I 1911 fikk en lokal Ford-forhandler i Topeka i USA en vill idé. For å øke salget arrangerte han polokamp med biler i stedet for hester.
Eneste krav til utstyr var en bil, en kølle og total dødsforakt.
Den første offisielle auto-polo-kampen ble avholdt året etter med fire biler, åtte spillere og 5000 elleville tilskuere.
Sporten ble en umiddelbar suksess, og snart braket polo-biler og -spillere sammen i New York, Chicago og andre amerikanske byer. Ingen brukte bilbelter, så spillerne fløy ut av bilene også ved mindre sammenstøt.
Kampene kostet derfor – i tillegg til haugevis av skader – flere menneskeliv.
Det bekymret imidlertid ikke så mye som de dyre skadene på bilene, som måtte til reparasjon hele tiden.
Sporten bredte seg også utenfor USA, men ble stoppet av 1. verdenskrig i 1914.
I USA fortsatte auto-polo helt inn på 1920-tallet.
