depresjonen
Arbeidsledigheten var stor i Tyskland på begynnelsen av 1930-tallet. I likhet med resten av den vestlige verden hadde landet blitt rammet av den store depresjonen etter børskrakket i USA i 1929. I tillegg segnet Tyskland under byrden av de store krigserstatningene som landet var nødt til å betale til seiersmaktene fra første verdenskrig. Over seks millioner tyskere ble arbeidsløse da firma etter firma gikk over ende på grunn av den økonomiske krisen.
Depresjonen satte også det demokratiske styret på store prøver. Det var vanskelig å danne handlekraftige regjeringer, noe som økte mistilliten til de etablerte partiene samtidig som stadig flere satte sitt håp til partier på ytterste fløy. Kommunistpartiet økte sin medlemsmasse, slik nazistene også gjorde.
Kommunistene utpekte kapitalismen som opphavet til alle problemene i Tyskland og holdt fram det kjapt industrialiserte Sovjetunionen som et forbilde. Nazistene skyldte i stedet på vestmaktene og «verdensjødedommen og lovet at lederen deres, Adolf Hitler, kunne garantere det tyske folket en bedre fremtid.
Sally Bowles i "Farvel til Berlin"
For Christopher Isherwood ble det korte kjærlighetsforholdet med Buby fulgt av mer lidenskapelige forhold.
Det var imidlertid ikke først og fremst disse forholdene Christopher Isherwood senere fortalte om i sin mest kjente roman, Goodbye to Berlin.
Romanskikkelsen Sally Bowles arbeider på nattklubb i Berlin hvor nazipartiet blir stadig mektigere. I Cabaret spilles Bowles av Liza Minnelli.
Romanens hovedperson er i stedet den karismatiske nattklubbsangeren Sally Bowles. I virkeligheten het Bowles Jean Ross og bodde bare noen måneder i det samme huset som Christopher Isherwood før hun flyttet videre. Det var imidlertid nok til at hun ble modell for forfatterens romanhelt, som senere ble levendegjort av Liza Minnelli i den svært Oscar-belønte filmen Cabaret fra 1972. Bokstavelige beskrivelser av homoseksualitet hadde knapt kunnet publiseres i 1932. I romanen Goodbye to Berlin beskriver Isherwood i stedet forskjellige episoder som oppstår omkring Sally Bowles for å fortelle om hendelser som han har vært med på sammen med sine kjærester. Et eksempel er forfatterens reise til øya Rügen sammen med to andre menn.
I filmen Cabaret blir den samme hendelsen til et trekantdrama mellom Sally og to menn, som hun drar av gårde med til en herregård.
Kabareter var nålestikk mot nazismen
Selve kabaretgenren var som i filmen, en folkelig underholdning som blandet høyt og lavt, men budskapet var ofte ytterst politisk. Mange av artistene var kritiske til nazismen og uttrykte sine synspunkter i satiriske opptrinn.
Da Adolf Hitler grep makten i 1933, valgte Isherwood å forlate Tyskland.
Isherwood forlot Berlin
Christopher Isherwood hadde to lengre forhold i Berlin, først med Otto Nowak som er med i Goodbye to Berlin, og senere med sin store kjærlighet – Heinz Neddermeyer. Sammen med ham forlot Isherwood Berlin rett etter Hitlers maktovertagelse i april 1933. Deretter flakket de rundt i forskjellige europeiske byer for at Heinz skulle slippe å gjøre militærtjeneste i Nazi-Tyskland. Til slutt ble han utvist fra Luxembourg til hjemlandet hvor han ble arrestert og dømt både for sin homoseksualitet og for å ha unnveket innkall-ingen. Etter ett års straffarbeid måtte han tjenestegjøre ytterligere to år i hæren.
I 1938 ble Heinz løslatt på prøve og skyndte seg da å gifte seg med en kvinne for ikke å lide samme skjebne som de mange homoseksuelle som ble sendt til dødsleirene.
Institutt for seksuell vitenskap
Da Christopher Isherwood måtte skilles fra Heinz, flyttet han via England til USA hvor han fortsatte sin karriere som forfatter. Han og Heinz fortsatte imidlertid å ha brevkontakt. Under en del av tiden i Berlin hadde Christopher Isherwood bodd i det samme huset som Institutt for seksuell vitenskap, som ble stiftet av Magnus Hirschfeldt i 1919 for å undersøke forskjellige former for seksuelle avvik. Her var det også et museum som fortalte om forskjellige normbrytere. Blant dem hadde overklassegutten Christopher Isherwood følt seg hjemme. Det var deres liv han skildret i Goodbye to Berlin.
I forbindelse med Hitlers maktovertagelse i 1933 endret situasjonen seg drastisk for dem som levde på kant med det borgerlige samfunnet. Kommunister, jøder og homoseksuelle ble utsatt for forfølgelse, måtte dra i landflyktighet eller ble satt i konsentrasjonsleirer. Kabareter og andre forlystelsessteder ble utsatt for razziaer og måtte stenge.
Magnus Hirschfeldts institutt ble stormet og dets bøker ble brent på bålet utenfor Operahuset. Hirschfeldt selv unnslapp angrepet fordi han befant seg i Frankrike.