Håndballens historie: fra skolegård til verdensscene

De første tegnene på et spill som har fellestrekk med håndball finner vi blant antikkens grekere.

Grekerne praktiserte et spill som gikk ut på å slå en ball mot en vegg så mange ganger som mulig uten at den traff bakken.

Tettere på det moderne håndballspillet var spillet phaininda, beskrevet i et skuespill av den greske komedieforfatteren Antiphanes (408 - 334 f.Kr.):

"Når han mottok ballen, likte han å gi den til den ene spilleren mens han unngikk den andre; han slo den bort fra den ene og oppmuntret den andre med høye rop ... En lang pasning, utenfor hans rekkevidde, over hodet hans, en kort pasning".

Beskrivelsen er fra et manuskript som bare er bevart som et fragment. Sekvensen i ballspillet minner imidlertid tydelig om håndballspill med pasninger og finter, slik vi kjenner det fra moderne håndball.

Etter antikken avtok lagspillets popularitet. Da verden igjen fikk se et lagspill som kunne kalles håndball, var det på danske fotballbaner.

Det var to danske gymnastikklærere og offiserer som uavhengig av hverandre - og omtrent samtidig - oppfant håndballspillet. Begge lærerne kom på spillet rundt år 1900.

Mens den ene, løytnant Rasmus Nicolaj Ernst, underviste på Nyborgs Borger- og Kommuneskole, var kaptein Holger Nielsen lærer på Ordrup Latin- og Realskole.

Holger var ikke bare offiser og lærer, men også en ivrig idrettsmann. I 1896 deltok han i de første moderne olympiske leker i Athen, der han vant tre medaljer i skyting og fekting.

I tillegg til å være den første som skrev ned et offisielt regelverk for håndball, var Holger Nielsen også en pioner innen førstehjelp.

Han har gitt navn til en unik førstehjelpsmetode. Holger Nielsen-metoden går ut på å legge den "skinndøde" personen på magen og deretter trekke vedkommende opp i armene i en gjentagende bevegelse - som en menneskelig blåsebelg.

Metoden brukes imidlertid ikke lenger og anbefales ikke av eksperter.

Første gang sporten ble presentert for et større publikum var under et idrettsarrangement på Ordrup Cykelbane utenfor København i 1903.

Fremvisningen førte til en viss interesse, og fire år senere, i 1907, ble en av de første håndballkampene spilt mellom de to oppfinnernes lag: Løytnant R.N. Ernsts lag fra Helsingør og kaptein Holger Nielsens tropper fra Ordrup.

Resultatet ble et sviende nederlag for Nordsjælland, som ble utradert med stillingen 21-0.

Det var først da sporten ble populær i idrettshallene på kasernene at håndballen for alvor begynte å flytte innendørs. Før det hadde sporten blitt spilt på fotballbaner eller der det var plass på enger og brakklagte jorder.

Selve håndballen var ikke oppfunnet ennå, så de første tiårene måtte spillerne kaste rundt på den mer uhåndterlige fotballen.

Det var heller ingen regler mot å bevege seg med ballen, og spillerne kunne til og med løpe den i mål - ikke ulikt en touchdown i amerikansk fotball. På den annen side kunne forsvarsspillerne ta tak i angriperen og slå ballen ut av hendene på ham.

Det var først da håndballen flyttet innendørs at sporten fikk et sett med regler som ligner på det vi kjenner i dag.

De første årene fantes det flere ulike versjoner av håndball. Blant utendørsversjonene var en versjon der hvert lag stilte med 11 mann.

Mens 7-mannsspillet var mest populært i Skandinavia, så tyskerne 11-mannsspillet som et germansk alternativ til den engelske fotballen, og spesielt i nazitiden nøt sporten stor popularitet.

Under OL i Berlin i 1936 ble det for første gang spilt håndball i 11-manns utendørsformat. Blant de seks deltakende lagene tok tyskerne selv hjem gullmedaljen. Finalen mot Østerrike ble spilt foran over 100 000 tilskuere på Olympiastadion, som fortsatt er det største håndballpublikummet i historien.

VIDEO: Klipp fra OL-kampen mellom Tyskland og Østerrike i 1936

To år senere ble det første verdensmesterskapet for herrer også arrangert i Nazi-Tyskland. Bare fire lag deltok - Tyskland, Østerrike, Sverige og Danmark.

Vertene gikk seirende ut av turneringen, som ble spilt i et gruppespill-format. Østerrike vant sølv og Sverige bronse.

Etter det første verdensmesterskapet for herrer i 1938 skulle det gå 16 år før turneringen ble arrangert igjen. Denne gangen var det i Sverige, der vertene tok gullet etter en 17-14-seier over Tyskland i finalen.

Siden den gang har det jevnlig blitt arrangert verdensmesterskap for både damer og herrer. På herresiden har svenskene og franskmennene vært de mest suksessrike med 12 medaljer hver, men franskmennene har 6 gullmedaljer mot Sveriges 4.

Mest bemerkelsesverdig er kanskje den store rumenske suksessen. På 1960- og 1970-tallet vant laget 4 verdensmesterskap og totalt 6 medaljer.

På kvinnesiden ligger imidlertid nordmennene klart i toppen med 11 medaljer, hvorav 4 er gull, mens dels Russland dels Sovjetunionen følger på de neste plassene med henholdsvis 5 og 6 medaljer.

Sammenlagt vil imidlertid de to versjonene av Russland ta førsteplassen på grunn av en overvekt av gullmedaljer.

I løpet av 1980-tallet ble håndballen stadig mer global, og deltakere fra Afrika, Sør-Amerika og Asia begynte å spille en større rolle i de store turneringene.

Den til da største VM-turneringen ble arrangert på Island i 1995. Med sine 250 000 innbyggere var den atlantiske øya det desidert minste deltakerlandet som noensinne hadde vært vertskap for håndballhistoriens største lagoppstilling. Hele 24 lag var representert ved åpningen 7. mai 1995.

88 kamper skulle spilles, og arrangementet ble sendt over hele verden, noe som var en betydelig utgift for den lille nasjonen. For å redusere kostnadene ble de vanlige fridagene mellom kampene avlyst, slik at hele turneringen ble spilt på bare 14 dager.

141,2 km/t

avfyrte RN Löwen-spilleren Tim Kneule ballen med i en kamp mot Goppingen i 2021, hvilket gjør det til det hardest dokumenterte kastet i profesjonell håndball.

86-2

ble resultatet av en vennskapskamp mellom Sovjetunionen og Afghanistan avholdt i 1981. Kampen ble spilt i Ungarn og er fortsatt den største landskampseieren i historien.

191 cm

var gjennomsnittshøyden for de mannlige håndballspillerne under OL i Rio de Janeiro i 2016. For kvinnene var tallet 176 cm.

1879

mål rakk Guðjón Valur Sigurðsson å score for Island før han la håndballskoene på hylla i 1920. Dermed er han den spilleren som har scoret flest mål for noe landslag.