En tidlig novembermorgen i 1810 banker det på døren hos enkefru Tottenham i den vesle londongaten Berners Street.
Utenfor står en mann som insisterer på å levere kulllasset som «fruen har bestilt». Mens hun gnir søvnen ut av øynene, bedyrer fru Tottenham at det må være en misforståelse, og kulleverandøren må gjøre vendereis.
En halv time senere banker det igjen på døren til huset i Berners Street. Ved kjøkkendøren står den første av femti bakermestere.
Han bærer på en stor bryllupskake, og i løpet av de neste timene ankommer hele 49 bryllupskaker til.
Samtidig begynner bakermestere fra fjern og nær å dukke opp med de første av 2500 terter til den stadig mer vantro fru Tottenham. Og snart er gaten full av skorsteinsfeiere, fiskehandlere med fersk fisk og en gjeng vognmenn som skal levere tolv pianoer.
Fru Tottenham er et eneste stort spørsmålstegn.
Etter hvert som leverandørene baner seg vei nedover Berners Street, fylles gaten opp.
I begynnelsen forsøker ølkusker å få frem varene sine sammen med blomsterhandlere med favnen full av blomster.
Potethandlere stabler sekkevis av poteter foran huset – før de stiller seg opp i køen av handelsfolk foran fru Tottenhams dør.
Akkurat idet den stadig voksende flokken av måpende tilskuere tror at gaten er så full som den kan bli, dukker det opp et merkelig skue. Seks bredskuldrede flyttemenn slepende på et flygel – og i hælene på dem en begravelsesagent som sier at de har kommet for å avlevere en kiste.
Hooks spøk var vidtfavnende
Theodore Edward Hook hadde mobilisert hele London, slik at han kunne lure den intetanende kvinnen. Fru Tottenham fikk blant annet besøk av:
12 skorsteinsfeiere
Kusker med kullass
Hundrevis av bakere med bryllupskaker og 2500 terter
40 fiskere med hummer og torskehoder
Tjue advokater
Prester til den døende fruen
Begravelsesagenter
Støvelmakere
Et ukjent antall leger
Et dusin piano og seks sterke menn bærende på et flygel
*- Krigsministeren, erkebiskopen og Londons borgermester
Fru Tottenham er et eneste stort spørsmålstegn, og slutter snart å reagere når det banker på døren.
Men det hindrer ikke en horde arbeidssøkende tjenestepiker, parykkmakere, støvelmakere, slaktere, skreddere, advokater, apotekere og kusker i å beleire den eldre damens kjøkkendør.
Borgermesteren kommer
I løpet av noen timer sprer kaoset seg til hovedgaten Oxford Street. Snart er også den fylt med varer og mennesker.
Alle med et ærend hos fru Tottenham. Trafikken er kaotisk, vogner velter, og det bryter ut krangler og slåsskamper.
Politiet er ute av stand til å kontrollere den formålsløse karavanen som strømmer mot Berners Street. Utover formiddagen blir folkevandringen mer fornem.
Joshua Smith, Londons borgermester, innfinner seg etter å ha fått beskjed om «å avlegge en visitt hos en dødssyk embetsmann som ønsker å overbringe ham en rystende tilståelse».
Også øverstkommanderende for den britiske hæren, hertugen av York, tar turen innom Berners Street.
Tilsynelatende for å besøke «en offiser av høy rang som ligger på dødsleiet».
Mens borgermesteren og hertugens besøk har et formål, er det ingen som vet hvorfor erkebiskopen av Canterbury plutselig dukker opp.
Sjefen for den engelske sentralbanken og styreformannen for Det britiske ostindiske kompani kan heller ikke forklare hva de skal i Berners Street denne novemberdagen.
Den eneste som vet det med sikkerhet, befinner seg bak gardinene i en leilighet i nærheten. Sammen med en venn står han og observerer det makeløse opptrinnet.
Mannen bak gardinen, og hjernen bak en av 1800-tallets groveste fantestreker, er den 22 år gamle skuespillforfatteren Theodore Edward Hook.
Til tross for en viss suksess som dramatiker er Hook mest kjent i London som en spøkefugl. Spesialiteten hans er å bedra folkemengder.
Veddemål
Fru Tottenhams mareritt begynte seks uker tidligere, da Hook tilfeldigvis spaserte forbi huset hennes sammen med vennen Sam Beazeley.
På spøk veddet de to vennene en guinea om at Hook kunne forvandle det beskjedne huset i Berners Street til Londons travleste og mest besøkte adresse.
I løpet av de neste ukene skrev Hook 4000 brev til alt som kunne krype og gå av næringsdrivende i London.
I fru Tottenhams navn ba han om å få tusenvis av varer levert 10. november om formiddagen til nr. 54 i Berners Street.
For å få gleden av å overvære opptrinnet, leide Theodore Hook seg et rom med god utsikt til fru Tottenhams hus. Her benket han seg sammen med Sam Beazeley for å betrakte resultatet av den omfattende brevskrivingen.
Hook fikk to års fengsel
Først da dagen begynner å gå mot slutten, forsvinner de siste handelsfolkene endelig fra Berners Street.
Theodore Hook innkasserer gevinsten, og trekker seg de neste månedene tilbake til landlige omgivelser, til den verste stormen har lagt seg.
Først mange år senere tilstår han, men Hook blir aldri straffet for å ha lurt tusenvis av mennesker.
Horace Cole var på begynnelsen av 1900-tallet en av verdens helt store spøkefugler.
Hooks arvtaker lurte den britiske marinen
Horace Cole var 1900-tallets store spøkefugl. Han «stjal» blant annet et marinefartøy.
Få spøkefugler kan konkurrere med Theodore Hook, men den britiske forfatteren Horace Cole (1881-1936) var ikke langt unna.
I 1910 ga han seg ut for å være keiseren av Etiopia, og fikk en høytidelig mottagelse og omvisning på krigsskipet HMS Dreadnought.
Spøken ble kjent som bunga bunga-affæren – oppkalt etter tullespråket som den svartfargede Cole og vennene brukte.
Ved en annen anledning ga han alle sine skallede venner teaterbilletter. Setene var nøye utvalgt slik at de blanke issene til sammen utgjorde et obskønt ord når de ble sett fra balkongen.
På sin egen bryllupsreise til Venezia hadde Cole med seg hestepærer som han la fra seg på Markusplassen. Siden nøt han synet av tilskuerne som undret seg over hestemøkk på et sted som bare kunne besøkes med gondol.
Resten av livet fortsetter forfatteren med å drive gjøn med sine landsmenn.
I 1813 overbeviser han for eksempel den britiske kronprins Georg til å utnevne ham til regnskapsfører på øya Mauritius i Det indiske hav.
Her lever Hook i sus og dus, helt til han i 1817 blir stilt til ansvar for et underskudd på 12 000 pund. Da han ikke engang forsøker å betale tilbake beløpet, blir han dømt til to år i gjeldsfengsel.
Fengselsoppholdet sliter så hardt på Theodore Hook at han sliter med dårlig helse helt frem til sin død i 1841.