Sannheten bak "Cabaret"
«Livet er en kabaret”, synger hovedpersonen Sally Bowles i musikalen Cabaret, som handler om Berlins uteliv i begynnelsen av 1930-tallet. Et miljø som snart skulle bli knust av nazistenes støveltramp.

Filmversjonen av Cabaret ble en suksess i 1972.
Det er tidlig i 1929 da den 24 år gamle Christopher Isherwood står av toget i Berlin. Han har forlatt sine medisinstudier og sin alenemor. To år tidligere har han debutert med romanen All the Conspirators, og nå er han i Berlin for å fortsette å skrive, sier han, men sannheten er en annen.
I de årene han studerte ved universitetet i Oxford, og også tidligere, har han hatt en lidenskap han ikke har kunnet snakke om, knapt nok leve ut i det stille. Det konservative England hadde den gang ikke plass for menn som blir tiltrukket av andre menn, annet enn i en fengselscelle.
Isherwood og Auden i Berlin
Vel fremme i Berlin følte den unge engelskmannen at han kunne puste lettere i byens dekadente atmosfære. Her var vennen og dikteren W H Auden, som allerede hadde vært i Berlin en stund, og som lovet å introdusere overklasseynglingen Christopher for de blonde, tyske arbeidermennene han lengtet etter.
Auden holdt sitt løfte og tok med Christopher Isherwood til The Cosy Corner, en homofil bar som lå bortgjemt i en kjeller på Zossenerstrasse 7. I dette miljøet, med fotografier av boksere og sykkelryttere på veggene og unge arbeidere med halvfulle ølglass ved bordene, traff han tsjekkeren Buby. De to tilbrakte nå flere netter og dager sammen i engelskmannens losji.
Men Christopher Isherwood ble ofte sittende og ventet på at Buby skulle dukke opp. Når han så endelig gjorde det, brøt det ut språkforvirrede sjalusitretter mellom de to.