Tarotkort blir i dag forbundet med spåmenn og krystallkuler, men kortene ble opprinnelig brukt til tarocchi – et kortspill som minner om bridge.
Hvert sett inneholdt 78 kort, hvorav 22 kort var trumfer og hadde fantasifulle navn som Døden, Magikeren, De elskende og Den hengte mann.
Navnene er trolig inspirert av figurene i teateropptogene, som var uhyre populære i renessansens italienske byer, hvor tarotkortene ble oppfunnet på 1400-tallet. Her var kortene spesielt populære blant rikmannsfamilier, som fikk laget kostbare, håndmalte spillsett.
Trumfkortene i tarot har fantasifulle navn som bl.a. Solen.
De eldste bevarte tarotkortene stammer fra rundt 1430 og tilhørte Visconti-familien, som styrte Milano.
Omtrent tre århundrer senere begynte tarotkort å vekke interesse hos folk med en forkjærlighet for det okkulte. Blant dem var den tidligere franske presten Antoine Court, som i 1781 ga ut en bok der han argumenterte for at tarotkortene stammet fra det gamle Egypt og inneholdt hemmelighetene til de egyptiske prestene.
VIDEO – Tarotkortenes okkulte islett:
Kortene kunne derfor brukes til å spå og oppnå en høyere innsikt.
Noen år senere bygde franske Jean-Baptiste Alliette videre på denne teorien og la til elementer av bl.a. astrologi og gammelgresk filosofi. Alliette ga ut en bok i 1790 der han beskrev betydningen av hvert eneste tarotkort – og banet dermed vei for fremtidens spåkoner.